Den menneskekjære rødstrupen

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA

LENGE før skogene i Northumberland kles i en vakker, rødbrun høstdrakt, har rødstrupen gjort sitt nærvær kjent. Dens røde bryst og klokkeklare toner gir farge og liv til hagen vår. For en hyggelig liten fyr den er!

Rødstrupen har et lett gjenkjennelig utseende. Den er olivenbrun på hodet og ryggen, rustrød på brystet, strupen og pannen og hvitaktig på magen. Denne lubne fuglen, som alltid er årvåken, har en friskfyraktig, rank holdning og måler 14 centimeter fra isse til haletipp. I 1961 ble den ikke overraskende valgt til Storbritannias nasjonalfugl.

Den britiske rødstrupen kan sies å ha et amerikansk motstykke. Tidlige kolonister fra England gav nemlig vandretrosten i Amerika, en noe større fugl, det samme navnet som rødstrupen hadde på engelsk fra før av. Den britiske rødstrupen har imidlertid en unik personlighet.

Når høsten nærmer seg, kommer rødstrupen virkelig til sin rett i en britisk hage. Den kan da sitte i nærheten av et menneske som graver i jorden, og vente på at det skal dukke opp en mark. Hvis det blir en pause i gravearbeidet, setter rødstrupen seg kanskje på spaden for å ta et overblikk over situasjonen. Man har også observert at denne freidige fuglen har fulgt etter en moldvarp for å undersøke de tuene moldvarpen graver ut. Rødstrupen har et variert kosthold — den spiser både insekter, frø og bær, i tillegg til mark.

Så spennende det er å finne et rødstrupereir! Alle åpne dører og vinduer i uthus er en invitasjon til et hekkende par. Rødstrupen kan raskt bygge reir i gamle blomsterpotter eller kasserte kasseroller, på ledningskveiler og til og med i lommene på en arbeidsjakke! Rødstrupens oppfinnsomhet på dette området kjenner ingen grenser.

Rødstrupen er en av de fuglene som du lettest kan lære opp til å spise av hånden. Når vinteren nærmer seg og fuglens naturlige matforråd minker, kan du ta litt mat i hånden — noen ostebiter eller melormer — og legge mer mat på en fast gjenstand like ved deg. Etter to—tre ganger hvor rødstrupen spiser den maten du har lagt ut, vil den få tillit til deg og nappe til seg mat fra den utstrakte hånden din. Selv om den kanskje aldri vil sette seg på fingeren din, vil den fra da av alltid betrakte deg som sin venn. Den vil ikke ha glemt deg når den kommer tilbake neste år — akkurat som du ikke vil ha glemt din venn, rødstrupen!