HVITLØK

[hebr. sjumịm (flt.)].

En flerårig løkplante (Allium sativum). Løken, som er hvit og kjennetegnes ved sin sterke lukt og smak, består av mange – i noen tilfeller opptil 20 – mindre løker, eller fedd. Blomsterstengelen, som bærer noen bittesmå yngleløker og blomster uten frø, kan bli over 30 cm høy.

Det er mye som tyder på at hvitløk ble dyrket i stor utstrekning i det gamle Egypt. Da israelittene og den blandede skaren var i ødemarken, lengtet de etter hvitløken som de hadde pleid å spise i Egypt. (4Mo 11: 4, 5) Den greske historieskriveren Herodot (II, 125) forteller at en innskrift på en pyramide nevner hvitløk som et av de fødemidlene arbeiderne ved en bestemt pyramide fikk utlevert. Hvitløk blir fortsatt mye brukt i middelhavslandene. I Misjna (Nedarim 3: 10) sier jødene om seg selv at de spiser hvitløk. Hvitløk er også blitt brukt medisinsk, som et middel som stimulerer fordøyelsen, og som et bakteriedrepende og krampeløsende middel.