Jehova gir framgang og vekst

«Ikke oss, [Jehova], ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!» — Sl. 115: 1.

1. a) Hvorfor blir det her sagt at kristendommen har framgang? b) Hvem burde æren for denne framgang tilskrives, og hvorfor?

FALSK, uekte kristendom er en forbannelse for menneskeheten. Sann, ekte kristendom er en velsignelse for mennesker av god vilje. Har sann kristendom framgang nå i denne tiden? Ja, den har det. Dette er et veloverveid svar, basert på de faktiske forhold, og det er sant, trass i at dette er den mest materialistiske tid i menneskenes historie. Hvem er det som forestår den sanne kristendoms framgang? Den som forestår framgangen og som har all æren for den, er den sanne Gud, Jehova. Mange steder i verden foregår det fra tid til annen en ortodoks religiøs vekkelse, men denslags «vekkelse» har ikke noe med den sanne kristendoms gudsgivne framgang å gjøre. Det er sant at de religiøse samfunns medlemstall og tallet på dem som går i kirken eller på religiøse møter, har økt enkelte steder; men at denne økning ikke har noen forbindelse med den vekst som nå finner sted innen den sanne kristendom, kommer klart fram av at det på de samme steder også er en tiltagende materialisme, etterfulgt av økende kriminalitet, lovløshet og overtredelse av alle kristendommens rettferdige bud og prinsipper. Det er derfor ikke noe menneske eller noen organisasjon av mennesker som med rette kan tilta seg æren for den framgang som den rene tilbedelses, den rette religions, den sanne kristendoms, sak har; nei, tvert imot: «Ikke oss, [Jehova], ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!» — Sl. 115: 1.

2. Hvorfor må vårt liv og våre tanker være overensstemmelse med Salme 115: 1?

² Er ditt liv og dine tanker i overensstemmelse med det som blir uttrykt i denne salmen? Er du villig til, ja, er du ivrig etter at æren skal tilskrives Jehovas navn? Jehova fullbyrder sine hensikter til ære for sitt navn og i harmoni med sin miskunnhet, og vårt liv og våre tanker må være i overensstemmelse med hans hensikter hvis vi skal få del i de velsignelser kristendommens framgang nå medfører. Framgangen skjer også i overensstemmelse med hans sannferdighet eller sannhet, som det heter i New World-oversettelsen av Salme 115: 1. Det dyrebare middel Gud benytter for å framkalle denne vekst over hele jorden, er sannheten i hans Ord, Bibelen.

3. a) Hvorfor er den kristne framgang og velstand sikker? b) Hvordan oppnås den? c) Hvor er det kjensgjerningene viser at den finner sted? Hvorfor der?

³ Hvor kan vi rette blikket for å få øye på denne økning som fører til ære for Jehovas navn, og som finner sted i overensstemmelse med hans miskunn og sannhet? Hvor kan vi vende oss for å se at dette virkelig skjer? At det foregår en slik økning og at den stadig kommer til å fortsette med gode resultater, er hevet over enhver tvil, for det er Jehova selv som står bak den. Hvor er det denne framgangen viser seg? Er det på det økonomiske område? Nei, for verdens økonomiske system er både materialistisk og sykt. Er det på det politiske område? Nei, for ingen politisk organisasjon hverken i øst eller vest er hengitt til Jehovas navns ære, til hans miskunnhet eller hans trofasthet. Er det på det religiøse område? Ja, det er på det religiøse område, men ganske visst ikke blant den hedenske verdens eller kristenhetens ortodokse religionssystemer, for ingen slike religionssystemer opphøyer Jehova Guds navn eller krever av sine tilhengere at de skal anerkjenne hans miskunnhet eller rette seg etter hans sannhet. Og likevel kan vi på alle kanter, hvor vi enn vender oss, ja, over hele jorden se at den sanne kristendom er i framgang, en framgang som Jehova Gud selv forestår nå i vår forunderlige tid. Vi kan se at den finner sted innen det verdensomfattende kristne nye verdens samfunn. Den nye verdens samfunn er ikke basert på noen økonomisk eller politisk livsanskuelse, og det har heller ikke noe til felles med de ortodokse religionsformer, men det er strengt kristent.

