Kan så vakre sommerfugler være giftige?
AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I SØR-AFRIKA
HAR du noen gang stått helt betatt og betraktet en sommerfugl mens den flagret forbi? Lot du deg imponere av dens skjønnhet, dens form og dens farger? Den flagrer lokkende fra blomst til blomst for liksom å erte deg. Du skulle så gjerne ha fått sett den på litt nærmere hold, kanskje til og med fått tatt et bilde, men den sitter liksom aldri stille på én blomst lenge nok — og så løfter og senker den vingene hele tiden. Men visste du at noen av disse vakre skapningene regnes for å være giftige?
La oss se nærmere på de to på disse sidene — monarken (til høyre), med sine store svarte og oransjebrune vinger, og den falske monarken, Limenitis archippus (ovenfor), som er nesten helt lik monarken av utseende, men vanligvis mindre. Hva er det som gjør at de er giftige, og hva tjener det til?
Det finnes over 15 000 arter av dagsommerfugler. Før de blir til de små underverkene med sarte vinger som vi kan se i hagen, gjennomgår de tre utviklingsstadier, deriblant larvestadiet. Monarklarven lever på planter som tilhører svalerotfamilien, og det hevdes at den dermed blir «en virkelig giftig sommerfugl, potensielt dødelig for alle fugler som eter den og ikke gulper den opp igjen,» skriver Tim Walker i bladet Science News. Giften tilhører kardenolidene — den virker på hjertet. Hvordan forholder det seg så med den falske monarken?
Walker sier: «I over hundre år har det vært en alminnelig oppfatning at dette vingete insektet skjuler en meget velsmakende kropp bak den giftige monarksommerfuglen Danaus plexippus’ fargetegninger.» Som du kan se av bildene, er de to sommerfuglene meget like, bortsett fra den svarte stripen innenfor kanten av den falske monarkens bakvinger. I løpet av de siste hundre årene har evolusjonister trodd at den falske monarken har utviklet vinger som ligner på den giftige monarksommerfuglens vinger, for å unngå å bli angrepet av fugler som hadde lært seg å holde seg unna den uappetittlige sommerfuglen. Dessuten trodde man at den falske monarken i virkeligheten var et velsmakende bytte for fuglene.
Hva har forskere oppdaget i den senere tid? Walker skriver: «Nyere forskning har imidlertid vist at det er vitenskapsmennene, ikke fuglene, den falske monarken har greid å lure. . . . To zoologer har påvist at for fugler som ser forskjell, kan en falsk monark smake akkurat like vondt som den giftige monarken.» Men hvorfor smaker den falske monarken vondt, når larven dens ikke ernærer seg av giftige planter, men av piletrær, som ikke er giftige? Walker skriver: «Det tyder på at den falske monarken på en eller annen måte selv framstiller et kjemisk forsvar.»
Ja, slik entomologien står i dag, ser det ut til at ekspertene fremdeles har mye å lære, og at de kanskje burde stole mindre på det som er ’den alminnelige oppfatning’. En kritiker skrev følgende om en ny bok om monarksommerfuglen: «Denne bemerkelsesverdige boken viser at jo mer vi lærer om monarken, desto mindre ’vet’ vi sikkert.»
Nei, da forholder det seg nok heller slik som Bibelen sier: «Du er verdig, Jehova, ja, vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» — Åpenbaringen 4: 11.
Det er tydelig at menneskene fremdeles har mye å lære om alle slags livsformer her på jorden. Noe som utgjør en betydelig hindring for nøyaktig kunnskap, er det faktum at mange vitenskapsmenn nekter å godta en Skapers, en Konstruktørs, eksistens og aktive rolle. Paul Davies, som er professor i matematisk fysikk, skriver i sin bok The Mind of God: «Det er ingen tvil om at mange forskere nærer en intens motvilje mot alle former for metafysiske . . . begrunnelser. De forakter den tanke at det kan finnes en Gud eller selv et upersonlig, skapende prinsipp eller eksistensmotiv som ville underbygge virkeligheten . . . Jeg deler ikke deres forakt. . . . Jeg kan ikke tro at vår eksistens i dette universet bare er et av skjebnens luner, et historiens slumpetreff, et tilfeldig glimt i det store, kosmiske drama.»
Salmisten David skrev: «Dåren sier i sitt hjerte: ’Det finnes ingen Gud.’ Deres gjerninger er onde og avskyelige.» En som er vis, vil på den annen side ydmykt erkjenne Skaperens eksistens, slik profeten Jesaja gjorde. Han sa: «Så sier Herren [Jehova, NW], himmelens skaper, han, den eneste Gud, som skapte jorden og formet den og gjorde dens grunnvoller faste, som ikke skapte den øde og tom, men laget den slik at folk kunne bo der: Jeg er Herren [Jehova, NW], det er ingen annen.» — Salme 14: 1; Jesaja 45: 18.
[Bilder på sidene 16 og 17]
Monark (nærmest) og falsk monark (motstående side). En viktig forskjell er den svarte stripen på tvers av den falske monarkens bakvinger. (Bildene er ikke i naturlig størrelse)