Sannhetens forkjempere

«Du . . . skal stride den gode strid, idet du har tro og en god samvittighet; den har somme kastet fra seg og skibbrudd på sin tro.» — 1 Tim. 1: 18, 19.

1. Hvem er kvalifisert til å delta i tjenesten?

ER DU kvalifisert til å kjempe sammen med Jehovas forkjempere for sannheten? Enhver som innvier seg til å tjene Jehova, blir kvalifisert til det, enten vedkommende er mann eller kvinne, ung eller gammel, forutsatt at han innfrir kravene. Paulus talte om det å være «en soldat av rette slag for Kristus Jesus», for liksom vi må delta i den rette slags krigføring, må vi også være soldater av rette slag for å kunne ha Guds godkjennelse. Vi må være hengitt til tjenesten og være villige til å tåle de vanskeligheter og den forfølgelse den fører med seg sammen med de mange gleder og velsignelser. «Ta din del i å lide ondt som en soldat av rette slag for Kristus Jesus.» (2 Tim. 2: 3, NW) Det vil vise seg i kampen hva slags soldat et menneske egentlig er. Kan man stole på ham når det gjelder alle slags oppgaver, eller er han fraværende fra møtene og uregelmessig i tjenesten? Er han stø og pålitelig, eller ligner han mer en ustadig leiesoldat som først og fremst tar hensyn til sine egne interesser? Det er ikke mennesker vi tjener, men Gud. Vi blir ikke framstilt for en menneskelig domstol hvis vi forsømmer våre plikter; det er Jehova som dømmer oss. — 1 Kor. 4: 1—4.

2. Hvordan kan vi legge for dagen en kjærlighetens ånd overfor våre brødre?

² Mange ganger må vi ikke bare bære vår egen bør i forbindelse med tjenesten, men også rekke andre som kan trenge det, en hjelpende hånd. Det er en kjent sak at antall drepte og sårede i et slag er høyest blant soldater som kjemper sin første kamp, før de blir dyktige stridsmenn. Akkurat som en far tar seg av sine barn med omhu, må også den åndelige krigs modne veteraner hjelpe de nye i deres første sammenstøt, slik at de kan fortsette å vandre verdig for Gud. (1 Tess. 2: 11, 12) Et godt opplært regiment soldater er dessuten stolt av sine bedrifter, og selv om en kristen ikke må bli oppblåst av personlig stolthet, bør han ha en god ånd og fryde seg over å samarbeide med sine brødre. «For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd. Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre.» — 2 Tim. 1: 7, 8.

3, 4. Nevn noen av de kravene som er forbundet med tjenesten.

³ Foruten at Paulus råder oss til å vise oss verdige til å stå blant dem som kjemper for Kristus, ved at vi har slike kvalifikasjoner, legger han også vekt på et annet krav: Vi må leve i samsvar med vår tro. Han skrev til Timoteus (1 Tim. 1: 18—20): «Dette bud overgir jeg deg, . . . forat du ved dem skal stride den gode strid [den rette krigføring, NW], idet du har tro og en god samvittighet; den har somme kastet fra seg og lidt skibbrudd på sin tro.» Paulus hadde god grunn til å nevne dette, for på hans tid var det noen som hadde gjort seg store anstrengelser for å undergrave troen og motarbeide sannheten, og han advarte dem for å få dem til å forstå at slike idéer ville være like dødbringende som koldbrann hvis de fikk lov til å bre seg. Akkurat som en nølende eller ubesluttsom soldat kan bli nødt til å betale for det med sitt liv, så kan også vi bli nødt til å bøte med livet hvis vi ikke holder fast på vår tro. Vi må la det stå fast at Gud er sanndru, ved at vi nærer tro og tillit til hans Ord. Vi må klamre oss til det som til selve livet. De som prøver å ødelegge andres tro, vil bli tuktet av Jehovas organisasjon og fjernet fra dens rekker. Paulus sa til korintierne: «Vi . . . er rede til å straffe all ulydighet.» I den kristne organisasjons første dager var det nødvendig å treffe slike tuktende forholdsregler, akkurat som det av og til er i vår tid. Det blir nevnt et eksempel fra Paulus’ tid: «Blant disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, forat de skal tuktes til å la være å spotte.» — 2 Kor. 10: 5, 6; 1 Tim. 1: 20.

