Midt i et hav av reklame
«PAPPA, hva er det egentlig månen skal reklamere for?» Dette underlige spørsmålet fra et lite barn stod i et dikt som Carl Sandburg skrev for omkring 50 år siden. I framtiden kommer et slikt spørsmål kanskje ikke til å virke så underlig. Ifølge bladet New Scientist arbeider to reklamesjefer i London med en plan som går ut på å bruke reflektert sollys til å avtegne reklame på månens overflate.
Tenk å bruke månen som plakattavle! Tenk å sende et reklamebudskap til et publikum over hele verden, et budskap som seerne ikke kan slå av, kaste i søppeldunken eller dempe med en fjernkontroll. Du er kanskje ikke begeistret for tanken, men for andre ville det være en drøm som gikk i oppfyllelse.
Selv om reklamen ikke har nådd månen ennå, har den oversvømt jorden. De fleste amerikanske blad og aviser setter av 60 prosent av spalteplassen til annonser. Søndagsutgaven av The New York Times kan inneholde 350 sider med annonser. Noen radiostasjoner vier 40 minutter av hver time til reklame.
I tillegg kommer TV-reklame. En beregning går ut på at amerikanske barn og unge ser tre timer med TV-reklame hver uke. Når de går ut av high school, har de sett 360 000 reklameinnslag. Det finnes også TV-reklame på flyplasser, på skoler og på venterom på sykehus.
Store sports- og idrettsarrangementer er nå store reklamearrangementer. Racerbiler fungerer som hurtiggående reklametavler. Noen idrettsutøvere får det meste av pengene sine fra reklamebransjen. En ledende basketballspiller tjente 3,9 millioner dollar på å spille basketball, mens annonsører betalte ham ni ganger så mye for å reklamere for varene deres.
Det er reklame overalt. Det er annonser på vegger, busser og lastebiler, inni drosjer og T-banevogner og til og med på dørene til offentlige toaletter. I tillegg kommer den reklamen som høres — i matvarebutikker, varehus og heiser og i telefonen. I noen land kommer det dessuten så mye reklame i posten at mange går rett fra postkassen til nærmeste søppeldunk for å kaste alle trykksakene.
Ifølge Insider’s Report, som blir utgitt av McCann-Erickson, et verdensomfattende reklamebyrå, ble det verden over brukt anslagsvis 275,5 milliarder dollar på reklame i 1990. Siden den gang har tallet føket i været — til 411,6 milliarder dollar i 1997. Tallet for 1998 var beregnet til 434,4 milliarder dollar, det vil si over 3,2 billioner kroner. Enorme summer!
Hvilken virkning har alt dette? En analytiker uttrykte det på denne måten: «Reklamen er en av de sterkeste sosialiserende kreftene i kulturen. . . . Annonser selger ikke bare varer. De selger en profil, verdinormer, mål, et begrep om hvem vi er, og hvem vi bør være . . . De former våre holdninger, og våre holdninger former vår oppførsel.»
Siden du ikke kan komme utenom reklamen, hvorfor ikke da finne ut hvordan den virker, og hvordan den kan påvirke deg?