Hvordan informasjonsalderen kan skape engstelse

«INFORMASJONSSTRESS skapes av den stadig voksende kløften mellom det vi forstår, og det vi tror vi burde forstå. Det er det sorte hull mellom opplysninger og viten, og det oppstår når informasjonen ikke forteller oss det vi ønsker eller trenger å vite.» Det skrev Richard S. Wurman i sin bok Information Anxiety. «I lang tid var folk ikke klar over hvor mye de ikke visste — de visste ikke hva de ikke visste. Men nå vet folk hva de ikke vet, og det gjør dem engstelige.» Resultatet er at de fleste av oss kanskje føler at vi burde vite mer enn vi gjør. Når informasjonsstrømmen kommer vår vei, plukker vi opp noen opplysninger. Men ofte er vi usikre på hva vi skal gjøre med dem. Samtidig går vi kanskje ut fra at alle andre vet og forstår mye mer enn vi gjør. Det er da vi blir engstelige!

David Shenk hevder at overfloden av informasjon er blitt en form for forurensning som skaper «datasmog». Han tilføyer: «Datasmog kommer i veien; det er noe som fortrenger stille øyeblikk og vanskeliggjør sårt tiltrengt dyp tenkning. . . . Vi blir helt stresset av det.»

Det er sant at altfor mye informasjon eller en overflod av materiale kan skape engstelse, men det samme er tilfellet hvis vi ikke får nok informasjon, eller, enda verre, hvis vi får ukorrekt informasjon. Det er som å føle seg ensom i et overfylt rom. Eller som John Naisbitt uttrykker det i sin bok På vei mot år 2000: «Vi drukner i informasjon, men er sultne på viten.»

Hvordan datakriminalitet kan berøre deg

En annen grunn til bekymring er økningen i datakriminaliteten. Dr. Frederick B. Cohen gir uttrykk for sin bekymring i sin bok Protection and Security on the Information Superhighway: «FBI [forbundsstatspolitiet i USA] anslår at det hvert år er så mye som fem milliarder dollar som går tapt på grunn av datakriminalitet. Og utrolig nok er dette bare toppen av isfjellet. Svakheter i datasystemer er også blitt utnyttet for å få overtaket i forhandlinger, ødelegge folks omdømme, vinne militære konflikter og til og med begå drap.» I tillegg til dette kommer den stadig voksende bekymringen for at barn skal få tilgang til datapornografi, og ikke minst for at personvernet skal bli svekket.

Skruppelløse datafriker planter bevisst viruser i datasystemer og volder stor skade. Datasnoker skaffer seg på ulovlig vis tilgang til elektroniske systemer og henter fortrolige opplysninger. Noen ganger stjeler de til og med penger. Slike ting kan få katastrofale konsekvenser for tusenvis av brukere av personlige datamaskiner. Datakriminalitet er en trussel for næringslivet og for offentlig forvaltning.

Behovet for å være velinformert

Vi trenger selvfølgelig alle sammen å være godt informert, men vi blir ikke nødvendigvis opplyst i virkelig forstand ved å få enorme mengder informasjon. Det er fordi mye av det som går for å være informasjon, ikke er annet enn rene fakta eller rådata, uten forbindelse med vår erfaringsbakgrunn. Noen mener til og med at man istedenfor å snakke om «informasjonseksplosjon» kanskje heller burde snakke om «dataeksplosjon» eller enda mer kynisk «ikke-informasjonseksplosjon». Det er slik den økonomiske analytikeren Hazel Henderson ser det. Hun sier: «Informasjon i seg selv er ikke opplysende. Vi kan ikke bringe klarhet i hva som er feilinformasjon, desinformasjon eller propaganda i dette mediedominerte miljøet. Det at det er blitt fokusert så mye på informasjon, har ført til en overflod av milliarder av usammenhengende, ubearbeidede opplysninger som blir mindre og mindre meningsfylte, istedenfor en søken etter meningsfylte nye mønstre av viten.»

