Walsingham — Englands omstridte valfartssted

AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I STORBRITANNIA

WALSINGHAM, en pittoresk landsby i Norfolk i England, tar hvert år imot opptil 100 000 pilegrimer som valfarter til de to helligdommene som er viet til Vår frue av Walsingham. Den ene tilhører katolikkene, og den andre tilhører den anglikanske kirke. Dette har ført til en kontroversiell situasjon.

«Den nasjonale valfarten til Walsingham har vært en vond opplevelse i de senere år,» skrev en geistlig i den anglikanske kirke i Church Times. «Pilegrimsfølget . . . blir møtt med høylytte og sinte rop fra . . . en stadig større og bedre organisert skare av protesterende mennesker.»

Hvorfor denne protesten? «Det som blir praktisert her i kristendommens navn, er ikke annet enn hedenskap,» erklærer de som protesterer mot den anglikanske kirkes helligdom, «en grov hån mot Sannheten, en styggedom i Guds øyne og en skammelig krenkelse av vår protestantiske arv.»

Det er sjelden at religion gjør folk så opprørt i England. Hva er det i Walsingham som vekker slike sterke følelser? Et tilbakeblikk på helligdommenes historie vil hjelpe deg til å forstå det.

Protestantisk kontra katolsk

Før reformasjonen, som fant sted på 1500-tallet, var England et romersk-katolsk land og kunne skilte med mange helligdommer. En av de eldste befant seg i Walsingham og var landets fremste helligdom for jomfru Maria. Det begynte i 1061, da godsherrens hustru fikk bygd et hus i landsbyen. Ifølge legenden ble det gitt detaljerte opplysninger om hvordan huset skulle oppføres, i et syn, og det het seg at det var en etterligning av det huset i Nasaret hvor Maria, Jesu mor, hadde bodd. I middelalderen fikk denne Maria-helligdommen internasjonal betydning og popularitet.

Både konger og vanlige borgere strømmet til Walsingham. Hva var det som trakk dem? Det var den statuen i tre som forestilte Maria med Jesusbarnet på fanget, foruten de gode mulighetene for å kjøpe avlatsbrev og relikvier. Dessuten ble det sagt at sykdommer var blitt helbredet der. Pilegrimene kunne også få se «Walsingham-underet», en liten flaske som etter sigende inneholdt noen få størknede dråper av Marias morsmelk. Noen besøkende var overbevist om at innholdet bare var kritt eller blyhvitt, og også den kjente teologen Erasmus betvilte relikviens ekthet. Noen syntes innholdet så ut som pulverisert kritt som var blandet med litt eggehvite.

Hvorfor valfartet den framstående og reformvennlige Erasmus til Walsingham? Trolig for å oppfylle et løfte. Selv om han gav en detaljert beskrivelse av helligdommen, «var hans satire over hele opplegget usedvanlig sarkastisk,» sier The Catholic Encyclopedia. Erasmus skrev «i et satirisk og vantro lune,» forklarer historieskriveren Frederic Seebohm og tilføyer at det ikke finnes noe bevis for «at han selv tilbad Jomfruen eller trodde at valfarten til hennes helligdom hadde noen virkning».

Den nyopprettede anglikanske kirke detroniserte den romersk-katolske religion under reformasjonen. I 1538 ble helligdommen til «Walsingham-heksen», som hun var blitt kjent som, ødelagt etter ordre fra kong Henrik VIII, den anglikanske kirkes overhode, og tomten ble solgt. Statuen, et forhatt symbol på avgudsdyrkelse, ble fraktet 16 mil unna, til Chelsea i London, og der ble den brent offentlig.

Protestantene tar etter katolikkene

I begynnelsen av vårt århundre brakte imidlertid den anglikanske kirke nytt liv i Vår frue av Walsingham — som en protestantisk helligdom! I 1921 ble en utskåren kopi av den opprinnelige statuen plassert i sognekirken i Walsingham, og de første pilegrimene i nyere tid kom året etter. Etter hvert har helligdommen vokst i popularitet, men det har også enkelte kirkegjengeres vrede. I mai hvert år, når statuen blir båret gjennom gatene i et halvtimes opptog, protesterer de heftig mot avgudsdyrkelsen.

I 1934 opprettet katolikkene sin nasjonalhelligdom for Vår frue i Walsingham. Denne helligdommen inneholder også en kopi av den opprinnelige mor-og-barn-statuen og befinner seg i det gamle kapellet hvor pilegrimene pleide å ta av seg skoene for å gå barbent til den opprinnelige helligdommen i landsbyen. Det er interessant å merke seg at protestene bare gjelder den anglikanske kirkes helligdom. Innvendingene går ut på at helligdommen fremmer mariadyrkelse og avviser kirkens protestantiske arv.

Men er det også en annen grunn til den glødende motstanden? Det er mange som mener det. «Protestene er blitt stadig mer ’homofobiske’ i det siste,» sier avisen The Independent, og de er «særlig rettet mot det homoseksuelle element». Det siktes til en gruppe menn i den anglikanske kirke, hovedsakelig geistlige, som i de senere år har gjort Walsingham til sitt årlige samlingssted. Hvorfor kommer de? En fast pilegrim sa: «Dette er ikke akkurat den mest heteroseksuelle begivenheten i verden.»

Det sier seg selv at en slik begivenhet, som er nøye knyttet til avgudsdyrkelse og nå også har fått homoseksuelle overtoner, er noe som de sanne kristne må holde seg unna. — 1. Korinter 6: 9; 10: 14; 1. Johannes 5: 21.