4. På hvilken måte viser Esekiel 36: 8—11 hva som er grunnen til at Jehova gir slik framgang?

⁴ Det er godt å være fullstendig på det rene med at framgangen er sikker fordi det er Jehova som forestår den, og at det er i sin egen gode hensikt han gjør det. Hva er hans hensikt? Hvorfor skjenker han sine tilbedere lykke og velstand? Han gjør det fordi de gir ære til hans navn, han gjør det for sitt eget navns skyld: «Men I Israels fjell, I skal utskyte eders grener og bære eders frukt for mitt folk Israel; for det skal snart komme. For se, jeg kommer til eder, jeg vil vende meg til eder, og I skal bli dyrket og tilsådd. Og jeg vil føre mange mennesker opp på eder, hele Israels hus, og i byene skal det atter bo folk, og ruinene skal bygges opp igjen. Jeg vil føre mennesker og fe i mengde opp på eder, og de skal økes og være fruktbare; jeg vil la det bo folk på eder som i fordums tider og gjøre mer vel mot eder enn i eders første tid, og I skal kjenne at jeg er [Jehova].» (Esek. 36: 8—11) De tilstander, normer og handlinger som kjennetegner jordens politiske nasjoner, enten det er våre dagers Israel eller andre nasjoner, viser at denne vakre, billedlige profeti ikke blir oppfylt på noen av dem. Men ikke desto mindre er profetien sann. Vi kan se at den blir oppfylt på dem som nå faktisk er «Guds Israel», det åndelige Israel, den kristne menighet. — Gal. 6: 16.

5. a) Hvordan kan vi få del i våre dagers åndelige velstand? b) Hvilket nytt folk er underlagt den Gud som er i himmelen? c) Hva er det som beviser at dette nye folk kjenner sin Gud?

⁵ Hvis vi skal få del i de velsignelser som våre dagers åndelige velstand fører med seg, må vi ikke bare være oppmerksomme på den framgang og økning Jehova gir, men vi må være våkne for dens betydning, vi må ha tilknytning til den, vi må være lydhøre for Guds sannhet. Overfor hele verden beviser den nye verdens samfunn at denne framgang stadig tiltar. Det er ikke som en ny sekt eller et nytt kirkesamfunn det gjør dette, for hva den nye verdens samfunns organisasjon angår, så består den av mennesker som praktiserer den opprinnelige form for kristendom, og den er hverken en sekt eller et kirkesamfunn i den vanlige betydning av disse ord. Nei, i forhold til verden er det nå som et nytt folk, ikke et folk under verdslig ledelse, ikke et folk som tilber mindreverdige guder eller tjener jordiske guder, men et folk som tilber og tjener den store Gud i himmelen. Derfor spør Jehovas vitner: «Hvorfor skal hedningene [folkeslagene, NW] si: Hvor er nå deres Gud? Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.» (Sl. 115: 2, 3) Følgelig kjenner de som tilhører den nye verdens samfunn, sin Gud, og de gjør ham kjent for andre ved å kunngjøre hans sannhet, noe som igjen fører til at andre slutter opp om tilbedelsen av ham. Denne kristne organisasjon og dens virksomhet har hatt meget stor framgang. Ja, dens virksomhet blir nå faktisk drevet over hele jorden av over 700 000 nidkjære forkynnere som bringer sine medmennesker den betydningsfulle kunnskap om Jehovas trofasthet.

Ingen likegyldig avgudsdyrkelse

6, 7. a) Hvilken advarsel blir gitt til hver enkelt kristen? b) Hvilket påbud blir gitt til den nye verdens samfunn som organisasjon betraktet? c) Hvem må vi sette all vår lit til, og til hvem må vi gi vår udelte hengivenhet?

⁶ I sin miskunn lar Jehova en advarsel lyde gjennom sitt Ord, slik at de som ønsker å ære ham og få hans godkjennelse, alltid kan holde seg vekk fra den falske «kristendoms» avgudsdyrkelse. Han er oppmerksom på hvor bedragersk avgudsdyrkelsen er. Kan vi ikke se hvilken fare den innebærer? All slags avgudsdyrkelse er materialistisk, for bokstavelige avguder er materielle gjenstander. Og likevel finnes det mennesker som tror at hvis en gjenstand er utstyrt med munn, øyne, ører, nese og hender og føtter og strupe, da må den være av en viss betydning, ja, de tror kanskje til og med at den er levende. Man kan bli bedratt av utseendet. Det er mulig at en kristen kan bli dysset i søvn åndelig talt, slik at han blir likegyldig eller lar seg lede inn på feil vei, og derfor stilles det opp en advarende sammenligning for oss i denne samme 115. salme. Du er en av Vakttårnets lesere. Du er kanskje ikke selv et Jehovas vitne, men bare interessert i deres virksomhet eller til en viss grad interessert i Bibelen, eller kanskje dette er aller første gang du leser dette bladet i det hele tatt. Kan du ikke, hvem du enn er, forstå den advarsel som dette skriftstedet innebærer? Til oss alle enkeltvis og til hele den nye verdens samfunn som organisasjon lyder befalingen om utelukkende å sette sin lit til Jehova og unngå som noe livsfarlig de avguder som denne verdens folkeslag har, de folkeslag som sier til medlemmene av den nye verdens samfunn: «Hvor er nå deres Gud?» Advarselen lyder: «Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke; de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke. Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe. Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem. Israel, sett din lit til [Jehova]! Han er deres hjelp og deres skjold.» — Sl. 115: 4—9.

