Hva året 1914 virkelig innebar

PÅ SIDE 4 heter det at dette bladet «bygger opp tilliten til Skaperens løfter om å innføre en trygg, ny verden før den generasjon som var vitne til det som skjedde i 1914, dør ut».

Mange av våre lesere synes antagelig at denne uttalelsen er overraskende. Men så langt tilbake som i desember 1879 — 35 år før 1914 — kom den engelske utgaven av bladet Vakttårnet (som da het Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence) med bibelske beviser for at 1914 ville bli et betydningsfullt år. Allerede før den tiden — på midten av 1800-tallet — hadde andre bibelstudenter antydet at 1914 kanskje var et år som Bibelens profetier pekte fram mot.a

En profeti er blitt definert som historie skrevet på forhånd. Dette trekket ved Bibelen vitner om dens guddommelige opprinnelse. I tillegg til at Bibelen forteller oss om framtidige begivenheter, oppgir den i noen tilfelle hvor lang tid det vil ta før de inntreffer. Disse spesielle profetiene kunne gjelde hendelser som skulle inntreffe etter noen dager, etter flere år eller etter flere århundrer.

Daniel, som forutsa tiden for Messias’ første komme, åpenbarte også når Messias igjen skulle bli nærværende, i det som kalles «endetiden». (Daniel 8: 17, 19; 9: 24—27) Denne bibelske profetien spenner over en lang tidsperiode — ikke bare over noen hundre år, men over mer enn 2000 år — 2520 år. I Lukas 21: 24 kaller Jesus denne perioden for «nasjonenes fastsatte tider».b

1914 innleder en tid med stor nød

Oppfyllelsen av bibelske profetier viser at vi har levd i endens tid siden 1914. Jesus omtalte det som skjedde på den tiden, som «en begynnelse til veer». (Matteus 24: 8) I Åpenbaringen 12: 12 leser vi: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, fordi han vet at han har en kort tidsperiode.» Dette forklarer hvorfor uroen i verden har vært enda større siden 1914.

Men denne endens tid skal likevel strekke seg over en forholdsvis kort periode — én generasjon. (Lukas 21: 31, 32) Det at vi nå lever 80 år etter 1914, tyder på at vi snart kan vente den utfrielsen som Guds rike vil bringe. Dette betyr at vi vil få oppleve at «den ringeste av alle mennesker» — Jesus Kristus  — fullt ut overtar makten i «kongedømmet blant menneskene» og innfører en fredelig og rettferdig, ny verden. — Daniel 4: 17.

[Fotnoter]

[Ramme på side 11]

Uttalelser om 1914 og tiden deretter

«Det at det ble skapt kjernevåpen etter de to tilsynelatende uunngåelige verdenskrigene, var kanskje en gave som tjente til advarsel og sparte oss for et tredje sammenstøt mellom store nasjoner og innledet den lengste periode med alminnelig fred siden viktoriatiden — om det enn var en fred som var basert på frykt. . . . Hvorfor hadde det gått galt med menneskeheten? Hvorfor ble det 19. århundres løfter knust? Hvorfor ble det 20. århundre en skrekkens tid, eller som noen vil si, en ondskapens tid?» — A History of the Modern World—From 1917 to the 1980s av Paul Johnson.

«Av alle omveltningene innen det europeiske system er det verdenskrigen og fredsavtalen som har utgjort det mest markerte brudd med fortiden, økonomisk og sosialt sett like fullt som politisk sett. . . . Den glans som omgav dette velsmurte og produktive systemet, hadde forsvunnet i den katastrofen som krigen utgjorde. Europa måtte i stedet kjempe med en økonomi som kom ut av lage og brøt sammen. . . . Skaden var så omfattende at den europeiske økonomien ikke overvant stagnasjon og ustabilitet før den neste verdenskrig brøt ut.» — The World in the Crucible 1914-1919 av Bernadotte E. Schmitt og Harold C. Vedeler.

«I den annen verdenskrig skulle alle bånd menneskene imellom bli revet over. Tyskerne hadde bøyd nakken for Hitlerstyret, og under dette styret begikk de forbrytelser som i ondskap eller omfang ikke finner sin like på historiens svarteste blad. Det systematiserte massemord på seks-syv millioner menn, kvinner og barn i de tyske dødsleirene gjør Djenghis Khans improviserte nedslaktning til rene barnelek. Både Russland og Tyskland planla å utrydde hele befolkninger under krigen i øst, og gjorde delvis alvor av det. . . . Endelig trekker vi pusten etter materielle og åndelige ødeleggelser så bestialske at tidligere århundrer ikke har drømt om slikt.» — Det trekker opp til storm, første bind av verket Den annen verdenskrig av Winston S. Churchill.

«Det foreligger nå en erkjennelse av at menneskerettighetene skal gjelde for folk av alle klasser, nasjoner og raser; men samtidig har vi sunket kanskje dypere enn noen gang hva klassekrig, nasjonalisme og rasisme angår. Disse onde lidenskapene får utløp i kaldblodige, vitenskapelig planlagte grusomheter, og de to uforenelige sinnstilstandene og normene for oppførsel kan i dag ses side om side, ikke bare i én og samme verden, men noen ganger også i ett og samme land eller til og med i én og samme sjel.» — Civilization on Trial av Arnold Toynbee.

«Lik et spøkelse som holder det gående ut over den fastsatte tid, hadde det 19. århundre — med dets grunnleggende orden, dets selvtillit og tro på menneskenes framskritt — drøyet til august 1914, da Europas stormakter ble rammet av en kollektiv sinnsforvirring som førte direkte til den vanvittige nedslaktningen av millioner av unge menn, de beste i en generasjon. Fire og et halvt år senere, da verden forsøkte å redde stumpene etter storkrigens voldsomme omveltninger, gikk det opp for mange (men slett ikke for alle) samtidige iakttagere at den siste rest av den gamle orden var feid vekk, og at menneskeheten hadde kommet inn i en ny tidsalder som var preget av langt mindre fornuft og mindre vilje til å tilgi menneskelige ufullkommenheter. De som hadde ventet at freden skulle bli innledningen til en bedre verden, fikk sine forhåpninger knust i 1919.» — Forordet til 1919—The Year Our World Began av William K. Klingaman.

[Bilde på side 10]

De bayerske Alpene