Vær på vakt mot manglende leselyst

ET NYTT problem i forbindelse med det å lese gjør seg nå gjeldende over hele verden. Det består i manglende leselyst. De som er berørt, er i stand til å lese, men de er ikke interessert i å gjøre det. Det å lese — noe som før i tiden ble betraktet som en glede — blir nå ofte avvist som et ubehagelig gjøremål. «Man må anstrenge seg for å lese,» sa en tolv år gammel jente, «og det er ikke noe gøy.»

Også mange voksne mangler leselyst. I USA kan 97 prosent av befolkningen lese; likevel viser det seg at omkring halvparten av alle voksne der i landet sjelden leser bøker eller blad. Det er tydelig at leseevne ikke alltid ledsages av leselyst. Dette gjelder også velutdannede personer. En mann som har studert ved Harvard universitet, forteller: «Når jeg trett og sliten kommer hjem etter en lang dag, slår jeg på TV-en i stedet for å ta fram en bok. Det er lettere.»

Hva har skjedd med leselysten? De siste tiårene har det å lese kommet i skyggen av nye medier som legger beslag på oppmerksomheten. «Nå som vi har MTV — og videospiller og Nintendo og walkman — virker det ikke like lett å skulle pløye seg gjennom en bok som det gjorde den gangen livet var enklere å leve,» skriver Stratford P. Sherman i bladet Fortune. Den mest tidkrevende konkurrenten til det trykte ord er kanskje fjernsynet. En gjennomsnittsamerikaner på 65 år har faktisk tilbrakt ni år av sitt liv foran TV-skjermen!

Siden utbyttet av det å lese så ofte blir ofret til fordel for TV-titting, er det visse ting det er lurt å tenke over.

Fordelene ved å lese

Lesing stimulerer fantasien. Fjernsynet sørger for at du slipper å tenke selv. Du får alt inn med skjeer: ansiktsuttrykk, tonefall og omgivelser.

Når du leser, er det derimot du som velger rollebesetningen, lager kulissene og regisserer handlingen. «Man har virkelig stor frihet,» sier en ti år gammel gutt. «Man kan få hver av personene til å se ut akkurat som man vil. Jeg har bedre kontroll over tingene når jeg leser en bok, enn når jeg ser noe på TV.» Som legen Bruno Bettelheim bemerket: «Fjernsynet holder fantasien fangen og gir den ingen frihet. En god bok både stimulerer og frigjør sinnet.»

Lesing gir deg et større ordforråd. «Ingen barn eller voksne blir flinkere til å se på fjernsyn ved å gjøre mer av det,» påpeker Reginald Damerall ved Massachusetts universitet. «De ferdigheter som skal til, er så elementære at ennå ingen har hørt snakk om fjernsynstittingsvanskeligheter.»

For å kunne lese må du imidlertid ha en viss kunnskap om bruken av ord, og denne kunnskapen øker etter hvert som du leser. Det å lese er uløselig knyttet til det å tale og skrive. En morsmålslærer i den videregående skolen sier: «Det er ingen tvil om at din framgang på skolen er svært avhengig av hvilket ordforråd du har, både når det gjelder hvor mye du forstår av det du leser, og når det gjelder måten du resonnerer på når du skriver. Det finnes ingen annen måte å bygge opp et godt ordforråd på enn å lese — slik er det bare.»

Lesing hjelper deg til å utvikle tålmodighet. Mer enn tusen bilder kan flimre over TV-skjermen på bare én time, noe som gjør at seeren får liten tid til å reflektere over det han ser. «Denne teknikken lærer oss at vi ikke skal konsentrere oss om noe lenge av gangen,» sier legen Matthew Dumont. Ikke overraskende viser noen undersøkelser at det er en sammenheng mellom omfattende TV-titting og impulsive avgjørelser og rastløshet — både hos barn og voksne.

Det å lese krever tålmodighet. «Setninger, avsnitt og sider utfolder seg langsomt, i tur og orden, og ifølge en logikk som langt fra er intuitiv,» skriver kommunikasjonseksperten Neil Postman. I sitt eget tempo må leseren tolke, vurdere og reflektere over det som står skrevet på arket. Det å lese utgjør en komplisert dekodingsprosess som forutsetter — og utvikler — evnen til å være tålmodig.

Et likevektig syn

Trass i alle de fordelene som er forbundet med det å lese, må det innrømmes at også fjernsynet har sine sterke sider. Det kan overgå det trykte ord når det gjelder å overbringe visse typer informasjon.a Et fascinerende TV-program kan dessuten stimulere leselysten. «Man har funnet ut at TV-programmer som dramatiserer barnelitteratur og vitenskapelige emner, kan påvirke barn til å finne fram bøker både om disse emnene og om beslektede emner,» sier oppslagsverket The Encyclopedia Americana.