Joseph J. Esposito, som er leder for Encyclopædia Britannica Publishing Group, kommer med denne åpenhjertige vurderingen: «Det meste av informasjonen i informasjonsalderen går rett og slett til spille; det er bare støy. Det er med rette at man snakker om en informasjonseksplosjon; eksplosjonen hemmer vår evne til å høre noe særlig av noe som helst. Hvis vi ikke kan høre, kan vi ikke vite.» Orrin E. Klapp sier om sin analyse: «Jeg antar at ingen vet hvor mye av den offentlige kommunikasjon som er kvasiinformasjon — som liksom forteller noe, men som i virkeligheten ikke forteller noe som helst.»

Du husker sikkert at mye av skolegangen din dreide seg om å lære fakta for å kunne bestå eksamener. Mange ganger pugget du fakta like før du skulle opp til prøvene. Husker du at du lærte en lang rekke årstall på rams i historietimene? Hvor mange av disse årstallene og begivenhetene husker du nå? Lærte disse faktaene deg å resonnere og å komme fram til logiske konklusjoner?

Er det bedre om man får mer av det?

Hvis man er sterkt opptatt av å skaffe seg mer informasjon og ikke er nøye med å holde denne trangen under kontroll, kan det koste mye, i form av tid, søvn, helse og til og med penger. For selv om mer informasjon riktignok gir flere valgmuligheter, kan informasjonssøkeren bli engstelig, fordi han lurer på om han har sjekket eller fått tilgang til all den informasjon som er tilgjengelig. Dr. Hugh MacKay kommer med denne advarselen: «Informasjon er faktisk ingen vei til opplysning. Informasjonen i seg selv kaster ikke noe lys over meningen med vårt liv. Informasjon har svært lite å gjøre med det å skaffe seg visdom. Akkurat som alt annet man er i besittelse av, kan det faktisk komme i veien for visdom. Vi kan vite for mye, akkurat som vi kan eie for mye.»

Ofte er folk ikke bare knuget av den enorme mengden med informasjon som er tilgjengelig i dag, men også av frustrasjon som følge av at de prøver å gjøre informasjonen om til noe som er forståelig, meningsfylt og virkelig opplysende. Det er blitt sagt at vi på en måte er «som en tørst person som er nødt til å drikke av en brannhydrant ved hjelp av et fingerbøl. Den store mengden av tilgjengelig informasjon og den måten den ofte blir formidlet på, gjør at mye av den blir unyttig for oss». Så når vi skal avgjøre hva som er nok, må vi ikke ta hensyn til kvantiteten, men kvaliteten og hvor nyttig informasjonen er for oss personlig.

Hva med elektronisk kommunikasjon?

I dag er det blitt vanlig å overføre informasjon elektronisk. Selv om dette avgjort har sine fordeler, er det ikke god kommunikasjon i full forstand. Hvorfor ikke? Fordi det er lettere for oss å forholde oss til mennesker enn til maskiner. Ved elektronisk kommunikasjon ser vi ikke noen ansiktsuttrykk eller noe kroppsspråk, og det er ingen øyenkontakt, som ellers er med på å forme en samtale og formidle følelser. I samtaler som foregår ansikt til ansikt, bidrar disse tingene ofte til å framheve og klargjøre det som blir sagt, men ved elektronisk kommunikasjon mangler denne verdifulle hjelpen til å forstå. Det gjelder også ved bruk av den stadig mer populære mobiltelefonen. Ikke engang samtaler som foregår ansikt til ansikt, formidler alltid helt nøyaktig det som den som snakker, har i tankene. Det kan være at den som hører, mottar og behandler ordene på sin egen måte og tillegger dem feil betydning. Tenk så mye større risikoen for dette er når man ikke ser den som snakker!

Det er et trist faktum at noen familiemedlemmer blir fremmede for hverandre i sitt eget hjem fordi de bruker altfor mye tid foran dataskjermen og TV-en.

