Termitten — venn eller fiende?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I KENYA

«KUMBE! Mchwa!» Dette ropte en kristen Ordets tjener da han og en gruppe andre løftet opp et bærbart vannbasseng i tre. De hadde planer om å bruke det som dåpsbasseng på et av Jehovas vitners kretsstevner i Kenya. Til sin fortvilelse oppdaget de imidlertid at mye av treet var blitt spist opp. Det var årsaken til det frustrerte utbruddet. Oversatt til norsk betyr det: «Å, termitter!»

Det er kanskje ikke noe annet insekt som så ofte blir satt i forbindelse med skadeverk, som den lille termitten. Men er dette insektet virkelig en fiende av menneskene? La oss ta en nærmere titt på termitten for å finne svaret.

Termittenes festningsverk

I Kenya ser man ofte ruvende termittuer. Dette er skorsteinslignende byggverk som rager opptil fem—seks meter over bakken. De ligner på festningsverk i betong og er oppført med en slik nøyaktighet at termittene er blitt kalt byggmestere av klasse. Overgår det ikke alt en kan forestille seg, at små insekter kan reise den slags imponerende festningsverk, til tross for at de er ganske trege av seg — og blinde?

Inni tuen er det en kunstferdig labyrint av hulrom og ganger. Denne pulserende metropolen har også et effektivt avløpssystem, ventilasjon og til og med et klimaanlegg. Varmluft slipper ut gjennom ventiler i toppen av tuen, mens kaldluft kommer inn i bunnen. Et enkelt fordampningssystem sørger for ytterligere avkjøling: Termittene dusjer veggene med vann ved å spytte på dem. Når vannet fordamper, kjøler det ned luften og bedrer luftsirkulasjonen. Dermed holder temperaturen hjemme hos termittene seg på behagelige 30 grader celsius døgnet rundt.

Termittsamfunnet

Termittsamfunnet er enda mer forunderlig. Noen termittuer huser virksomme samfunn, eller kolonier, med opptil fem millioner individer. En koloni er slett ikke kaotisk, men tvert imot en studie i effektivitet. Termittsamfunnet består av tre kaster, nemlig arbeidere, soldater og kjønnsdyr. Arbeiderne står for selve byggingen av tuen og bruker spyttet sitt som sement.

Soldatene er de mer aggressive medlemmene av familien. De er utrustet med sterke kjever og skarpe tenner og beskytter festningen mot inntrengere, for eksempel vandre- eller hærmaur. De opptrer også som livvakter for arbeiderne når de drar utenfor tuen på leting etter mat. Hvis det er nødvendig, tyr soldatene til kjemisk krigføring; en spesiell kjertel fungerer som en slags vannpistol som sprøyter ut et dødelig sekret.

Hvordan blir soldatene lønnet for innsatsen? Vel, det ser ut til at kjevene deres er så store at de ikke kan tygge mat. Når en soldat er sulten, gnir den simpelthen følehornene mot hodet til en arbeider. Det betyr: «Gi meg mat!» Arbeideren putter da oppgulpet mat inn i soldatens munn.

I dronningcellen, som ligger i fullstendig mørke, lever kjønnsdyrene — kongen og dronningen. Dronningen er en kjempe sammenlignet med sin mindre make. Den oppsvulmede bakkroppen, som er full av egg, er et vitnesbyrd om hennes forbausende forplantningsevne. Det er anslått at hun kan legge fra 4000 til 10 000 egg om dagen. Det er ikke rart at noen har kalt dronningen «en automatisk eggleggingsmaskin».

Det kongelige paret har ikke mye privatliv, for de blir oppvartet av et hoff av arbeidere. De myldrer rundt dronningen, dekker hennes umiddelbare behov og mater henne. Når eggene blir lagt, bærer arbeiderne dem bort mellom kjevene sine til barnerommet.

Venn eller fiende?

Selv om det ikke er mange som vil nekte for at disse insektene er fascinerende, betrakter folk flest dem som en plage — som fiender. Dr. Richard Bagine, som er styrer for institutt for virvelløse dyr ved Kenyas nasjonalmuseum, sa til Våkn opp!: «Det er riktig at folk betrakter termittene som noen av de mest destruktive insektene som finnes. Men vitenskapsmenn har et annet syn på termittene. Ute i villmarken er termittene nyttige for plante- og dyreverdenen.

De bryter for det første ned døde planterester i de enkelte bestanddeler. På denne måten sørger termittene for å gjenvinne næringsstoffer som plantene trenger. Dessuten er de en viktig matkilde. Omtrent hver eneste fugleart spiser termitter, og det gjør også mange pattedyr, krypdyr, amfibier og andre insekter. Mange mennesker i det vestlige og nordlige Kenya liker også den søte og fyldige smaken; termittene er svært rike på fett og proteiner. For det tredje bidrar de til å lage jord. De blander jord fra de dypere jordlagene med jord fra de øverste jordlagene når de bygger og reparerer tuer. De bryter ned store biter av dødt plantemateriale i mindre deler og lager humus. Når de graver seg vei gjennom jordsmonnet, lager de tunneler for luft og vann som planterøttene trenger. Så termittene forbedrer jordens konsistens, sammensetning og fruktbarhet.»

Hvorfor invaderer så termittene menneskenes boliger? Dr. Bagine sier: «Det er faktisk menneskene som har flyttet inn på termittenes områder og fjernet mesteparten av det plantematerialet termittene trenger. Termittene må spise for å overleve, og de lever vanligvis av døde planter. Når disse forsvinner, begynner de å spise på ting som tilhører mennesker, for eksempel hus og kornlagre.»

Så selv om det av og til kan virke som om termittene er en plage, er de så visst ikke våre fiender. De utgjør tvert imot et slående eksempel på Jehovas enestående skaperevne. (Salme 148: 10, 13; Romerne 1: 20) Og når menneskene lærer å leve i fredelig sameksistens med dyreverdenen i Guds kommende, nye verden, vil de uten tvil komme til å se på den lille termitten som en venn, ikke som en fiende. — Jesaja 65: 25.

[Bilder på side 17]

En typisk festningslignende termittue

Innfelt: Arbeidere

[Bilde på side 18]

Soldatene med sine store hoder og kjertler, som produserer dødelige kjemiske stoffer, er utrustet for å forsvare termittkolonien

[Bilde på side 18]

Dronningen med bakkroppen full av egg

[Bilde på side 18]

Dronningen med hoffet som oppvarter henne