Spørsmål fra leserne

• Hva er grunnene til at datoen for Adams skapelse er blitt forandret, først fra 4028 f. Kr. til 4026 f. Kr., og så til 4025 f. Kr. i boken «New Heavens and a New Earth» [«Nye himler og en ny jord»] som kom ut ganske nylig?

Fordi Bibelens kronologi er omfattet med så stor interesse, skal vi her gi en litt grundigere redegjørelse for dette emne enn vi egentlig behøver for å besvare dette spørsmålet.

Bibelens kronologi er et interessant studium som hjelper oss til å tidfeste Bibelens profetiske og historiske begivenheter. Det finnes problemer i forbindelse med Bibelens kronologi som bare lar seg løse når tiden er inne til at Jehovas angjeldende profetier skal oppfylles, eller når kunnskapen på det bibelske område tiltar; når nye arkeologiske oppdagelser blir gjort eller når det kommer bedre bibeloversettelser med en klarere gjengivelse av grunnspråkets beretninger. Her må vi også innrømme at Bibelen fremdeles byr på enkelte vanskelige kronologiske problemer av underordnet betydning som ikke er blitt løst hittil. Selskapet Vakttårnet har imidlertid i det store og hele prøvd å holde dem som er knyttet til det, underrettet om de nyeste opplysninger angående Bibelens kronologi som er i overensstemmelse med de historiske og profetiske begivenheter Bibelen beretter om.

For å kunne sette opp en pålitelig bibelkronologi er det nødvendig å få fastslått bestemte absolutte datoer. Absolutte datoer er utgangspunkter som faller sammen med sikre datoer i den verdslige historie; og som man kan bruke til å bestemme en rekke bibelske datoer ved å regne framover og bakover. For Bibelens greske skrifters vedkommende har vi den absolutte dato 19. august 14 e. Kr.a etter den julianske kalender (eller 17. august etter den gregorianske kalender), da keiser Augustus døde, og ble etterfulgt av keiser Tiberius, Romerrikets neste hersker. Dette er en sikker dato i den romerske historie. Når det i Lukas 3: 1—3 står skrevet: «I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering,» vet vi derfor med bestemthet at Johannes’ tjeneste, som her blir omtalt, må ha begynt våren 29. e. Kr., og dessuten at Jesu tjeneste, som fulgte seks måneder etter Johannes’, må ha begynt høsten 29 e. Kr.

Et annet eksempel på en absolutt dato for de greske skrifters vedkommende, er den 14. nisan 33 e. Kr. den dag Jesus ble pelfestet. Skriften viser tydelig i Johannes 19: 31 at Jesus døde på en dag som for oss er fredag, for om den etterfølgende dag (15. nisan) heter det at den var en ’stor sabbat’. Det vil si at to lovbestemte sabbater tilfeldigvis falt på den samme lørdagen, nemlig 1) den alminnelige ukentlige jødiske sabbatsdag som står omtalt i 2 Mosebok 20: 10, og 2) den 15. nisan, som ifølge moseloven alltid skulle være en hviledag, uansett hvilken ukedag den falt på. (Se 3 Mosebok 23: 6, 7.) Det er flere år mellom hver gang det forekommer en slik dobbeltsabbat, og det er derfor tydelig at Jesus ifølge Bibelens beretninger døde en fredag ettermiddag.

Nøyaktige astronomiske tabeller over de måneformørkelser som har funnet sted helt tilbake til 1207 f. Kr., bekrefter denne absolutte dato. Disse tabellerb viser at en måneformørkelse fant sted fredag den 3. april 33 e. Kr. etter den julianske kalender (eller 1. april etter vår, nåværende gregorianske kalender) klokken 15.06, Greenwich tid. Etter som en måneformørkelse alltid er ensbetydende med fullmåne og det alltid er fullmåne den 14. nisan, bekrefter dette at fredag den 1. april 33 e. Kr. (etter den gregorianske kalender) er den absolutte dato for Jesu pelfestelse.