Det er helt nødvendig å ha et likevektig syn. Det trykte ord og fjernsynet er to forskjellige medier. Hver av dem har sine sterke sider og sine begrensninger. Hver av dem kan brukes — eller misbrukes. Ja, det å lese så mye at en isolerer seg, kan være like skadelig som å se for mye på TV. — Ordspråkene 18: 1, NW; Forkynneren 12: 12.

Likevel blir det å lese ofte neglisjert til fordel for visuell underholdning. En japansk forlegger sier: «Vi beveger oss fra å være et samfunn av lesere til å bli et samfunn av seere.» Dette kommer spesielt tydelig til uttrykk blant ungdommer. Resultatet er at mange av dem vokser opp uten å kjenne gleden ved å lese og senere må lide under konsekvensene av det. Vi spør derfor: Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å utvikle leselyst?

Hvordan foreldre kan hjelpe

Foregå med et godt eksempel. En artikkel i bladet Newsweek med tittelen «Hvordan man oppdrar gode lesere» kom med denne poengterte veiledningen: «Hvis du er TV-slave, vil sannsynligvis barnet ditt også bli det. Hvis barna dine på den annen side ser at du sitter og koser deg med en god bok, vil de forstå at du ikke bare preker lesingens velsignelser, men at du også lever i samsvar med det du lærer.» Enda bedre er det når foreldrene leser høyt for barna sine. Det skaper et nært forhold mellom dem — noe som dessverre mangler i mange familier i dag.

Bygg opp et bibliotek. «Ha bøker rundt deg — mange bøker,» anbefaler legen Theodore Isaac Rubin. «Jeg kan huske at jeg leste dem fordi de var der, og fordi alle de andre også leste dem.» Barn leser hvis det finnes bøker lett tilgjengelig. De vil bli enda mer ansporet til å lese hvis bøkene er en del av deres eget personlige bibliotek.

Gjør det til en fornøyelse å lese. Det er blitt sagt at hvis et barn liker å lese, er halve slaget i forbindelse med opplæringen av barnet vunnet. Gjør derfor det å lese til en glederik opplevelse for barna. Hvordan kan du klare det? Sett for det første en grense for hvor mye de får lov til å se på fjernsyn; TV-titting vil nesten alltid seire over det å lese. Skap for det andre en atmosfære som gjør det lettere å lese; rolige stunder og steder, for eksempel et personlig bibliotek med god belysning, innbyr til lesing. For det tredje må du ikke tvinge barna til å lese. La det finnes lesestoff lett tilgjengelig og legg forholdene til rette, men la barna selv utvikle lysten til å lese.

Noen foreldre begynner å lese for barna sine på et tidlig stadium. Det kan gi gode resultater. Noen fagfolk sier at et tre år gammelt barn forstår mesteparten av det språket det kommer til å bruke i vanlige samtaler som voksen — selv om det ennå ikke kan uttale disse ordene flytende. «Barn begynner å lære å forstå språket tidligere og raskere enn de lærer å bruke det muntlig,» sier boken The First Three Years of Life. Bibelen sier om Timoteus: «Fra den spede barndom av har [du] kjent de hellige skrifter.» (2. Timoteus 3: 15) Det er interessant at det latinske ordet for «spedbarn», infans, bokstavelig betyr «en som ikke kan tale». Timoteus hørte altså Skriftens ord lenge før han kunne tale dem.

Bibelen — et fremragende hjelpemiddel

«Bibelen er en imponerende samling av litterære verker,» sier boken The Bible in Its Literary Milieu. Ja, Bibelens 66 bøker inneholder poetiske formuleringer, sanger og historiske beretninger som både unge og gamle har noe å lære av. (Romerne 15: 4) I tillegg er Bibelen «inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». — 2. Timoteus 3: 16.

Guds Ord, Bibelen, utgjør derfor det viktigste lesestoffet som finnes. Det var med god grunn Israels konger ble pålagt å ha et personlig eksemplar av Skriften hos seg og ’lese i det så lenge de levde’. (5. Mosebok 17: 18, 19) Og Josva fikk befaling om å lese i Skriftene «dag og natt . . . med dempet stemme». — Josva 1: 8, NW.

Det skal innrømmes at enkelte deler av Bibelen kanskje ikke er så lette å lese. Det gjør at vi må konsentrere oss. Husk at Paulus skrev: «Framelsk som nyfødte spedbarn en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til.» (1. Peter 2: 2) Med øvelse kan det bli like naturlig for oss å lengte etter ’melken’ i Guds Ord som det er for et spedbarn å lengte etter sin mors melk. Verdsettelse av det å lese Bibelen kan framelskes.b Det er anstrengelsene vel verdt. «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti,» skrev salmisten. (Salme 119: 105) Trenger vi ikke alle slik veiledning nå i denne vanskelige tiden?

[Fotnoter]