⁴ På samme måte som soldatene i Israel måtte holde seg ren ved å være helliggjort for sin krigføring under Guds lederskap, må vi i vår tid bevare «en god samvittighet» ved å leve i samsvar med hans krav. «Før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i en ånd.» (Fil. 1: 27) For å vandre verdig må vi blant annet vandre «med fullstendig saktmodighet og mildhet, med langmodighet, så dere tåler hverandre i kjærlighet, idet dere alvorlig bestreber dere på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». — Ef. 4: 1—3, NW.

5, 6. Hvordan kan noen bli diskvalifisert og kjent uverdig til å være blant dem som kjemper for Jehova?

⁵ Galaterne 5: 19—21 gir en utvetydig beskrivelse av kjødets gjerninger, som blant annet er utukt, avgudsdyrkelse, spiritisme, sjalusi, sinne og drukkenskap, og der står det også at de som praktiserer slike ting, ikke skal arve Guds rike. Forat de kristne i Guds øyne skal være kvalifisert til å delta i den kristne krigføring under Kristi lederskap, må de holde seg langt vekk fra slike ting og i stedet legge for dagen Guds ånds frukt. De kan ikke være vitner bare i navnet, men må holde fast ved troen og en god samvittighet, som betyr en samvittighet som er oppøvd i overensstemmelse med Guds Ord. Selv om vår oppførsel kan fortone seg korrekt i våre venners øyne, må vi huske at Gud oppfatter hjertets skjulte tanker. Når vi innvier oss til Jehova, gir vi ikke bare løfte om å avlegge kjødets urenhet, men vi ber også Gud om en god samvittighet overfor ham. (1 Pet. 3: 16, 17, 21, NW) Vi kriger derfor mot kjødets tilbøyeligheter, og blir styrket til kampen av Guds ånd. — 1 Kor. 10: 13; Rom. 7: 23.

⁶ Paulus visste at det skal mer til for å vinne livet enn bare det å være knyttet til Guds folk eller bare det å delta i tjenesten uten å leve og tjene som det sømmer seg for kristne stridsmenn. Han ønsket ikke å være blant dem som deltar i troens løp og er med på å forkynne for andre, for så å oppdage at han er blitt diskvalifisert og kjent uverdig til å få seiersprisen, som er livet. (1 Kor. 9: 24—27) Hvis en som deltar i Jehovas tjeneste, følger en opprørsk, halsstarrig handlemåte, er det ikke nok med at han selv kommer til å bli straffet, men det er også sannsynlig at han fører forhånelse over den sak han tjener, og rokker ved andres tro. Tilfellet med Akan illustrerer dette ganske tydelig. Han var en israelittisk soldat som krenket Jehovas forordninger. Som en følge av hans overtredelse døde 36 av hans medmennesker fordi Jehovas velsignelse ble holdt tilbake. På grunn av en eneste troløs handling, som var et utslag av overlagt ulydighet, ble både Akan og hans familie og alle hans eiendeler ødelagt. — Josva, kapitel 7.

Organisert innsats

7. Hva betyr de kristnes enhet for fienden?

⁷ En soldat i en hær kan ikke handle uavhengig av andre. Han trenger andres hjelp for å få forsyninger og støtte i kampen. Han overlater til sine offiserer å gi instrukser og føre an. På lignende måte samarbeider de kristne i dag på en organisert måte, og de anerkjenner det lederskap Gud tilveiebringer ved sin synlige organisasjon og ved utnevnte tjenere, som det står skrevet: «Så I med en sjel kjemper sammen for troen på evangeliet og ikke i noen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud. For eder ble det unt, for Kristi skyld — ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld.» (Fil. 1: 27—29) Vi venter på Jehovas avgjørelse, ikke på noe menneskes. «For ikke den som anbefaler seg selv, er godkjent, men den mann som Jehova anbefaler.» Alle våre bestrebelser er til ingen nytte hvis vi ikke har hans støtte. Derfor sa Paulus: «Men den som roser seg, han bør rose seg i Jehova.» — 2 Kor. 10: 18, 17, NW; Jer. 1: 19; SI. 35: 1—10.

