Hørselen — en verdifull gave

EN STILLE kveld ute på landet, langt borte fra byens larm og ståk, kan man glede seg over naturens vare lyder. En lett vind suser i trærne. Insektene summer, og man hører fugler og dyr i det fjerne. Er det ikke fantastisk å høre disse beroligende lydene? Kan du høre dem?

Det er intet mindre enn imponerende hva et menneske egentlig kan høre. Hvis du har sittet en halvtime i et ekkofritt rom — et akustisk isolert rom hvor alle flater er utformet slik at de absorberer all lyd — har hørselen din litt etter litt ’satt opp volumet’ så mye at du begynner å høre ukjente lyder som skriver seg fra kroppen. Forskeren F. Alton Everest beskriver denne opplevelsen i boken The Master Handbook of Acoustics. Det første som skjer, er at hjerteslagene høres tydelig. Når du har sittet omkring en time i rommet, hører du blodet bevege seg gjennom årene. Til slutt, hvis du har god hørsel, «blir din tålmodighet belønnet med at du hører en underlig vislelyd mellom dunkelydene fra hjertet og skvalpelyden fra blodet. Hva er det? Det er lyden av luftpartikler som støter mot trommehinnene,» forklarer Everest. «Denne vislelyden forårsaker en bevegelse av trommehinnene som er utrolig liten — bare en hundredel av en milliondels centimeter!» Dette er «høreterskelen», den nedre grensen for vår evne til å oppfatte lyd. Vi ville ikke ha noen nytte av å ha en mer følsom hørsel enn dette, for svakere lyder ville drukne i støyen fra luftpartiklenes bevegelse.

Det er samarbeidet mellom det ytre øre, mellomøret og det indre øre foruten nervesystemets og hjernens evne til å oppfatte og tolke lyd som gjør at vi kan høre. Lyden beveger seg gjennom luften som bølger av trykksvingninger. Disse bølgene får trommehinnene til å bevege seg fram og tilbake, og denne bevegelsen blir så overført via mellomøret til det indre øre. Der blir bevegelsen omgjort til nerveimpulser, som hjernen tolker som lyd.a

Det viktige ytre øre

Den bøyelige hudlappen på siden av hodet kalles øremuslingen. Den oppfanger lyd, men den gjør også mye mer. Har du noen gang lurt på hvorfor øret har alle disse små foldene? Lydbølger som blir kastet tilbake fra de forskjellige overflatene på øremuslingen, blir aldri så lite modifisert, alt etter hvordan innfallsvinkelen er. Hjernen kan tolke disse ørsmå variasjonene og avgjøre hvor lyden kommer fra. Dessuten sammenligner hjernen det tidspunktet da lyden når hvert av ørene, og lydstyrken.

For å se hvordan dette virker, kan du knipse med fingrene mens du beveger hånden opp og ned rett foran en person som har øynene lukket. Selv om fingrene dine har samme avstand fra hvert av ørene hans, er han i stand til å si om lyden kommer ovenfra, nedenfra eller fra et sted midt imellom. Ja, selv en som bare hører på det ene øret, kan lokalisere lyder nokså godt.

Mellomøret — et teknisk vidunder

Mellomørets viktigste oppgave er å overføre trommehinnens svingninger til den væsken som fyller det indre øre. Det er en væske som er mye tyngre enn luft. En syklist som sykler opp en bratt bakke, må gire riktig; på lignende måte er det nødvendig å «gire riktig» for å få overført lydenergien så effektivt som mulig. I mellomøret blir energien overført av tre små, sammenkoblede knokler, som vanligvis kalles hammeren, ambolten og stigbøylen på grunn av den formen de har. Denne sammenkoblingen i miniatyr sørger for en «giring» som er omtrent perfekt for det indre øre. Uten den ville 97 prosent av lydenergien gå tapt!

To følsomme muskler er knyttet til denne sammenkoblingen i mellomøret. Når øret blir utsatt for en kraftig lyd med lav frekvens, vil disse musklene i løpet av et hundredels sekund automatisk strammes, slik at sammenkoblingens bevegelse blir sterkt begrenset og eventuelle skadevirkninger avverget. Denne bevegelsen er rask nok til at praktisk talt alle sterke lyder som forekommer i naturen, blir utestengt, men ikke alle de lydene som blir frambrakt av teknisk og elektronisk utstyr. De små musklene klarer dessuten ikke å holde stand og beskytte deg i mer enn ti minutter. Men det er nok til at du får anledning til å komme deg bort fra de sjenerende lydene. Det er også interessant å vite at når du snakker, sender hjernen signaler til disse musklene om å redusere hørselens følsomhet, så stemmen din ikke blir for kraftig for deg.

Det forunderlige indre øre

Den delen av det indre øre som har med hørselen å gjøre, befinner seg i sneglehuset, som har fått dette navnet på grunn av den formen det har. Den kapselen som beskytter denne fine mekanismen, er den hardeste knokkelen i menneskekroppen. Inne i dens labyrint finner vi basilarmembranen, ett av en rekke vev som deler sneglehusets lengde inn i kanaler. Langs basilarmembranen ligger det cortiske organ, som har tusenvis av hårceller — nerveceller med hårlignende ender som strekker seg inn i den væsken som fyller sneglehuset.

