De unge spør . . .

Har jeg begått en utilgivelig synd?

«JEG hadde aldri følt meg så nedfor. Jeg hadde ikke lenger noen selvrespekt, og jeg trodde Gud aldri ville tilgi meg.» — Marco.a

«Jeg ble veldig motløs. Skyldfølelsen tynget hjertet mitt. Jeg trodde at jeg hadde begått utilgivelige synder.» — Alberto.

«Det fins ikke noe menneske som ikke synder,» sier Bibelen. (1. Kongebok 8: 46) Men noen ganger kan unge føle at de ikke bare har begått en uskyldig feil. I likhet med Marco og Alberto er de kanskje tynget av en sterk skyldfølelse. De kan føle at det de har gjort, er så skammelig, så ondt, at Gud aldri vil tilgi dem.

Hva om slike følelser plager deg? Fatt mot! Situasjonen er langt fra håpløs.

Hvorfor samvittigheten plager oss

Det er bare naturlig å føle seg nedfor når man har begått en tåpelig feil. Vi er alle født med den egenskapen som Bibelen kaller «samvittighet». Det er en indre følelse av hva som er rett, og hva som er galt, en indre alarm som vanligvis går når vi gjør noe galt. (Romerne 2: 14, 15) Ta for eksempel kong David. Han begikk ekteskapsbrudd med en annen manns kone. Senere sendte han mannen hennes, Uria, i den visse død. (2. Samuelsbok 11: 2—17) Hvilken virkning hadde dette på David?

«[Guds] hånd lå tungt på meg dag og natt,» innrømmet David. Ja, han følte byrden av Guds mishag. David sa også: «Mine lemmer er syke fordi jeg har syndet. Min syndeskyld stiger over mitt hode, den er som en byrde, for tung for meg. . . . jeg går og sørger dagen lang.» (Salme 32: 4; 38: 4—7) Davids samvittighet fortsatte å plage ham helt til han ble tilskyndt til å gå til handling og angre sin synd.

Slik er det også med deg. Hvis du er blitt opplært av kristne foreldre og så handler i strid med Bibelens normer, får du det ikke godt med deg selv. Dette samvittighetsnaget er normalt, det er sunt. Det kan tilskynde en person til å korrigere kursen selv eller søke hjelp før en urett handlemåte blir en inngrodd vane. På den annen side vil en som fortsetter å synde, skade sin samvittighet. Med tiden blir den ufølsom, akkurat som brennemerket hud. (1. Timoteus 4: 2) Resultatet vil alltid bli moralsk forderv. — Galaterne 6: 7, 8.

Bedrøvelse slik Gud vil

Det er derfor ikke overraskende at Bibelen omtaler «en synd som fører til døden». (1. Johannes 5: 16; jevnfør Matteus 12: 31.) En slik synd er ikke bare en kjødelig svakhet. Den blir begått med overlegg, egensindig og hårdnakket. Det er ikke så mye synden i seg selv som synderens hjertetilstand som gjør at en slik synd er utilgivelig.

Det at du har dårlig samvittighet og er bedrøvet på grunn av det gale du har gjort, tyder imidlertid på at du ikke har begått en utilgivelig synd. Bibelen sier at «bedrøvelse på en måte som Gud vil, bevirker anger til frelse». (2. Korinter 7: 10) Legg merke til den formaningen som blir gitt i Jakob 4: 8—10: «Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere ubesluttsomme. Føl elendighet og sørg og gråt. La deres latter bli forvandlet til sorg og deres glede til nedslåtthet. Ydmyk dere for Jehovas øyne, og han skal opphøye dere.»

Den feilen du har begått, kan riktignok være særdeles alvorlig. Julie ble for eksempel med på kyssing og klining sammen med en gutt. «Til å begynne med fikk jeg sterk skyldfølelse, men med tiden ble jeg vant til det. Det plaget ikke samvittigheten min så mye,» innrømmer hun. Med tiden utviklet de urene handlingene seg til seksuell omgang. «Jeg følte meg elendig,» sier Julie. «Samvittigheten min ble svekket i den grad at det skjedde flere ganger.»

Men er en slik situasjon håpløs? Ikke nødvendigvis. Hva med Manasse, en av kongene i Juda? Han begikk ekstremt alvorlige synder; han drev blant annet med spiritisme og barneofring. Likevel tilgav Gud ham da han angret oppriktig. (2. Krønikebok 33: 10—13) Og hva med kong David? Da han hadde angret sine onde gjerninger, lærte han Jehova å kjenne som en Gud som er ’god, og som gjerne tilgir’. — Salme 86: 5.

De kristne i vår tid har fått denne forsikringen: «Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Johannes 1: 9) Hvem bør vi bekjenne våre synder for? Først og fremst for Jehova Gud. «Øs ut for ham det som fyller hjertet!» (Salme 32: 5; 62: 9) Det kan være til hjelp for deg å lese Davids angerfulle bekjennelse i Salme 51.

