KALEB

(Kạleb) [hund].

1. Sønn av Hesron, bror av Jerahme’el og sønnesønns sønn av Juda og Tamar (1Kr 2: 3–5, 18); også kalt Kelubai (1Kr 2: 9). En av hans etterkommere var Besalel, den dyktige kunsthåndverkeren som ble satt til å være tilsynsmann under oppføringen av tabernaklet. (1Kr 2: 19, 20; 2Mo 35: 30) Det later til at nr. 2, som er nevnt nedenfor, var en av hans etterkommere.

2. Sønn av kenisitten Jefunne av Juda stamme, onkel til Otniel og sannsynligvis en etterkommer av nr. 1. (4Mo 32: 12; Jos 15: 17; 1Kr 4: 13, 15; se OTNIEL.) Da Kaleb var 40 år gammel, ble han sammen med elleve andre sendt ut av Moses for å utspeide Kanaans land i 40 dager, og da de kom tilbake, stod Kaleb og Josva sammen mot alle de andre og avla en positiv rapport. Han sa: «La oss dra rett opp, og vi skal sannelig ta det i eie.» (4Mo 13: 6, 30; 14: 6–9) Fordi han ’fulgte Jehova sin Gud helt og fullt’, var han den eneste i sin generasjon ved siden av Josva og noen levitter som fikk komme inn i det lovte land i 1473 f.v.t. Seks år senere, da han var 85 år gammel, uttalte han: «Nå har Jehova bevart meg i live, slik som han lovte, disse førtifem årene siden Jehova gav Moses dette løftet, den gang Israel vandret i ødemarken, og se, nå er jeg i dag åttifem år gammel. Likevel er jeg i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Som min kraft var den gang, slik er min kraft nå til krigen, både til å dra ut og til å dra inn.» – Jos 14: 6–11.

Byen Hebron (en befestet by som tidligere ble kalt Kirjat-Arba og var bebodd av storvokste anakitter) og området omkring, som også omfattet Debir, ble tildelt Kaleb som hans eiendom. I 1. Samuelsbok 30: 13, 14 fortelles det at amalekittene gjorde et innfall «i Kalebs sørlige område», det vil si, i den sørlige delen av det området som var blitt tildelt Kaleb.

Da Kaleb fikk denne eiendommen, sa han: «Den som slår Kirjat-Sefer [også kalt Debir] og virkelig inntar byen, ham skal jeg sannelig gi min datter Aksa til hustru.» Hans nevø Otniel (den første som var dommer i Israel etter at Josva døde) inntok byen og fikk gifte seg med Aksa. Kaleb gav sin datter Øvre og Nedre Gullot i bryllupsgave fordi hun bad ham om det, og hun hadde dessuten fått «et stykke land i sør». – Jos 15: 13–19; Dom 1: 11–15; 3: 9–11.

Aksa står oppført som datter av «Kaleb, Jerahme’els bror» (den ovennevnte Kaleb, nr. 1), som levde omkring ett og et halvt århundre før «Kaleb, Jefunnes sønn». (1Kr 2: 42, 49) Noen kommentatorer sier at det bare var én Kaleb. Men i betraktning av at det gikk så lang tid fra Judas sønnesønn Hesron levde, til Kanaan ble inntatt, kan dette ikke være riktig. Andre mener at den første og den andre Kaleb hadde døtre med samme navn. Men i slektsregistrene blir kvinner bare nevnt når de har spilt en vesentlig rolle i Guds folks historie. Og siden det bare var én kjent Aksa, må hun ha vært datter av den andre Kaleb, Jefunnes sønn. Atter andre kommentatorer vil helst utelate bemerkningen om Aksa i det ovennevnte verset (1Kr 2: 49) og betrakte den som en feilplassert tilføyelse som er gjort under avskrivning, men de har ikke noe tekstmessig grunnlag for å gjøre dette. Det er mer sannsynlig at den opprinnelige skribenten med hensikt tok med denne korte opplysningen i vers 49 og benyttet ordet «datter» i betydningen etterkommer, en utvidet betydning, for å få fram at Aksa ikke bare var datter av Kaleb, Jefunnes sønn, men også en direkte etterkommer av Kaleb, Hesrons sønn.