Spørsmål fra leserne

● Vi forstår at Johannes’ dåp var til forlatelse for synder som var begått mot Moseloven, men at vanndåpen i Jesu navn ikke er til forlatelse for synder. Den symboliserer vedkommendes innvielse til å gjøre Jehovas vilje. Imidlertid siterer de som tror at vanndåpen nå vasker vekk synder, Apostlenes gjerninger 2: 38 som bevis for det. Støtter dette skriftstedet deres påstand? — A. H., U.S.A.

Apostlenes gjerninger 2: 38 lyder: «Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den hellige ånds gave!»

Johannes’ dåp gjaldt for jødene under lovpakten, og den viste at de omvendte seg fra de syndene de hadde begått mot den loven. Det at de ble døpt med Johannes’ dåp, viste at de omvendte seg og at Jehova tilga dem deres synder. Men dette tilfellet i Apostlenes gjerninger 2: 38 var annerledes. Peter snakket til motstandere. Det er usannsynlig at de hadde underkastet seg Johannes’ dåp for å være rede til å ta imot Kristus; i alle fall tok de ikke imot ham, men de motsto ham og måtte bære ansvaret for at han ble pelfestet, for de var en del av Israels hus som Jesu blod kom over. Da Peters tilhørere hørte at de var ansvarlig for Jesu død, enten på grunn av personlig ansvar eller som følge av samfunnsansvarlighet, stakk det dem i hjertet, og de innså sin feil og spurte hva de kunne gjøre for å rette på dette forholdet. Peter sa at de skulle omvende seg og la seg døpe i Jesu navn for å få sine synder forlatt. Dette var ikke synder mot lovpakten, men det var synder mot Jesus. Det var disse syndene de måtte omvende seg fra. Hvordan kunne de vise at de gjorde det, og så oppnå forlatelse?

Man kunne ikke lenger oppnå forlatelse ved dyreoffer som ble frambåret i templet i Jerusalem. Den lovordningen som gikk ut på at man kunne få forlatelse gjennom ofrene i templet, sto ikke lenger ved makt. Nå var det Jesus som var det gyldige offer, hans utgytte blod, og det var ikke gitt noe annet navn ved hvilket menneskene kunne bli tilgitt og frelst. Ta imot ham og få forlatelse fra Gud gjennom ham, gjennom Jesus, gjennom fortjenesten av hans utgytte blod. Det at man omvendte seg fra sine synder og tok imot Jesus og hans rensende blod på denne måten, måtte vises ved at man ble døpt i Jesu navn. Dåpen var bare et symbol. Selve denne nedsenkningen i vann førte ikke til syndenes forlatelse ved å vaske dem vekk akkurat som et bad vasker vekk skitt. Hvis det hadde vært tilfelle, hadde det vært nødvendig å bli døpt om og om igjen og stadig vaske vekk nye synder, akkurat som vi bader for å bli rene, og så senere må bade igjen. Dyreofrene fjernet heller ikke syndene i virkeligheten og på en gyldig måte, for de var bare billedlige og måtte gjentas om og om igjen. Det er Jesu blod som renser fra synd, ikke vann, og «uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse». — Heb. 9: 22.

I Apostlenes gjerninger 22: 16 står det: «Og nå, hva bier du etter? stå opp og la deg døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.» Syndene blir ikke vasket bort bare ved at man blir nedsenket i vann, men ved at man påkaller hans navn. Kornelius påkalte Jehovas navn og han tok imot Kristus Jesus og ble døpt med hellig ånd. Forat dette skulle hende, måtte hans synder ha blitt tilgitt, men likevel fant alt dette sted før han ble døpt i vann. Hvis man omvender seg og tar imot Kristus og stoler på hans utgytte blod, kan ens synder bli en forlatt. Vanndåp i Jesu navn er viktig, men bare som et symbol og en offentlig tilkjennegivelse av at man omvender seg fra sine synder og tar imot Jesus og innvier seg til trofast å gjøre Jehovas vilje akkurat som Jesus gjorde.