Vi betrakter verden
Planeten jorden i en særstilling
Ifølge vitenskapsmennene oppdager de stadig nye planeter når de måler den svake bevegelsen hos en fjerntliggende stjerne som en planet går i bane rundt — en bevegelse som skyldes planetens tiltrekningskraft. I 1999 mente astronomene at det fantes 28 slike planeter utenfor vårt solsystem. De nye planetene som skal ha blitt oppdaget, er omtrent på størrelse med Jupiter eller større. Jupiter har en masse som er omkring 318 ganger større enn jordens. Man mener at planetene i likhet med Jupiter består av helium og hydrogen. På grunn av den store avstanden mellom disse planetenes baner blir det holdt for å være svært usannsynlig at det eksisterer noen planeter på størrelse med jorden sammen med dem. Jorden har dessuten en sirkelformet bane på 150 millioner kilometer, mens disse planetene har ovale baner. Én bane har en avstand til stjernen som varierer mellom 58 millioner og 344 millioner kilometer. «Det begynner å se ut til at sirkelformede baner som holder en bestemt avstand, slik vi ser det i vårt solsystem, er forholdsvis sjeldne,» sa en astronom.
Bekymrede assurandører
Den franske avisen Le Monde skriver at 1999 var «et elendig år for forsikringsbransjen». I 1998 forårsaket naturkatastrofer skader for 90 milliarder dollar, og forsikringsselskapene utbetalte 15 milliarder dollar i erstatninger. Men 1999 — da det inntraff jordskjelv i Tyrkia og på Taiwan, tyfoner i Japan, flomkatastrofer i India og Vietnam og andre katastrofer — kan vise seg å ha blitt et enda dyrere år for assurandørene. De er bekymret på grunn av den økende sannsynligheten for at det skal inntreffe store katastrofer i tett befolkede områder. Verdens ledende assurandør peker på «de ødeleggende virkningene» av den globale oppvarmingen og «de følger menneskelig aktivitet får for de klimatiske forhold».
Barn og søvn
«Foreldre må sette grenser, ikke bare for hvor lenge barn i skolealderen kan være oppe, men også for hva de kan gjøre før de legger seg,» sier bladet Parents. «TV-titting, data- og videospill og surfing på nettet er stimulerende aktiviteter som får barnas sinn til å jobbe overtid. Når de er sterkt engasjert i forskjellige ting etter skoletid, rekker de ikke å bli ferdige med leksene til rimelig tid.» Forskning viser at for lite søvn ofte har en annen virkning på barn enn på voksne. Barn blir hyperaktive og vanskelige å styre, mens voksne blir søvnige og rolige. Når barn som ikke får nok søvn, kommer på skolen, har de vanskelig for å konsentrere seg, følge med, huske det de lærer, og løse problemer. Ekspertene sier at foreldrene må fastsette et bestemt klokkeslett da barna skal legge seg til å sove, og at de ikke må vente med å sende barna til sengs til de ikke orker å være oppe lenger, eller til det ikke er mer de kan foreta seg.
Aids på verdensbasis
Ifølge en ny FN-rapport er det på verdensbasis «over 50 millioner [som] er blitt smittet av hiv/aids — tilsvarende hele befolkningen i Storbritannia — og 16 millioner er døde,» sier Toronto-avisen The Globe and Mail. «Forskning i ni afrikanske land har vist at det nå er 20 prosent flere kvinner enn menn som er smittet av sykdommen», og at «sannsynligheten er cirka fem ganger større for at tenåringsjenter skal bli smittet av hiv/aids, enn for at tenåringsgutter skal bli det». Peter Piot, som leder FNs fellesprogram angående hiv/aids, omtaler situasjonen i Øst-Europa som «eksplosiv». Rapporten viser at «smitteraten i det tidligere Sovjetunionen er blitt mer enn fordoblet de siste to årene, noe som utgjør den raskeste økningen i verden». Ekspertene sier at dette gjenspeiler en mer utstrakt bruk av sprøyter blant de narkomane i området. På verdensbasis er det slik at over halvparten av dem som blir smittet, «får sykdommen innen de har fylt 25 år, og de fleste dør før sin 35. fødselsdag».