8, 9. Beskriv demonenes organisasjon.

⁸ Har vi nå en klarere forståelse av bestanddelene i vår utrustning, av hvilke kvalifikasjoner vi må ha for å delta i kampen og av hvilke problemer vi kan vente å bli stilt overfor? Ingen hær går til kamp uten først å ta mål av fienden for å danne seg et bilde av dens svakheter. Hvis vi er advart på forhånd, hjelper det oss til å være rustet på forhånd. Derfor gjør vi klokt i å granske Satans organisasjons oppbygning og virkemåte. Har han en organisasjon? Ja, og Jehova Gud vant en stor seier over den ved Kristi trofasthet til døden på torturpelen. Som det står skrevet: «Han har fjernet det ved å nagle det [dokumentet som besto av lover som fordømte de kristne] til torturpelen. Han avkledde herredømmene og myndighetene [i Satans organisasjon] og stilte dem offentlig til skue som beseirede idet han ved den førte dem i triumftog.» (Kol. 2: 14, 15, NW)a Da Jesus var på jorden som menneske, måtte han føre krig mot disse demoniske herredømmer og myndigheter og holde stand mot de fristelser deres anfører, Satan, utsatte ham for, og han drev ut over en legion demoner fra ulykkelige mennesker som var besatt av disse onde åndemaktene. Etterat Guds rike ble født i himmelen i 1914 e. Kr., gikk Jehovas Konge, Jesus Kristus, og hans engler til krig mot Satan og hans demoner og kastet disse onde engler ut fra himmelen og ned til jordens nærhet. Derfor blir vi oppfordret til å være spesielt aktpågivende overfor disse demonene, som nå er samlet her. — Åpb. 12: 1—12.

⁹ Også i sitt brev til efeserne omtaler apostelen Paulus Satan Djevelens usynlige organisasjon av demonmakter. Han nevner de forskjellige deler av denne usynlige organisasjon som har tatt oppstilling imot oss. Han forteller oss hvordan vi kan «stå fast imot Djevelens renkespill», og Djevelen er som bekjent ikke av kjøtt og blod. «For vi har ikke kamp mot blod og kjøtt, men mot herredømmene, mot myndighetene, mot verdensherskerne [kosmokratene] i dette mørke, mot de onde åndemakter i de himmelske steder.» (Ef. 6: 11, 12, NW) Det er disse onde åndemakter, som nå har fått sitt virkeområde begrenset til jorden, som inspirerer de villedende uttalelser som går ut av munnen på dragen og villdyret og den falske profet for å drive jordens konger fram til Harmageddon-slaget. — Åpb. 16: 13—16, NW.

10. Hvordan beskytter Jehova sitt folk mot å bli utslettet?

¹⁰ Esekiel, kapitel 38, forteller om at Guds folk skulle bli omringet mens det tilsynelatende befant seg i en forsvarsløs tilstand i «åpne byer» over hele jorden, og at Satans hærskarer skulle komme imot dem som en storm med mørke og trusel om ødeleggelse. Men er Jehovas folk egentlig hjelpeløst og forsvarsløst? Nei, ikke når de er iført den rustning Jehova har skaffet til veie. De står under hans beskyttelse og omsorg like fullt som Elisa gjorde det da en avdeling av syrerkongens hær omringet ham i Dotan. Ved den anledning ble Elisa beskyttet og voktet av Jehovas englehær, som imidlertid slo de fiendtlige syrerne med blindhet. (2 Kong. 6: 14—19) Jehova beskytter fremdeles sine tjenere og hegner om dem forat ikke Satan skal overvelde dem. Fordi vi har denne beskyttelse, kan vi fryktløst se fram til den avgjørende kamp som snart skal utkjempes i Harmageddon, da Jehova skal kjempe mot Satan, nåtidens Gog, og hans demonskarer. — Sl. 34: 8.

11, 12. Hva er årsaken til striden, og hvordan forholder vi oss?

¹¹ Dette er virkelig en kampens tid for Jehovas tjenere, for Satan fører nå en flodbølge av veer over jordens folk og kjemper mot dem som «holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus». (Åpb. 12: 17, NW) Bibelen viser at hans planer om å gjøre folk blinde for sannheten, skal lykkes i den grad at «det kommer en tid da hver den som slår eder [Jesu disipler] i hjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse». (Joh. 16: 2) Kampen står mellom sannhet og løgn, mellom Jehova og Satan, og vi kan være stolte over å ha det privilegium å tjene ved å utrope sannhet.