Vi kan også nevne et tredje eksempel på en absolutt dato for Bibelens greske skrifters vedkommende. Henimot slutten av det nittende århundre oppdaget noen arkeologer en viktig innskrift i Delfi i Hellas. I norsk oversettelse sier den blant annet: «Claudius [romersk keiser 41—54 e. Kr.], pontifex maximus, med forsete over tribunalen for 12. gang [12. år som keiser] . . . hilser delfiernes by . . . som Lucius Junius Gallio, min venn og landshøvdingen i Akaia skrev . . .»c Det 12. år av Claudius’ regjering må ha vært i begynnelsen av 52 e. Kr., for tallet «12.» er et ordenstall og antyder elleve hele år og noen måneder, og når vi regner elleve år og noen måneder utover fra 41 e. Kr. da han begynte å regjere, kommer vi fram til 52 e. Kr. Den ovennevnte Gallio er den romerske dommer som behandlet den anklagen som ble reist mot Paulus i Korint, hovedstaden i Akaia, en romersk provins sør i Hellas. I Bibelen står det: «Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen.» — Ap. gj. 18: 12.

Apostlenes gjerninger gir inntrykk av at Gallio hadde ankommet til Korint ganske kort tid før jødene førte Paulus fram for ham. Dio Cassius beretter at Claudius i et dekret forlangte at nye embetsmenn skulle begi seg av sted fra Roma til sine tildelte provinser innen den første juni,d og Gallio må derfor ha begynt å virke som landshøvding i Korint omkring 1. juli 51 e. Kr. Dermed kan vi gå ut ifra som sikkert at det lakket mot slutten av Paulus’ opphold i Korint sommeren 51 e. Kr. Ved hjelp av denne absolutte dato kan vi bestemme kronologien for hele Paulus’ oppildnende tjeneste og for det meste av Apostlenes gjerninger.

Den viktigste absolutte dato for de hebraiske skrifters vedkommende, altså i tiden før Kristi fødsel, er den 13. oktober 539 f. Kr. etter den julianske kalender (eller 7. oktober etter vår nåværende gregorianske kalender), da perserkongen Kyros inntok Babylon, hovedstaden i den tredje verdensmakt, en begivenhet som står omtalt i Esaias 45: 1. Denne dato kan betraktes som absolutt på grunn av arkeologenes oppdagelse av og dechiffrering av den berømte Nabonid-krøniken, som oppgir en dato for Babylons fall. Spesialister har regnet ut at denne dato svarer til 13. oktober 539 f. Kr. etter romernes julianske kalender.e

På grunnlag av denne kjente dato kan vi lett forstå Esras 1: 1 og finne ut at det var i året 537 f. Kr. kong Kyros utstedte dekretet om at jødene skulle vende tilbake til Palestina, og at templet begynte å bli gjenoppbygd høsten samme år, altså i 537 f. Kr. Hvordan regner vi ut dette? Det året en konge i Assyria, Babylon og Persia kom på tronen, ble vanligvis kalt kongens tiltredelsesår, og kongen begynte ikke å henregne de forskjellige begivenheter til sitt eget første regjeringsår før på den første dag i den første måned i det etterfølgende år.f Etter som Kyros var en persisk hersker, regnet han sine regjeringsår fra vår til vår eller fra nisan til nisan. Fra oktober 539 f. Kr. til våren 538 f. Kr. ville han derfor være i sitt tiltredelsesår som hersker over den fjerde verdensmakt etter den tredje verdensmakt Babylons sammenbrudd. Hans første regjeringsår som «Babylons konge og landenes konge» varte derfor omtrent fra april 538 f. Kr. til april 537 f. Kr. Ja, det er faktisk funnet en leirtavle som er datert på en dag som tilsvarer 4. april 538 f. Kr., og som antyder at det var Kyros’ første regjeringsår.g Kyros må derfor ha kunngjort sin forordning om at jødene skulle vende tilbake, før april 537 f. Kr., og derved fikk jødene god tid til å reise tilbake til Jerusalem innen høsten 537 f. Kr. for å gjenoppbygge alteret som det første skritt på veien til å gjenoppbygge templet. — Se Esras 3: 1, 2.

