Tulipanen — en blomst med en stormfull fortid

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I NEDERLAND

«NÅR våren kommer til Nederland, er det som om tusenvis av jorder . . . blir levende,» sier det nederlandske turistbyrå. I en kaskade av farger dukker det plutselig opp rader av blomstrende tulipaner, og dette utgjør en blomsterprakt som trekker til seg turister fra hele verden. I de fleste besøkendes øyne er disse stilige og populære hageblomstene like typisk for Nederland som vindmøller, ost og tresko. Men visste du at tulipanene egentlig stammer fra Tyrkia?

Nederlandske tulipaner med orientalske røtter

I Tyrkia finnes det ornamenter fra 1100-tallet som forestiller tulipaner, men i europeisk litteratur må man fram til 1550-årene for å finne den første omtalen av denne blomsten, forteller botanikeren Adélaïde L. Stork. I 1553 skrev en reisende fra Frankrike at «forbausede utlendinger» kjøpte ukjente «røde liljer med store løker» på markedene i Konstantinopel (Istanbul). Lokalbefolkningen kalte blomsten dülbend, som betyr «turban» på tyrkisk, og dr. Stork forteller at dette ordet ble «det etymologiske opphavet til ordet ’tulipan’».

En av de utlendingene som ble fengslet av disse turbanlignende blomstene, var Ogier Ghislain de Busbecq, Østerrikes ambassadør i Tyrkia (1555—62). Han tok med seg noen løker fra Konstantinopel til Wien, der de ble plantet i hagen til Ferdinand I, den habsburgske keiseren. Her trivdes tulipanene godt under det kyndige stellet de fikk av Charles de L’Écluse — en fransk botaniker som er bedre kjent under sitt latinske navn, Carolus Clusius.

Det gikk ikke lang tid før ryktene om Clusius’ bedrifter nådde Leiden universitet i Nederland, der han ble tilbudt en stilling som bestyrer for universitetets botaniske hage. I oktober 1593 kom så Clusius til Leiden og hadde med seg «et forråd av tulipanløker som han hadde stukket unna». Noen måneder senere, våren 1594, kunne man i Clusius’ nye hage betrakte den første tulipanen som noen gang hadde blomstret i Nederland.

Tulipanmanien — en stormfull periode

Tulipanens livlige farger og eksotiske form fascinerte nederlenderne. Fantasifulle fortellinger om de eksepsjonelt høye prisene som tyrkiske sultaner forlangte for blomsterløkene, gjorde dem svært attraktive for enhver borger som var opptatt av statussymboler. Dyrking av tulipanløker ble på kort tid et lukrativt foretagende, og da etterspørselen begynte å overstige tilbudet, skjøt prisene i været, noe som ble starten på en stormfull periode som nederlandske historikere kaller tulpenwoede, eller tulipanmani.

Tulipanmanien nådde sitt høydepunkt i 1630-årene da tulipanløken ble den mest populære handelsvaren som var å få tak i. Kunsthistorikeren Oliver Impey forteller at det på den tiden var billigere å kjøpe et bilde av en tulipan malt av Jan D. de Heem (en berømt nederlandsk 1600-tallsmaler som malte stilleben), enn å kjøpe en sjelden tulipanløk. En enkelt løk dugde til medgift for en brud, tre løker var prisen på et hus ved en av kanalene, og en enkelt løk av varieteten Tulipa brasserie ble en gang byttet bort mot et veldrevet bryggeri. Løkhandlerne kunne tjene bortimot 300 000 kroner (etter dagens kroneverdi) i måneden. Én kilde sier: «I vertshus og kroer rundt om i Nederland dreide samtalene og forretningene seg utelukkende om én ting — blomsterløker.»