Når knoklene i mellomøret beveger seg og dermed får sneglehusets ovale vindu til å vibrere, dannes det bølger i væsken. Disse bølgene beveger membranene, akkurat som småbølger på en dam får flytende blad til å bevege seg opp og ned. Bølgene bøyer basilarmembranen på steder som tilsvarer bestemte frekvenser. Hårcellene på disse stedene blir så børstet mot dekkmembranen. Denne kontakten setter hårcellene i bevegelse, og de på sin side framkaller impulser som de sender til hjernen. Jo sterkere lyden er, jo flere hårceller er det som blir stimulert, og jo hurtigere blir de stimulert. På den måten oppfatter hjernen at lyden er kraftigere.

Hjernen og hørselen

Hjernen er den viktigste delen av hele det systemet som gjør at du kan høre. Den har den imponerende evnen at den kan omdanne den strømmen av opplysninger som den mottar i form av nerveimpulser, til lyd som kan oppfattes. Denne viktige funksjonen som hjernen har, viser tydelig at det er en spesiell forbindelse mellom det en tenker, og det en hører. Studiet av denne forbindelsen kalles psykoakustikk. Hjernen setter deg for eksempel i stand til å høre en bestemt samtale blant flere i et rom hvor det er mange mennesker. En mikrofon klarer ikke det, så et lydbåndopptak som er gjort i det samme rommet, ville derfor være så godt som uforståelig.

Den irritasjon som oppstår når en hører uønsket støy, framhever et annet trekk ved forbindelsen mellom det en tenker, og det en hører. Uansett hvor svak lyden er, kan den være irriterende hvis du kan høre den når du ikke vil. Lyden fra en kran som drypper, er bare en svak lyd. Men den kan være fryktelig irriterende hvis den holder deg våken om natten!

Ja, det er en nær forbindelse mellom våre følelser og hørselen. Tenk bare på hvor smittsom en hjertelig latter er, eller på den varmen som ligger i et rosende eller kjærlig ord. En god del av den intellektuelle viten vi tilegner oss, kommer via ørene.

En gave vi må verdsette

Mange av de fascinerende gåtene omkring hørselen er ennå ikke oppklart. Men det forskerne har funnet ut, får oss til å føle dyp verdsettelse av den intelligens og kjærlighet som ligger bak denne gaven. Forskeren F. Alton Everest skriver: «Når vi tenker grundig over den menneskelige hørsel, er det vanskelig å la være å trekke den slutning at dens innviklede funksjon og oppbygning tyder på at en eller annen har hatt en heldig hånd med i konstruksjonen.»

Kong David i det gamle Israel hadde ikke kjennskap til det som forskerne i vår tid har funnet ut om hørselen. Men han mediterte over hvordan kroppen er skapt, og sang til pris for sin Skaper: «Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle.» (Salme 139: 14) Den vitenskapelige forskning som har vært foretatt når det gjelder menneskekroppens gåter, deriblant hørselen, vitner om at David hadde rett — vi er dannet på underfullt vis av en kjærlig og vis Skaper!

[Fotnote]

[Ramme på side 24]

Hjelp for hørselshemmede

Langvarig påvirkning av sterk lyd forårsaker varig hørselsskade. Å høre på ekstra høy musikk eller å arbeide rundt støyende utstyr uten hørselsvern er rett og slett ikke verdt et slikt tap. Høreapparat kan være til en viss hjelp for dem som har nedsatt hørsel, til og med for noen som er født døve. For mange kan et høreapparat åpne en hel verden av forskjellige lyder. En kvinne som fikk høreapparat for første gang, hørte en rar lyd utenfor kjøkkenvinduet. «Det var fuglene!» sier hun. «Jeg hadde ikke hørt fuglene på mange år!»

Selv om hørselen ikke er alvorlig skadet, blir som regel evnen til å oppfatte lyder i de høyere frekvenser svekket med alderen. Dessverre innbefatter dette frekvensene til konsonantene — de lydene som ofte er viktigst for å forstå tale. Derfor erfarer kanskje eldre mennesker at verbal kommunikasjon kan bli forstyrret av normale huslyder, for eksempel lydene fra rennende vann eller knitrende papir, ettersom de inneholder høye frekvenser som forstyrrer konsonantene. Et høreapparat kan avhjelpe problemet delvis, men det har sine ulemper. Og det finnes ikke noe høreapparat som kan gi en tilbake fullstendig normal hørsel. Så hva kan gjøres?

En kommer langt ved å vise omtanke. Før du snakker med en som har nedsatt hørsel, bør du forvisse deg om at han vet at du har tenkt å si noe. Prøv å stille deg slik at han ser ansiktet ditt. Da kan han se hvordan kroppen og leppene dine beveger seg, og oppfatte den fulle styrken av konsonantene i de ordene du sier. Gå nærmere personen, hvis det er mulig, og snakk langsomt og tydelig. Ikke rop. Mange hørselshemmede synes faktisk det er vondt å høre høye lyder. Hvis du sier noe som ikke blir forstått, så prøv å si det med andre ord istedenfor å gjenta akkurat det du sa. Og hvis du selv har fått nedsatt hørsel, kan du gjøre det lettere for andre å kommunisere med deg hvis du går nærmere den som snakker, og er tålmodig. Det kan godt være at disse ekstra anstrengelsene fører til at du får et bedre forhold til andre, og til at du lettere klarer å følge med i det som skjer rundt deg.

[Bilde]

Når du snakker med en som har nedsatt hørsel, bør du se på ham og snakke langsomt og tydelig

[Bilde på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Øret

Øremuslingen

Øregangen

Hammeren

Ambolten

Stigbøylen

Det ovale vindu

Trommehinnen

Det runde vindu

Sneglehuset

Hørselsnerven

Det cortiske organ

Hørselsnerven

Hårceller

Dekkmembranen

Nervefibrer

Basilarmembranen