Fra 1877 av og deretter, også da «Sannheten skal frigjøre eder» ble utgitt på engelsk i 1943, regnet Jehovas vitner med at jødenes tilbakereise til Palestina fant sted i 536 f. Kr. De baserte da sine utregninger på verdslige historiebøker som var unøyaktige, ikke i overensstemmelse med de nyeste arkeologiske beviser som foreligger. Derved kom de fram til at de 70 årene Jerusalem ifølge Jeremias skulle ligge øde, hadde vart fra 606 til 536 f. Kr., i stedet for som vi nå vet fra 607 til 537 f. Kr. (2 Krøn. 36: 21; Jer. 25: 12; Sak. 1: 12) Ved hjelp av den ovennevnte absolutte dato for Babylons fall, kan det fastslås med sikkerhet at Jerusalem falt i 607 f. Kr. og at kong Nebukadnesar av Babylon da fratok Davids etterkommere herskermakten ved å ta Jerusalems siste hersker, kong Sedeias, til fange.h Dette fører oss fram til den viktige dato 1914 i vår tid, da de «syv tider» på 2520 år med hedensk herredømme utløp etter å ha vart fra Jerusalems første fall i 607 f. Kr. (Dan. 4: 9—16; Luk. 21: 24) Det at datoen for Jerusalems fall således måtte justeres og rykkes ett år tilbake, til 607 f. Kr., ble erkjent i boken «Riket er kommet nær» som ble utgitt på engelsk i 1944 (se fotnote på side 170), og i Vakttårnet for 1952, side 267.

Det later til at enkelte nærer unødige bekymringer med hensyn til datoen for Adams skapelse, og noen spør: Hva er grunnene til at datoen for Adams skapelse er blitt forandret, først fra 4028 f. Kr. til 4026 f. Kr., og så til 4025 f. Kr. i boken «New Heavens and a New Earth» [«Nye himler og en ny jord»] som kom ut ganske nylig? La oss undersøke de framskritt med hensyn til Bibelens kronologi som har medført de ovennevnte justeringer etter hvert som vi har beveget oss framover og fått større lys over Guds Ord. — Ordspr. 4: 18.

Da boken «Riket er kommet nær» var under forberedelse i 1944, ble det oppdaget en feilregning på to år ved hjelp av Bibelens egne opplysninger. Dette blir forklart i nedenstående sitat fra denne boken, som ble utgitt på engelsk av Selskapet i 1944: «I boken ’Sannheten skal frigjøre eder’, utgitt i 1943 (på norsk i 1947), er kronologien på sidene 137 og 138 angående Jerusalems konger, fra Salomos etterkommere til Sedekias, bygd på 2 Krønikebok, kapitlene 12 til 36. Det ser her ut som om disse kongers regjeringstid fulgte umiddelbart etter hverandre. Men dette var i virkeligheten ikke tilfelle, som det tydelig blir vist i 1 og 2 Kongebok. Disse bøkene gir oss en mulighet for å kontrollere rekkefølgen av kongene etter Salomo ved å sammenligne disse Judas konger med nabokongene i Israels tistammerike. . . . Utregnet etter 2 Krønikebok varte kongeperioden fra Saul til Sedekias 513 år. Men når den blir utregnet etter de mer nøyaktige og detaljerte Kongebøker, viser det seg at den i virkeligheten var 511 år eller 2 år kortere. Dette forhold virker på kronologien i sin helhet og flytter tidspunktet for menneskets skapelse 2 år nærmere år 1 f. Kr. og daterer den til år 4026 f. Kr., ikke 4028 f. Kr.» — Fotnote, side 170.

