Plantesorter forsvinner — hvorfor?
I 1949 ble det dyrket nesten 10 000 hvetesorter i Kina. I 1970-årene var det bare 1000 som fortsatt ble brukt. Mellom 1804 og 1904 skal det ha blitt dyrket 7098 forskjellige eplesorter i De forente stater, men cirka 86 prosent av dem finnes ikke mer. I en rapport meldes det at «95 prosent av kålvarietetene, 91 prosent av maisvarietetene, 94 prosent av ertevarietetene og 81 prosent av tomatvarietetene finnes øyensynlig ikke lenger». (Report on the State of the World’s Plant Genetic Resources for Food and Agriculture) Lignende tall kommer fra land over hele verden. Hvorfor er så mange varieteter plutselig forsvunnet? Noen mener at en av hovedårsakene er utbredelsen av det moderne kommersielle jordbruk, som har ført til at mange små, familiedrevne gårder, hvor det ble dyrket en lang rekke forskjellige vekster, er blitt nedlagt.
Det at mange varieteter av planter går tapt, kan gjøre avlingene mer sårbare. Tenk for eksempel på den feilslåtte potethøsten i Irland i 1845—1849, da omkring 750 000 mennesker døde av sult fordi størsteparten av potetavlingen ble ødelagt av en plantesykdom. Hvilken biologisk faktor var det som utløste denne tragedien? «Genetisk ensformighet,» sier en FN-rapport.
I 1970- og 1980-årene ble det bygd over tusen genbanker over hele verden hvor man skulle samle frambrakte planteslag og ta vare på deres genetiske egenskaper. Men en rekke av disse genbankene forfaller raskt, og noen av dem er allerede nedlagt. Ifølge rapporter er det nå bare omkring 30 land som har mulighet til å lagre og ta vare på utsæd på en sikker måte i lengre tid.
Bibelen har lovt at Jehova skal «gjøre i stand et gjestebud for alle folkene, med retter som er rike på olje, et gjestebud med vin som har fått stå på sitt bunnfall, med margfulle retter som er rike på olje». (Jesaja 25: 6) Dette skal skje under Kristi rikes styre. Så takknemlige vi kan være for at Jehova Gud, han «som gir føde til alt kjød», og som er opphav til det genetiske mangfold, skal dekke alle de behov for mat som menneskene har! — Salme 136: 25; 1. Mosebok 1: 29.