«Jevnt stigende priser fristet mange vanlige middelklassefamilier og fattige familier til å spekulere i tulipanmarkedet,» tilføyer oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica. «Folk tok opp pantelån på boliger, eiendommer og bedrifter slik at de kunne kjøpe blomsterløker som de siden solgte videre med fortjeneste. Salg og videresalg ble gjentatt mange ganger uten at blomsterløkene i det hele tatt kom opp av jorden.» Formuer ble fordoblet på et øyeblikk. Fattige menn ble rike; rike menn ble søkkrike. Handelen med blomsterløker var gjenstand for vill spekulasjon fram til 1637, da det plutselig var blitt flere selgere enn kjøpere. Markedet ble utsatt for et krakk, og tusenvis av nederlendere mistet hele formuen sin nesten over natten.

Kjærlighetsforholdet fortsetter

Ettervirkningene etter tulipanmanien klarte likevel ikke å rokke ved det kjærlighetsforholdet mange hadde til tulipanen, og handelen med tulipanløker begynte etter hvert å blomstre på nytt. På 1700-tallet var de nederlandske tulipanene faktisk blitt så berømte at en tyrkisk sultan, Ahmed III, importerte tusenvis av dem. Etter en lang reise kom altså de nederlandske etterkommerne etter tyrkiske tulipaner tilbake til sitt opprinnelsessted. I dag er den nederlandske tulipandyrkingen blitt en storindustri — eller en vakker forretningsvirksomhet, som noen kaller det. Av landets areal på 34 000 kvadratkilometer brukes omkring 7700 hektar til dyrking av tulipanløker. Hvert år eksporterer landets 3300 tulipandyrkere nesten to millioner løker til over 80 land.

Selv om tulipanen har en stormfull fortid, har menneskenes kjærlighetsforhold til denne populære hageveksten vært stabilt. Ned gjennom århundrene har denne vakre blomsten ansporet kunstnere, diktere og vitenskapsmenn til å feste dens elegante form og strålende farger til lerretet eller papiret. En av dem, vitenskapsmannen Johann Christian Benemann, skrev på 1700-tallet en avhandling på tysk om tulipanen, og den kalte han Die Tulpe zum Ruhm ihres Schöpffers, und Vergnügung edler Gemüther (Tulipanen — til ære for sin Skaper og til glede for de edelmodige). For ham og mange andre skribenter, bemerker Adélaïde Stork, er tulipanen «ikke bare en gjenstand i en gartners hånd, men en gjenspeiling av Skaperens storhet og herlighet». Når du betrakter denne vakre blomsten, vil du utvilsomt finne det vanskelig å være uenig.

[Ramme på side 18]

Hvordan du kan dyrke tulipaner

SÅ LENGE det finnes rikelig tilgang på vann, vil nesten alle typer jordsmonn egne seg. Plantingen går imidlertid lettere hvis det øverste jordlaget blandes med sand, torv eller kompost.

Plant tulipanløkene om høsten. Det finnes to måter å gå fram på: Du kan grave et hull til hver enkelt løk, eller du kan grave ut et bed som du kan plante alle løkene i samtidig.

En tommelfingerregel for planting av tulipanløker: Plantingsdybden bør være det dobbelte av løkens høyde. Det betyr at undersiden av løken (den flate siden) bør befinne seg cirka 20 centimeter under overflaten. La det være et mellomrom på omkring tolv centimeter mellom hver løk.

Dekk til løkene med den utgravde jorden og vann med det samme, slik at veksten kan begynne. I sterk kulde kan et lag torv eller løv beskytte løkene og hindre jorden i å tørke ut. Fjern dette dekket om våren med det samme skuddene viser seg.

Skjær av blomsterhodene når kronbladene begynner å henge. Hvis du ikke gjør det, vil planten sette frø og berøve løken den næringen den trenger til neste års vekst. La bladene få en naturlig død og fjern dem når de blir gule.

I stedet for å plante en løk tilfeldig her og der kan det være lurt å plante løker av samme slag og farge i grupper. På den måten vil du oppnå en strålende fargeeffekt og fullt ut kunne glede deg over en hage med stor blomsterprakt. — International Flower Bulb Centre, Holland/National Geographic.

[Bilderettigheter på side 17]

Side 16, nederst: Nederlands Bureau voor Toerisme; øverst til venstre, i midten og øverst til høyre: Internationaal Bloembollen Centrum, Holland; side 17, nederst: Nederlands Bureau voor Toerisme/Capital Press