¹² Paulus gir oss denne oppfordring: «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep.» Det framgår herav at han gjør hva han kan for å ødelegge vår tro og rettskaffenhet. Hvori består hans brennende piler, som vi må vokte oss mot? — Ef. 6: 11.

13. Hvordan kan vi vise hengivenhet for Kristus?

¹³ Noen kristne er kanskje utsatt for stadige angrep i sine egne hjem. I denne forbindelse sa Jesus: «Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid. For fra nå av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre, far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.» «En manns husfolk skal bli hans fiender. Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.» (Luk. 12: 51—53; Matt. 10: 36, 37) Det er meget vanskelig å holde stand under en prøve som består i en stadig motstand fra familien og forhånelse av sannheten. For å kunne overvinne dette må vi ha troens store skjold, som blir styrket av sannheten, og vi må også ved enhver anledning be i ånden. Vi må holde ved med å søke Rikets interesser først. Hvis vi gir etter for presset fra familiens side og forsømmer vår tilbedelse av Jehova, kommer vi til å tape slaget og bli avskåret fra det livsviktige samkvem med brødrene.

14. Hvorfor advarte Paulus mot verdslighet og materialisme?

¹⁴ Faren er også alltid til stede for at vi kan bli innviklet i kommersielle interesser på grunn av kjærlighet til de ting den nåværende tingenes ordning kan tilby. Demas, Paulus’ medarbeider i tjenesten, falt fra av en slik grunn. Paulus uttrykte det slik: «Demas har forlatt meg fordi han elsket den nåværende tingenes ordning.» (2 Tim. 4: 10, NW) Vi kan ikke tjene to herrer på en antagelig måte, og en soldat kan ikke tjene to formål på en og samme tid. «Ingen som gjør tjeneste som soldat, lar seg innvikle i livets sysler, forat han kan bli godkjent av den som har innrullert ham som soldat.» (2 Tim. 2: 4, NW) Paulus måtte arbeide for å tjene til sitt eget underhold, men han lot aldri dette stanse seg i sin tjeneste, og vi bør ha den samme innstilling. Vi har ikke noe behov for å legge oss opp rikdommer med tanke på framtiden. I likhet med vanlige soldater trenger vi bare forsyninger fra dag til dag, og når vi har mat og klær, bør vi være fornøyd.

15. På hvilken måte kan vi holde stand mot Satan?

¹⁵ Satans mest vellykkede manøver for å villede menneskene er imidlertid den propaganda han driver imot Guds Ord. Helt siden han i Eden bedro Eva ved å love henne kunnskap om godt og ondt, har han på en slu måte fordreid sannheten og frambrakt religiøst bedrag. Opp gjennom århundrene har han skapt falske dogmer og ideologier med det resultat at verden nå er splittet og bror bekjemper bror i alle livets forhold, også når det gjelder tilbedelse. Tiden er nå inne til at vi atter bør vandre på sannhetens gamle veier og rive ned villfarelsens bolverker og bygge opp kunnskap om Gud. Ved å gjøre dette kan vi holde stand mot Satan og være delaktig i å utfri dem som han har holdt i åndelig trelldom. «For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige ved Gud til å slå ned sterkt forskansede ting. For vi omstyrter resonnementer og enhver opphøyd ting som blir stilt opp imot kunnskapen om Gud, og vi fører enhver tanke i fangenskap for å gjøre den lydig mot Kristus.» — 2 Kor. 10: 4, 5, NW.

16. a) Hvordan kan vi finne ut hva som er sannhet? b) Hvordan kan vi best legge sannheten fram for andre?