Solkrem og kreft
«Det at folk bruker solkrem med høy solfaktor, gir dem en falsk trygghetsfølelse og kan øke risikoen for at de skal få hudkreft,» melder London-avisen The Times. «Grunnen er at de oppholder seg lenger i solen og blir utsatt for mer stråling.» Forskere fra onkologisk institutt i Milano oppdaget at de som brukte solkrem med faktor 30, oppholdt seg 25 prosent lenger i solen enn dem som brukte faktor 10. Phillipe Autier, som har skrevet en forskningsrapport om dette, sier: «Blant befolkningen generelt er det ikke blitt påvist at kremer med solfaktor som folk bruker for å beskytte seg mot hudkreft, spesielt melanomer, hjelper, men det foreligger overbevisende materiale som viser at det er en tydelig sammenheng mellom hvor lenge man soler seg, og hudkreft.» Hudleger advarer nå folk mot å oppholde seg lenge i solen, uansett hvor høy solfaktor de bruker. Christopher New, som leder en offentlig kampanje mot kreft i Storbritannia, kommer med dette rådet: «Ikke slutt å bruke krem med solfaktor, men husk at du ikke bør bruke den for å kunne sole deg lenger.»
Det ideelle transportmiddel?
Trehjuls rickshawer, eller sykkelrickshawer, såkalte pedicabs, har vært brukt i India i årtier. Bladet Outlook skriver at de er som de alltid har vært — de består av «tungt treverk, stort understell av støpejern og seter som er anbrakt i en merkelig skråstilling, og de har ikke gir». I de senere år har det vært mange som vil ha disse kjøretøyene fjernet, for det er tungt å betjene dem, og det er som oftest eldre, underernærte menn som gjør det. Men nå da luftforurensningen i India har nådd et farlig høyt nivå, har sykkelrickshawen kommet til heder og verdighet igjen. Et firma med hovedkontor i Delhi har konstruert en rickshaw som er mye lettere og har en form som gir mindre luftmotstand. Den er utstyrt med gir, slik at det blir mye lettere å trå pedalene, ergonomisk riktige sykkelseter, håndtak som gir mindre belastning for håndleddene, og romsligere og mer behagelige passasjerseter. Prosjektlederen, T. Vineet, sier at «den passer inn i dagens politisk korrekte atmosfære, hvor det er populært å snakke om menneskerettigheter og et forurensningsfritt miljø». Outlook skriver: «Den enkle rickshawen kan vise seg å bli det ideelle transportmiddel i det 21. århundre.»
Uerstattelig post
Fram til i dag har det «ikke lyktes teknologien å erstatte det inntrykk som et brev gir,» skriver avisen Le Figaro. I 1999 leverte det franske postverket ut 25 milliarder brev, og det var ny rekord. Nitti prosent av disse var forretningsbrev og bare ti prosent privatbrev. Nesten halvparten av den posten som ble distribuert, inneholdt reklame, og da folk ble spurt om de leste reklamen, var det 98 prosent som svarte at de leste den grundig. Hver dag gjennomarbeider de 90 000 postombærerne i Frankrike, hvorav 40 prosent er kvinner, over 72 000 ruter for å levere ut 60 millioner brev.
Mount Everest enda høyere
«Mount Everest, verdens høyeste fjell, er enda høyere enn vitenskapsfolk tidligere har trodd, og vokser fortsatt,» heter det i en melding fra Reuters. «Ved hjelp av avanserte satellittsystemer har klatrere målt Everest til 8850 meter . . . Det er to meter høyere enn den forrige offisielle målingen, 8848 meter, som ble foretatt i 1954.» Det nye tallet omfatter høyden på den snødekte toppen. Hvor høyt selve fjellet under snøen er, er det ingen som vet. National Geographic Society tar med det nye tallet på sine kart. Foruten at fjellet vokser i høyden, er det — ja i virkeligheten hele Himalaya-fjellkjeden — i ferd med å bevege seg nordøstover, mot Kina, med en hastighet på mellom halvannen og seks millimeter hvert år.
Plystring som kommunikasjon
Spanske skolebarn på øya Gomera, en av Kanariøyene, blir nå pålagt å lære det plystrespråket som gjeterne på øya har brukt i mange hundre år, melder London-avisen The Times. Språket, silbo, ble i sin tid utviklet som en hjelp til å kommunisere tvers over dalene i det fjellendte terrenget, og det bruker altså plystrelyder for stavelser. Man legger fingrene i munnen for å variere tonen og former hendene som en trakt rundt munnen for at lyden skal nå så langt som mulig — opptil tre kilometer. Språket gikk nesten tapt i 1960-årene, men er blitt populært igjen, og øya har nå en årlig plystredag. Plystrespråket har imidlertid sine begrensninger. «Man kan føre en samtale, men det er ikke så mange ting man kan snakke om,» sier undervisningslederen Juan Evaristo.