Har du hørt om teknofobi?

«Teknofobi» betyr rett og slett «frykt for teknologi», deriblant bruken av datamaskiner og lignende elektroniske innretninger. Noen mener at dette er en av de vanligste formene for frykt som informasjonsalderen skaper. En artikkel i The Canberra Times som var basert på en melding fra Associated Press, hadde overskriften «Ledende forretningsfolk i Japan redd for datamaskiner». Det ble sagt om den administrerende direktøren for en stor japansk bedrift: «[Han] har makt og prestisje. Men sett ham foran en datamaskin, og han blir en nervebunt.» En undersøkelse som omfattet 880 japanske firmaer, viste at bare 20 prosent av sjefene kunne bruke datamaskin.

Noe som bidrar til teknofobi, er slike store katastrofer som den som skjedde i 1991 da telefonnettet i New York brøt sammen og lokale flyplasser ble lammet i flere timer. Og hva med ulykken ved kjernekraftverket Three Mile Island i USA i 1979? Det tok flere skjebnesvangre timer før man på kraftverket klarte å forstå hva de datastyrte alarmsignalene betydde.

Dette er bare noen få eksempler på hvordan teknologien i informasjonsalderen på dramatisk vis har berørt menneskeheten. Dr. Frederick B. Cohen stiller i sin bok disse tankevekkende spørsmålene: «Har du vært i banken i det siste? Hvis datamaskinene ikke virket, kunne du da få penger av dem? Hva med supermarkedet? Ville de som satt i kassen, kunne ta imot betaling uten sine datamaskiner?»

Kanskje du kan kjenne deg igjen i en eller flere av disse tenkte situasjonene:

• Det virker som om din nye videospiller har altfor mange knotter når du vil ta opp et program du har lyst til å se. Enten spør du forlegent din ni år gamle nevø om han vil sette i gang videospilleren for deg, eller så kommer du til at du ikke trenger å se programmet allikevel.

• Du skulle så absolutt hatt noen penger. Du kjører til den nærmeste minibanken, men så kommer du plutselig på at forrige gang du brukte den, ble du forvirret og trykte på feil knapper.

• Telefonen på kontoret ringer. Men samtalen er satt over til deg ved en feiltagelse. Det var sjefen din, i etasjen over, som vedkommende skulle snakke med. Det finnes en enkel måte å sette over telefonen på, men du er ikke helt sikker på hvordan du skal gjøre det, så du får sentralbordet til å sette den over for deg.

• Dashbordet på den nye bilen du har kjøpt deg, ser nærmest ut som instrumentbordet i cockpiten på et moderne jetfly. Plutselig blinker et rødt lys, og du blir engstelig, for du vet ikke hva lyset betyr. Så må du sjekke en detaljert instruksjonsbok.

Dette er bare noen få eksempler på teknofobi. Vi kan være sikker på at teknologien vil fortsette å utvikle mer avansert utstyr, som folk i tidligere generasjoner utvilsomt ville ha kalt «mirakuløst». Hvert nytt oppdatert produkt på markedet krever større kunnskap for å bli brukt på en effektiv måte. Håndbøker, som er skrevet av eksperter og på deres fagspråk,a blir skremmende i seg selv når de tar utgangspunkt i at brukeren forstår terminologien og har en viss kjennskap til emnet fra før og allerede har tilegnet seg visse ferdigheter.

Informasjonsteoretikeren Paul Kaufman sammenfatter situasjonen på denne måten: «Vårt samfunn har et begrep om informasjon som, selv om det er forlokkende, til sjuende og sist ikke tjener sin hensikt. . . . Én grunn er at man har konsentrert seg altfor mye om datamaskiner og maskinvare og altfor lite om de menneskene som faktisk bruker informasjon for å forstå verden og gjøre nyttige ting for hverandre. . . . Problemet er ikke at vi har så høye tanker om datamaskiner, men at vi har begynt å sette mennesker mindre høyt.» Mange er opptatt av den aktelse som følger med det å frambringe ny, fantastisk teknologi, og det har ofte fått folk til å bekymre seg for hva som blir det neste. Edward Mendelson sier: «Teknologiske svermere kan aldri se skillet mellom det gjennomførlige og det ønskelige. Hvis man kan få en maskin til å utføre en eller annen imponerende komplisert oppgave, da går svermeren ut fra at oppgaven er verd å utføre.»