¹⁶ «Hva er sannhet?» spurte Pilatus. De fleste mennesker slår seg til ro med den lettvinte oppfatning at deres foreldres tro er den rette. Men når vi tar i betraktning at det finnes over 260 såkalte «kristne» trossamfunn, har vi bare én sjanse av 260 på å bli oppdratt i den tro og det håp som er i overensstemmelse med Bibelen. Forstandsmessig gransking må derfor til hvis en skal finne fram til sannheten om Guds hensikter. Vi kan ikke la oss lulle inn i en falsk trygghetsfølelse og drive av sted med en religiøs arv som kanskje er av demonisk opprinnelse. Når vi foretar en slik gransking, kan vi være takknemlige overfor Jehova fordi han som en kjærlig far har sørget for at vi kan bli undervist og veiledet ved at han har åpenbart oss sin vilje i sitt inspirerte Ord, Bibelen. Når vi får en klar forståelse av Bibelen, bør vi ikke lenger være på defensiven hva vår tro angår, men på offensiven, idet vi deltar i den åndelige krigføring for å dele vår viten med andre. Det er ikke det klokeste å gyve løs på den falske tilbedelse. Paulus råder oss til å benytte god strategi for å vinne flest mulig mennesker. «Jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven — om jeg enn ikke selv er under loven . . . for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.» Paulus gikk ikke på akkord med sannheten i sin forkynnelse, men han benyttet seg av takt og innsikt i den måten han framla sitt budskap på. Han tenkte ut hvordan han mest mulig effektivt kunne foreta sine angrep og rive ned de mentale skranker av villfarelse for å befri sine tilhørere og hjelpe dem til å ta imot sannheten med glede. — 1 Kor. 9: 20—23.

Hvordan man unngår å falle i kampen

17. Hvordan kan vi legge for dagen at vi elsker Gud og vår neste?

¹⁷ Det har vært et stort privilegium for oss å bli satt til å delta i denne tjenesten, og vi ønsker å verdsette denne anledningen og gjøre det beste ut av den. Hvis vi sier at vi elsker Gud, da må vi også vise det ved å utføre tjenesten på en utmerket måte. Dette innebærer at vi må studere iherdig for å tilegne oss nøyaktig kunnskap og god innsikt og forvisse oss om viktige ting, slik at vi ikke får noen til å snuble. Det innebærer også at vi må være virkelig ivrige i tjenesten. (Fil 1: 9—11) Når vi har den rette kunnskap og bruker den på en rett måte, betyr det livet for oss å delta i denne kampen. (Pred. 7: 12) Det tjener til å lede mennesker fra denne verdens splid og uenighet til enhet i tanke og handling, noe som bare er mulig i Jehovas tjeneste. Etter hvert som den store skare mennesker fra alle folkeslag tar imot innbydelsen til å komme sammen i troens husstand, lærer de å kjenne Jehovas vei og vandre på hans sti. De løfter ikke lenger sverd mot hverandre i nasjonalistisk fiendskap, for nå kjemper de troens gode strid. Den åndelige krigføring virker således til fremme av en varig fred som er basert på sannhet og kjærlighet til Gud og ens medmennesker — noe kjødelige kriger aldri har kunnet frambringe. — Pred. 9: 18.

18, 19. Hvilke farer står vi overfor? Hvordan kan vi overvinne dem?

¹⁸ Er det noen som faller i denne åndelige krigen? Ja, trass i alt det utstyr vi har fått til vår beskyttelse, er det ikke til å unngå at de som blir likegyldige, faller og blir liggende alene tilbake. Vi har imidlertid ingen grunn til å frykte hvis vi bevarer den rette sinnsinnstilling. Vi bør ikke på noen måte la oss skremme av våre motstandere eller gi opp av frykt for mennesker. (Es. 41: 11, 12) Vi vet at vi må kjempe så lenge Satan fortsetter sin virksomhet, men vi ønsker ikke å gå glipp av de anledninger vi blir stilt overfor: «For en stor dør som fører til virksomhet, er blitt åpnet . . . men det er mange motstandere.» (1 Kor. 16: 9, NW) Har du fryktløst gått inn gjennom den døren til aktiv tjeneste?

