De unge spør . . .

Hvordan kan jeg slutte å leve et dobbeltliv?

«Jeg brydde meg ikke om noe av det foreldrene mine sa,» innrømmer Mona.a «Jeg var opprørsk og begynte å lyve for dem. Jeg sa at jeg skulle kikke i butikker, mens jeg i virkeligheten skulle treffe en gutt.»

MONA levde et dobbeltliv, og snart ignorerte hun ikke bare foreldrene, men også sin samvittighet, som var oppøvd i samsvar med Bibelen. Hun hadde i all hemmelighet seksuell omgang med kjæresten sin. Mona forteller: «Jeg prøvde å glemme Jehova fullstendig.» Ikke desto mindre ble hun snart tvunget til å innse hvor sant det er at «hva et menneske enn sår, det skal han også høste». (Galaterne 6: 7) Hun ble nemlig gravid. «Jeg elsker barnet mitt av hele mitt hjerte,» sier hun, «men ingen bør gå igjennom dette ugift og alene.»

Er du på en eller annen måte blitt fanget i en dobbelttilværelse — slik at du skjuler hvordan du egentlig er, for dine foreldre og dine medkristne? Kanskje du bare er sammen med noen skolekamerater som du vet at foreldrene dine ikke ville like. Eller kanskje du har rotet deg opp i alvorligere ting, for eksempel røyking, drikking eller sex før ekteskapet. Uansett er det akkurat som i Monas tilfelle bare et spørsmål om tid før det får alvorlige følger.b

Det er likevel enkelte unge som ikke på noen måte lar denne kjensgjerningen avskrekke dem fra å være opprørske. De er som den mannen som ser på seg selv i speilet og «straks [glemmer] hva slags menneske han er». (Jakob 1: 23, 24) Vi håper at du ikke er slik. Kanskje du allerede har begynt å ransake deg selv — og ikke liker det du har oppdaget. Du ønsker kanskje å forandre deg. Ja, du innser at det er nødvendig at du forandrer deg. Spørsmålet er da: Hvordan kan du rette på forholdene?

Anger — det første skritt

Først må du virkelig bestemme deg for å forandre deg. Apostlenes gjerninger 3: 19 oppfordrer: «Vis derfor anger og vend om, for å få deres synder strøket ut, så tider med ny styrke kan komme fra Jehovas person.» Anger er imidlertid ikke bare noe forstandsmessig. Å angre betyr å «føle sorg eller bedrøvelse for noe en har gjort». Bibelskribenten Jakob formaner: «Føl elendighet og sørg og gråt. La deres latter bli forvandlet til sorg og deres glede til nedslåtthet. Ydmyk dere for Jehovas øyne.» (Jakob 4: 9, 10) Hvordan kan du føle deg ille til mote på grunn av noe som du har likt helt fram til nå? Tenk på hvor galt det er, og tenk på hvordan du har såret Gud. Tenk også på hvilke problemer det du har gjort i det skjulte, har skapt for deg, og alle løgnene du har kommet med for å holde det skjult. Minn deg selv om at Gud avskyr bedragere! (Salme 5: 7, NW) Hvis du mediterer over disse kjensgjerningene, kan det hjelpe deg til å avvise en gal handlemåte både forstandsmessig og følelsesmessig.

Det er ikke nok bare å være lei seg for det en gjør. En ungdom som heter Robert, begynte å bruke narkotika i hemmelighet, og han innrømmer: «Jeg følte meg elendig. Jeg visste hva som var rett, og hva som var galt. Likevel fortsatte jeg å leve et dobbeltliv.» Det er derfor nødvendig å ta mot til seg og gå til handling! I 2. Krønikebok 7: 14 sier Gud at hvis syndere ’ydmyker seg og ber, søker ham og vender om fra sin onde ferd, så vil han høre i himmelen og tilgi deres synder’.

Det å søke Gud innebærer at du nærmer deg ham i bønn, bekjenner det gale du har gjort, og ber om tilgivelse. Det er kanskje ikke så lett å gjøre det, men du vil uten tvil føle deg svært lettet etter at du har gjort det. Salmisten sa: «Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. For din hånd lå tungt på meg dag og natt. . . . Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld.» — Salme 32: 3—5.

