Fra våre lesere

Foreldre som stiller opp for barna sine  Jeg vil spesielt takke for artiklene om emnet «Dere foreldre — still opp for barna deres!» [8. august 1994] For ikke så lenge siden drøftet rektoren ved skolen der min yngste datter går, spørsmålet om god kommunikasjon mellom foreldre og lærere med en gruppe foreldre. Jeg gav dette bladet til rektor, og hun leste det med én gang. To uker senere kom datteren min hjem med den månedlige utgaven av skoleavisen. Det stoffet i artiklene som handlet om god kommunikasjon, var blitt trykt i skoleavisen, slik at hele lokalsamfunnet kunne dra nytte av opplysningene.

W. B., USA

Hvalfiner  Jeg likte artikkelen «En hval? En delfin? Nei, det er en hvalfin!» [22. februar 1994], som handlet om en krysning mellom en delfin og en hval. I slutten av artikkelen kaller dere dette «et glimt av de forbløffende variasjonsmulighetene Gud har nedlagt i skaperverket». Jeg reagerte på dette, siden paringen ikke ville ha funnet sted i dyrenes naturlige miljø.

K. G., USA

Vi mente ikke at en slik paring var normal, eller at Gud var ansvarlig for den. Ikke desto mindre kan ikke menneskene få æren for at det finnes en slik fascinerende skapning. Krysninger eksisterer bare som følge av «de forbløffende variasjonsmulighetene Gud har nedlagt i skaperverket». Artikkelen gav derfor med rette Gud æren for dette. — Utgiverne.

Risikosport  Det var fint at dere i artikkelen «De unge spør . . . Risikosport — bør jeg ta sjanser?» [8. juli 1994] advarte unge mot de mulige farene som er forbundet med strikkhopping. Mindre enn en uke etter at jeg leste den, meldte BBC om fire ungdommer som fikk alvorlige øyeskader på grunn av strikkhopping. Takk for det flotte bladet deres.

D. F., Storbritannia

Artikkelen om livsfarlige vågestykker fikk meg virkelig til å våkne opp! Jeg klatret en gang i en bratt klippe og oppdaget så at jeg ikke kom meg verken oppover eller nedover. Selv i dag grøsser jeg over hvor nær jeg var ved å omkomme. For et idiotisk spill av liv det ville ha vært!

L. T., USA

Jeg satte stor pris på artikkelen. Der hvor jeg bor, er det mange unge som er med på slike spennende vågestykker. De prøver alltid å få meg med på det. I nyhetene ser jeg imidlertid ofte reportasjer om folk som er blitt drept eller alvorlig skadet på grunn av disse bravadene som de forteller meg om, og som liksom skal være så gøyale. Etter å ha lest artikkelen skjønte jeg at det ville ha vært uklokt av meg å sette det livet Jehova har gitt meg, på spill for et øyeblikks spennings skyld.

J. S., USA

AIDS  Jeg tjente som heltidsforkynner i mer enn tre år. Men nå er jeg ikke lenger i stand til det. Jeg har fått AIDS. Takk for at dere behandlet dette emnet så åpent i artikkelen «Hvordan vi kan hjelpe folk som har AIDS». [22. mars 1994] Jeg skjønner at dere er oppriktig interessert i alle mennesker. Det virker imidlertid som om mange har oversett de delene av artikkelen som gav uttrykk for sympati med dem som er rammet av sykdommen, og i stedet har konsentrert seg om de ’rimelige forholdsreglene’ som ble nevnt. Det er som om artikkelen gav enkelte tillatelse til å være avvisende. Jeg tenker ofte på hva som vil skje når jeg blir mye verre og virkelig trenger mine brødres kjærlighet og støtte. Vil noen nekte å besøke meg fordi de er redd for å pådra seg viruset?

M. N., USA

Vi setter pris på disse direkte kommentarene. Det var ikke vår hensikt å hindre at AIDS-ofre får hjelp og støtte. Vi skrev: «Ifølge gjeldende oppfatning blir HIV-smitte ikke overført gjennom vanlig sosial kontakt. . . . vi [trenger ikke] å være overdrevent redde for å omgås folk med AIDS.» De foreslåtte forholdsreglene kan hjelpe andre til å føle en viss trygghet når de opptrer med medfølelse overfor AIDS-ofre. — Utgiverne.