¹⁹ Selv om mange håner sannheten, har vi ikke noen grunn til å falle som offer for deres negative tenkemåte eller synke ned i likegyldighet. På Noahs tid var hele verden motstander av hans tenkemåte, den nye verdens tenkemåte, men han ga ikke opp kampen av den grunn. Likegyldighet er en slags åndelig sykdom — den hører med til Satans bakteriekrig. Hvis du led av en sykdom som kunne få en dødelig utgang, ville du prøve å få kurert deg for den så snart som mulig. Vi kan gjøre det samme med åndelig sykdom når vi får bistand av våre brødre og underkaster oss den behandling Jehova gir. Dette er ikke en tid da vi bør følge vårt eget hode og enhver kan gjøre det som ser ut til å være best i hans egne øyne. Det ville være umulig å vinne et slag hvis kjempingen skulle foregå på en så tilfeldig måte. Vi må ha ett sinn i denne saken, Herrens sinn, og kjempe skulder ved skulder i tjenesten. Videre må vi støtte opp om møtene og bevare troen og en god samvittighet.

20, 21. Hvilken oppmuntring gir Bibelen oss til å fortsette med å delta i den rette krigføring?

²⁰ Det forunderlige er at vi ikke blir svake og utmattede etter all striden for å forsvare sannheten og leve i overensstemmelse med den og vise tilbake alle Satans angrep. Vi blir ikke til slutt preget av kamptretthet og får ikke sjokk. Alle de prøvelsene vi kommer ut for, virker til vårt eget beste og styrker oss åndelig sett, for åndelig krigføring er oppbyggende. «La oss juble når vi er i trengsler, for vi vet at trengsel virker utholdenhet; og utholdenhet en godkjent tilstand; og den godkjente tilstand håp, og håpet fører ikke til skuffelse; for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter gjennom den hellige ånd som ble gitt oss.». (Rom. 5: 3—5, NW) Ingen vil imidlertid få belønningen for å ha kjempet denne kampen uten å fortsette trofast med å gjøre det til enden og stadig stride den gode strid og tjene troens interesser. Den endelige belønning som vi ser fram til, er selve livet, og ikke noe kan måle seg med det, for det er den største av alle belønninger. Selv om vi nå skulle miste livet som trofaste vitner, har vi utsikt til å få liv i den nye verden ved oppstandelsen. Kjemp derfor for seier i den rette strid, troens strid. — Åpb. 2: 10; 1 Tim. 6: 12.

²¹ Foruten løftet om liv får vi også fra dag til dag mange belønninger som holder oss oppe i vårt håp. Disse belønningene er ikke noe vi får ved å plyndre og røve, men vi får dem i form av store, åndelige verdier. De har tilknytning til de to store budene om at vi skal elske Gud med hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke, og at vi skal elske vår neste som oss selv. Jo strengere vi holder oss til disse rette kravene, desto større velsignelser kommer vi til å få. Vi må la Gud komme først i vårt liv og tjene ham med all vår styrke. Når en soldat blir innkalt til tjeneste, forlater han det han er opptatt med, og gir øyeblikkelig akt på kallet. Slik er det også når det gjelder kristen krigføring. Ikke engang de bånd som binder en til familien, er viktigere enn å følge oppfordringen: «Følg meg!» for Jesus sa: «La de døde begrave sine døde; men gå du av sted og forkynn Guds rike!» — Luk. 9: 59, 60.

22. Forklar forskjellen mellom dem som kjemper for den gamle verden, og dem som kjemper for den nye verden.

²² De som har begynt å tjene Gud, bør vokte seg for å vende tilbake i likhet med mange av de krigerne som tjente under dommer Gideon, og som ikke fikk være delaktig i den endelige seieren. Husk: «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Luk. 9: 62) De største velsignelsene følger med en omfattende tjeneste. De som er slik stilt at de kan delta i heltidstjenesten, for eksempel pionertjenesten, har derfor en strålende anledning til å nyte de rike velsignelser Jehova utøser over dem som tjener ham helhjertet. Disse heltidstjenerne befinner seg sannelig i de forreste rekker av deltagerne i denne åndelige krigføringen, og de må ofte tåle det verste presset fra angripernes side der de fører kampen ut til stadig nye distrikter. Men til tross for alle prøvelser kan de stole på Jehova og ha en fullkommen fred i sinnet. Hvilken forskjell er det ikke mellom dem og engstelige og bekymrede soldater på en krigsherjet slagmark, som venter på signalet til å gå til angrep! (Es. 26: 3, 4; Rom. 8: 6) Deres sinn er ikke opptatt av tanken på budet om at man skal elske sin neste, men akkurat det motsatte. Det er imidlertid når man holder dette bud at den åndelige krigføring fullt ut gir sin lønn. Vi kan bli nødt til å holde tålmodig på i både måneder og år med å gi undervisning og dra omsorg for andre, men det er få gleder som kommer opp imot den gleden å hjelpe et menneske til å vokse og bli sterk i kunnskapen om sannheten. Du kan vise slike mennesker hvordan de kan reflektere sannhetens lys til dem som fremdeles befinner seg i mørke. Hjelp dem ut i en aktiv kamp med åndens sverd, og hold sannhetens og lysets fakkel høyt hevet som soldater under den større Gideon, Kristus Jesus. (Dom. 7; Dan. 12: 3) Har du personlig hatt det privilegium å hjelpe til med å befri noen av alle de menneskene som er blitt holdt i mørke av Satans onde åndemakter? Det er målet for alle den nye verdens forkjempere, og en blir i sannhet rikt belønnet for å gjøre andre rettferdselskende mennesker delaktige i utsikten til å vinne livet.