Da den tabellen som står i boken «New Heavens and a New Earth» var under forberedelse i 1953, ble man klar over en feil som skapte en forskyvelse på ett år. New World-oversettelsen av de hebraiske skrifter brakte klarhet i forskjellen på de to tallene som står i 1 Mosebok 7: 6 og 1 Mosebok 7: 11, for det er nemlig to forskjellige hebraiske ord som anvendes der og har to forskjellige betydninger. Slik tallet 600 blir brukt om Noahs alder i 1 Mosebok 7: 6, betyr det 600 hele år, og er et såkalt grunntall. I 1 Mosebok 7: 11 derimot er tallet «600.» et ordenstall og antyder 599 hele år pluss en del av et nytt år. For å nevne et eksempel: Vårt århundre kalles det tjuende århundre, og med det forstår vi at 19 hele århundrer ligger bak oss, og at vi nå har kommet vel 54 år inn idet neste århundre. Forat det skal være overensstemmelse mellom disse to tallene, som er forskjellige når de blir riktig oversatt fra hebraisk, må det nødvendigvis ha vært slik at Noah gikk inn i arken og flommen begynte i november da han var 599 år og noen måneder, og at han så hadde fødselsdag og fylte 600 år noen måneder senere mens han var i arken og flomvannet fremdeles var på jorden. Etter som vi i vår kronologi tidligere regnet med at Noah var 600 hele år da han gikk inn i arken, og ikke 599 og noen måneder, som vi nå vet han var, har dette ført til at vi nå må trekke et år fra de tidligere angitte datoer i tiden før vannflommen, og dermed kommer vi fram til at Adams skapelse fant sted høsten 4025 f. Kr. Vi kan for øvrig også nevne at Jesus, som ble den annen eller «siste Adam», ble født om høsten, omkring den første oktober. — 1 Kor. 15: 15.

Det er bra å være på det rene med at alle datoer vedrørende Bibelens kronologi for begivenheter i tiden før 539 f. Kr. må bestemmes ved at man regner bakover fra den absolutte dato 539 f. Kr. I den sikre dato for Jerusalems fall, 607 f. Kr., har vi utgangspunktet for å bestemme det viktige året 1914 ad kronologisk vei. Dette store vendepunktet i menneskenes historie, 1914, er blitt grundig framhevet og bekreftet ved et overveldende antall håndgripelige kjensgjerninger som har funnet sted siden 1914:

Ifølge 1 Mosebok 1: 24—31 ble Adam skapt henimot slutten på den sjette 7000-årig skapelsesdag eller skapelsesperiode. Nesten alle som sysler med kronologi på egenhånd, begår den feil å regne med at Jehovas sjuende sjutusenårige periode av skapelsesuken begynte med det samme Adam var blitt skapt. De teller så seks tusen år framover fra Adams skapelse, som nå antas å ha funnet sted høsten 4025 f. Kr., og mener at de førte seks tusen årene av Guds hviledag løper ut høsten 1976. Men slik kronologien fortoner seg nå (og det skal medgis at den ikke er fullkommen), er høsten 1976 i beste fall slutten på de første 6000 år av menneskenes historie, de første 6000 år det har levd mennesker på jorden, og ikke på de første 6000 år av Jehovas sjuende sjutusenårige periode. Og hvorfor ikke? Nei, fordi Adam en tid etterat han ble skapt, levde i den siste delen av Jehovas sjette skapelsesperiode, før den sjuende periode, nemlig Jehovas sabbat, begynte.

Det må ha tatt Adam en god stund å gi alle dyrene navn, som han fikk i oppdrag å gjøre. Dessuten ser det av New World-oversettelsen ut til at andre familier eller slag av levende skapninger ble skapt endog mens Adam holdt på med å gi dyrene navn, og at han derved fikk flere dyr å gi navn. (1 Mos. 2: 19, fotnote d, NW) Adams medhjelp Eva ble ikke skapt før etterat Adam hadde fullført dette oppdrag. Etter som Gud ikke skapte noe nytt i det hele tatt på den sjuende dag, må Eva ha blitt skapt på den sjette dag, og dette blir også bekreftet av den guddommelige beretning om den sjette dag: «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» — 1 Mos. 1: 27.

Nettopp det at ingen i dag kan finne ut hvor lang tid Adam og senere også Eva levde før den sjette skapelsesperioden tok slutt, etter som Jehova hemmeligholder det, gjør at heller ingen på dette tidspunkt kan avgjøre når de første seks tusen år av Jehovas hviledag utløper. Det er innlysende at det antall år av Adams 930 leveår som gikk før Jehovas sjuende dag med hvile begynte, må legges til 1976.

[Fotnoter]