Det er det at man på denne måten ser bort fra det menneskelige element i teknologien, som har bidratt til mye av den engstelse som er forbundet med informasjonsalderen.

Er produktiviteten egentlig blitt bedre?

Spaltisten Paul Attewell, som skriver i avisen The Australian, kommenterer det han har kommet fram til gjennom sine undersøkelser av hvor mye tid og penger som er blitt spart i de senere år ved at man har tatt i bruk datamaskiner. Her er noen av de treffende poengene han kommer med: «Trass i flere års investeringer i dataanlegg som skulle ta hånd om administrative oppgaver og føre kontroll med kostnadene, erfarer mange universiteter og høyskoler at administrasjonsstaben fortsetter å vokse. . . . I flere tiår har dataprodusentene hevdet at den teknologien de solgte, skulle føre til store gjennombrudd i produktiviteten, slik at en gitt mengde administrativt arbeid skulle trenge langt færre arbeidere og koste mye mindre. Isteden innser vi nå at informasjonsteknologien har ført til en forflytning av arbeid: En arbeidsstokk som er like stor eller større, utfører mange nye oppgaver istedenfor at færre ansatte utfører det gamle arbeidet. Ofte blir det ikke spart penger i det hele tatt. Ett eksempel på denne forflytningen er at folk bruker teknologien for å forbedre utseendet på dokumenter istedenfor rett og slett å produsere skrivebordsarbeid raskere.»

Nå ser det ut til at informasjonsmotorveien er kommet for å bli, som en potensiell fare for kristne. Men hvordan kan vi — i hvert fall til en viss grad — unngå at informasjonsalderen gjør oss engstelige? Vi kommer med noen få, praktiske forslag i den neste, korte artikkelen, som heter «Hvordan du kan møte informasjonsalderen».

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

Mengder av informasjonssøppel

«Samfunnet er, slik vi alle kjenner det av erfaring, ubønnhørlig i ferd med å bli hardere. Vi er vitne til TV-programmer som bare er skrap, radiosendinger som tar sikte på å vekke hat eller sjokkere eller er på kanten, sivile søksmål, PR-knep, særdeles kraftig og sarkastisk språk. Filmer viser mer og mer utilslørt sex og vold. Reklamen er mer høyrøstet, mer påtrengende og grenser ofte til det usmakelige . . . Folk banner mer, og det blir mindre av alminnelig folkeskikk. . . . Det som andre har kalt vår ’krise i familieverdier’, har mer å gjøre med informasjonsrevolusjonen enn med Hollywoods mangel på respekt for den tradisjonelle familiemodell.» — Data Smog—Surviving the Information Glut av David Shenk.

[Ramme på side 7]

Visdom på den gammeldagse måten

«Min sønn, hvis du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du gir akt på visdommen med ditt øre, slik at du kan bøye ditt hjerte til skjelneevnen, og hvis du roper på forstanden og lar din røst kalle på skjelneevnen, hvis du fortsetter å søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne. For det er Jehova som gir visdom; fra hans munn kommer kunnskap og skjelneevne. Når visdommen kommer inn i ditt hjerte og kunnskapen blir liflig for din sjel, er det tenkeevnen som skal holde vakt over deg, skjelneevnen som skal verne deg.» — Ordspråkene 2: 1—6, 10, 11.

[Bilde på sidene 8 og 9]

Å forholde seg til den enorme informasjonsmengden er blitt sammenlignet med å prøve å fylle et fingerbøl med vann fra en hydrant