23. Hvordan er den åndelige krigføring et oppbyggende og gagnlig arbeid?

²³ Den åndelige krigføring etterlater seg ikke blodige spor på vår mishandlede jord, hvor det vrimler av uthungrede og vattersottige barn hvis foreldre er lemlestet eller døde, og hvis hjem er blitt ødelagt. Med henblikk på dem som volder slike herjinger, har Jehova sagt at han skal ødelegge dem som ødelegger jorden, og som har Satan til anfører. Den åndelige krigføring bærer ikke onde frukter, men gode, liksom åndens frukter er gode. Den består i å plante, kultivere og bygge opp i åndelig forstand. Menn og kvinner av alle nasjonaliteter blir ført sammen i forståelse, kjærlighet og tillit. En ny verdens samfunn blir bygd opp, og det er ikke noe hemmelig samfunn, men et åpent og fritt samfunn av virkelig bibelkristne mennesker. De bygger en storvei, rydder den for snublestener og leder menneskene fram langs den til liv i den nye verden. Dette er den rette slags krigføring, som nå er påbudt av Jehova og blir ledet av Kristus Jesus.

24. Hvordan og når skal Jehova avslutte den store striden?

²⁴ Hvor lenge skal denne striden fortsette? Vi for vår del skal fortsette kampanjen for å forkynne sannheten så lenge Jehova tillater det, eller som Esaias uttrykte det: «Inntil byene er ødelagt og folketomme.» Vi har aldri permisjon, men hvem vil vel ha permisjon når de har det store privilegium å utføre det forberedende arbeid på jorden som danner opptakten til verdensbegivenhetenes store høydepunkt i Harmageddon? (Es. 6: 11; Pred. 8: 8) Da skal Jehova ved sin hærfører Kristus Jesus ta hevn og knuse Satans verdensorganisasjon, både dens synlige og dens usynlige del. Den synlige, jordiske delen skal han smadre fullstendig, og den usynlige, demoniske delen skal han styrte i livløshetens og uvirksomhetens avgrunn, hvor den skal være i de tusen årene Kristi regjering varer. I «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» kommer ikke Jehovas tjenere på jorden til å delta med kjødelige våpen. Vårt arbeid blir utført nå, og vi må gjøre det som Kristi soldater av rette slag. I Harmageddon skal Gud gjøre sitt. (Sl. 46: 9; Rom. 12: 17—21; Åpb. 19: 11—16, 19) Inntil den tiden kommer, må vi fortsette å delta i den rette slags krigføring, ikke i de konflikter som råder i den synlige del av Satans organisasjon, men kampen for sannheten mot villfarelsen, i kampen for den rette religion mot falsk religion, og vi må aldri la det gå tilbake med vår iver eller vår tro, men ’glemme det som er bak, og strekke oss ut etter det som er foran’, slik Paulus gjorde. (Fil. 3: 14) Hvis vi gjør dette, vil Jehova gi oss seier og belønne oss med fred og liv i hans nye, rettferdige verden. (2 Pet. 3: 13) Dette er en tid som er bestemt til krig, men tiden etter Harmageddon er bestemt til fred.

[Fotnote]

[Bilde på side 478]

Den nye verden