I tillegg oppfordrer Bibelen kristne som har begått alvorlige synder, til å snakke med de eldste i menigheten. (Jakob 5: 14, 15) Deres oppriktige veiledning og bønner kan hjelpe deg til å komme i et godt forhold til Gud og få en ren samvittighet igjen. De kan skjelne mellom svakhet og ondskap. De vil også sørge for at du får den hjelp du trenger for å unngå å gjenta feilen. Julie, som selv tok dette modige skrittet, kommer med følgende anbefaling: «Jeg prøvde å ’irettesette meg selv’ og trodde også at det til en viss grad fungerte. Men etter et år forstod jeg hvor feil jeg tok. Man kan ikke rydde opp i alvorlige problemer uten de eldstes hjelp.»

Skyldfølelse på grunn av mindre alvorlige synder

Det hender at en ungdom «begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det». (Galaterne 6: 1) Eller det kan være at han eller hun lar en kjødelig trang få ta over styringen. En ungdom som er i en slik situasjon, kan ha sterk skyldfølelse — kanskje sterkere enn feiltrinnet skulle tilsi. Resultatet er unødvendig store kvaler. En slik sterk skyldfølelse kan komme av en sunn, men overfølsom samvittighet. (Romerne 14: 1, 2) Husk at når vi synder, «har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig». — 1. Johannes 2: 1, 2.

Tenk på den kristne ungdommen Marco, som er sitert innledningsvis. Han var overbevist om at han hadde begått en utilgivelig synd. Han pleide å si til seg selv: «Så godt som jeg kjenner Bibelens prinsipper, og så klarer jeg likevel ikke å holde opp med å synde!» Hvilken synd begikk han? Han hadde problemer med masturbasjon. «Hvordan kan Gud tilgi meg, når jeg ikke greier å avlegge denne vanen?» tenkte Marco ofte. Alberto, som også hadde problemer med masturbasjon, sa: «Jeg hadde skyldfølelse dypt inni meg fordi jeg ikke greide å frigjøre meg fra denne synden.»

Masturbasjon er en uren vane. (2. Korinter 7: 1) Bibelen setter det imidlertid ikke i klasse med alvorlige synder, for eksempel utukt. Den nevner det faktisk ikke i det hele tatt. Å gjøre seg skyldig i masturbasjon kan derfor ikke være utilgivelig. Det ville faktisk være farlig å betrakte det som noe som det ikke var mulig å få tilgivelse for; da kunne en ungdom tenke som så at det ikke hadde noen hensikt å prøve å overvinne problemet. Men Bibelens prinsipper viser at en kristen virkelig må anstrenge seg for å avlegge denne vanen.b (Kolosserne 3: 5) Jehova vet at «vi snubler alle mange ganger». (Jakob 3: 2) Hvis en ungdom får et tilbakefall, behøver han ikke å føle at han er forkastet.

Det samme gjelder andre feiltrinn. Jehova krever ikke at vi skal straffe oss selv med en overdreven skyldfølelse. Han gleder seg tvert imot når vi gjør noe for å rette på problemet. — 2. Korinter 7: 11; 1. Johannes 3: 19, 20.

Kilder til hjelp og trøst

Men du vil nok trenge personlig hjelp for å greie å gjøre det. Gudfryktige foreldre kan ofte gi barna sine god hjelp og støtte. Og den kristne menighet kan gi andre former for hjelp. Marco forteller: «Det som virkelig hjalp meg, var en samtale med en eldste. Jeg trengte mot for å åpne meg for ham og fortelle om mine innerste tanker. Men han inngav tillit, så jeg bad ham om råd.» Alberto søkte også hjelp hos en eldste. «Jeg glemmer aldri den oppmuntrende veiledningen han gav meg,» sier Alberto. «Han fortalte at han hadde hatt det samme problemet da han var ung. Det hadde jeg aldri trodd. Jeg lyttet til det han sa, og satte stor pris på at han var så ærlig.» Med denne hjelpen overvant Marco og Alberto problemet. Nå har begge ansvarsfulle oppgaver i sine respektive menigheter.

Inderlige bønner er også til god hjelp. I likhet med David kan du be om å få «et rent hjerte» og «en ny og stø ånd». (Salme 51: 12) Å lese Guds Ord er også en kilde til trøst. Du kan for eksempel finne trøst i å få vite at også apostelen Paulus hadde sitt å kjempe med. Han innrømmet: «Når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg.» (Romerne 7: 21) Paulus greide å holde sine urette tilbøyeligheter under kontroll. Det kan du også greie. Du vil kanskje finne det spesielt oppmuntrende å lese Salmenes bok, særlig de salmene som handler om at Gud tilgir, for eksempel Salme 25, 86 og 103.

Uansett må du unngå å isolere deg og bli grepet av pessimisme. (Ordspråkene 18: 1, NW) Benytt deg fullt ut av Jehovas barmhjertighet. Husk at han «er rik på tilgivelse» på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. (Jesaja 55: 7; Matteus 20: 28) Bagatelliser ikke dine feil, men trekk heller ikke den slutning at Gud ikke kan tilgi deg. Styrk din tro og din beslutning om å tjene ham. (Filipperne 4: 13) Med tiden vil du få fred i sinnet og den dype, indre gleden det gir å vite at du har fått tilgivelse. — Jevnfør Salme 32: 1.

[Fotnoter]

[Bilde på side 19]

Å drøfte problemene med en kvalifisert kristen kan hjelpe deg til å se tingene i et nytt perspektiv