Snakk med foreldrene dine

Noen andre må få vite om problemene dine. Men hvem? En tenåring som heter Bjørn, forteller: «En av de største tabbene jeg gjorde, var å gå til de såkalte vennene mine med problemene i stedet for å gå til min kristne mor. Men jeg var redd for hvordan hun ville reagere hvis jeg snakket med henne. Derfor gikk jeg til vennene mine, men de bare ledet meg lenger og lenger bort fra sannheten.» Du må ikke gjøre den samme feilen. I stedet bør du åpne deg for dine gudfryktige foreldre. (Jevnfør Ordspråkene 23: 26.) De har rett til å få vite hva du har gjort. Kapittel 2 i boken De unge spør — tilfredsstillende svar inneholder en rekke forslag til hvordan du kan snakke med foreldrene dine om slike ting.c

De vil naturligvis ikke bli særlig begeistret for å få vite at du har løyet for dem. Men foreldre er glad i barna sine uansett. Skribenten Clayton Barbeau sier: «De vil ikke slå hånden av deg selv om du har gjort noe galt eller rotet deg opp i problemer. Det har hendt at ungdommer er blitt gravide, har fått kjønnssykdommer, har misbrukt alkohol eller narkotika eller har rotet seg opp i andre problemer, og at de har regnet med at foreldrene skulle reagere med forferdelse og avsky, sprenge huset eller flytte fra byen. Men når de forteller foreldrene hva som har skjedd, viser det seg at de gir dem en klem eller legger armen rundt dem og sier: ’Nå sitter du virkelig fint i det, men vi får se hva vi kan gjøre for å hjelpe deg.’» Ja, når det første sjokket og sinnet gir seg, prøver de fleste å hjelpe barna sine. Dette er enda mer tilfellet når foreldrene er gudfryktige kristne. De bør først og fremst ønske å ordne opp i problemene, ikke å gjøre deg skamfull eller såre deg. (Jevnfør Jesaja 1: 18.) De vil kanskje også ordne det slik at du kan få snakke med noen av de eldste i menigheten. — Jakob 5: 14, 15.

Du må imidlertid regne med å få en eller annen form for velfortjent straff av foreldrene dine eller kanskje bli pålagt enkelte restriksjoner. Men det vil hjelpe deg til å unngå å falle tilbake til gamle synder. Dessuten kan det godt hende at du forandrer din oppfatning av far og mor når du har snakket ut med dem og opplevd hvilken kjærlig omsorg de har for deg. Tidligere har du sannsynligvis ergret deg over reglene og restriksjonene deres. En jente som heter Pia innrømmer imidlertid: «Det er ikke lett å godta foreldres råd og veiledning. Men jeg skjønner nå at det er til varig glede og gagn for barna.»

Få deg andre venner

En ungdom lever sjelden et dobbeltliv alene. Du har kanskje til og med vært sammen med en hel gjeng med jevnaldrende som har oppfordret deg til å være opprørsk. Hvis du skal kunne unngå å fortsette å leve et dobbeltliv, må du få deg andre venner. Salmisten sa: «Jeg har ikke sittet sammen med løgnaktige menn; og jeg kommer ikke sammen med dem som legger skjul på hva de er.» (Salme 26: 4, NW) Det er ikke lett å avslutte gamle vennskap. Du må kanskje be slik som salmisten: «Fri meg, Gud, fra mennesker som farer med svik og ondskap!» (Salme 43: 1) Du må også handle i samsvar med denne bønnen ved å si til de gamle vennene dine at du har forandret deg og er fast bestemt på å gjøre det som er rett. Vær ikke en som følger Jesus i det skjulte, men fortell andre om det du tror på. (Jevnfør Johannes 19: 38.) Dårlige venner vil vanligvis snart se seg om etter andre å være sammen med.

Deretter bør du erstatte de dårlige vennene dine med gode venner. Er det få unge som er gudfryktige? Tenk på profeten Jeremia, som sa: «Aldri satt jeg og moret meg i lag med lystige menn. Ensom satt jeg, grepet av din hånd.» (Jeremia 15: 17) Det vil være bedre for deg å være alene enn å være sammen med unge som vil bryte deg ned i åndelig henseende. Men som oftest er det mulig å finne virkelige venner dersom du anstrenger deg. Trine begynte for eksempel å være sammen med en kusine av seg som var heltidsforkynner. «Vi ble svært nære venner,» forteller Trine. «De dagene jeg ikke var på skolen, ble jeg med henne ut i forkynnelsesarbeidet. Det hjalp meg til å gjøre forandringer i livet mitt.»

Men en tysk ungdom sier at «en god samvittighet som er et resultat av et nært forhold til Jehova Gud, er den beste beskyttelsen». En ung jente som levde et dobbeltliv, innrømmer: «Jeg hadde aldri utviklet et nært forhold til min Far, Jehova.» Ved hjelp av bønn og et personlig studium begynte hun å forandre seg. «Nå står jeg i et forhold til Jehova som ingen kan ta fra meg,» sier hun stolt. Du kan også glede deg over et slikt nært vennskap med Jehova. Han vil lede og hjelpe deg selv om du synes det er vanskelig å forandre din gamle levemåte. Salme 37: 24 sier følgende om en trofast tjener for Gud: «Om han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.» Ja, med Jehovas hjelp kan du slutte å leve et dobbeltliv.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 19]

«Jeg prøvde å glemme Jehova fullstendig»

[Uthevet tekst på side 19]

Du må virkelig bestemme deg for å forandre deg

[Bilde på side 20]

Forklar de gamle vennene dine at du har forandret deg og ikke lenger vil være med på å gjøre gale ting