⁷ Vi må ikke ha noen befatning med slike avguder. Vår religion må ikke gå ut på å tilbe dem. Vi må alltid sette vår lit til Jehova, for han er vår hjelp og vårt skjold. Vi kan ikke gjøre som de enkeltpersoner og organisasjoner som tilber avguder; vi kan ikke gjøre som de enkeltpersoner eller organisasjoner som tjener og tilber noe annet, noen annen gud enn den sanne Gud Jehova. Det er dette advarselen går ut på for oss, både som enkeltpersoner og som organisasjon betraktet.

8. Vis hvor tilbørlig det er at advarselen i Salme 115: 4—9 blir gitt i forbindelse med den åndelige velstand.

⁸ Det er Jehova som har gitt denne vidunderlige framgang og vekst, og likevel blir advarselen gitt i forbindelse med den åndelige velstand som skriver seg fra den. Vi må passe på at økningen, ved Jehovas ufortjente godhet, bare fører til det som er godt, godt for den nye verdens samfunn som et hele, godt for våre feller innen dette samfunn, og godt for oss selv. Økningen må ikke føre til at vi blir lik den gamle verden. Selv om det blir mange av oss, må vi ikke la oss forlede til bare å bli formalistiske «kirkegjengere». At antallet øker, må ikke føre til at vi blir likegyldige, for vi er ikke som avguder, heller ikke er vi avgudsdyrkere. Vi har munn, øyne, ører, nese, hender, føtter og strupe, men i motsetning til avguder må vi som Jehovas tjenere være levende, og vi må alltid benytte våre fysiske og åndelige evner og egenskaper for å utbre den sanne kristendom, stadig holde oss atskilt fra den gamle verden og trofast avlegge vitnesbyrd om Jehovas navn og rike, til velsignelse for våre medmennesker og til pris for vår Gud «som er i himmelen».

9, 10. Hva har en religiøs skribent skrevet om den behandling Jehovas vitner er blitt utsatt for, og om deres framgang og velstand, og hvordan har han gitt uttrykk for sitt håp om at de skal føye seg etter denne verden?

⁹ Det er tydeligvis noen som håper at vi skal anta verdens normer, og som forsøker å oppfatte vår framgang og velstand som tegn på at vi er i ferd med å gjøre det. Folk gir ofte uttrykk for slike tanker, og av og til er de også å finne på trykk. Følgende uttalelse er et interessant eksempel på dette, for samtidig med at den på et vis oppsummerer ting som har funnet sted i de senere år, gir den uttrykk for et ønske eller håp om at vi skal føye oss etter verden: «Jehovas Vitner utgjør den hurtigst voksende religiøse bevegelse i verden. På femten år er bevegelsens medlemstall blitt tredoblet. . . . En av de første gangene jeg kom i berøring med denne gruppen, var i begynnelsen av den annen verdenskrig da jeg på en av byens gater så en prest skubbe til et Vakttårn-vitne og utbryte: ’Din fordømte militærnekter!’ Vitnet smilte som om prestens truende oppførsel bare var en oppfyllelse av det Herren og hovedkvarteret i Brooklyn hadde lovt ham. . . . vi overfalt en gruppe av dem i Arkansas i 1940 og banket opp fem med blyrør. Vi veltet deres husvogner ved et av deres stevner i Iowa. Vi sperret dem inne i fengsler på grunn av deres syn på militærtjenesten og fordi de så hårdnakket nektet å la seg utskrive. Vi ba politiet om å fengsle hundre av dem i New Jersey fordi de var ’farlige’. Vi skjelte dem ut offentlig på grunn av deres holdning overfor det amerikanske flagg og amerikanske tradisjoner. Vi leste dem teksten for deres motstand mot blodoverføringer. Vi smelte dørene igjen rett for ansiktet på dem. Vi prekte mot dem og advarte våre folk mot dem. Og på disse og andre måter viste vi på ny at dem som noen vil drepe, vil andre opphøye. . . . Men noe av det mest forunderlige ved disse forunderlige Vitnene er at det foregår en omformingsprosess blant dem. . . . Det er for det første en omforming hva det angår å legge vekt på den enkeltes personlige atferd. . . . Dette fører oss til det annet punkt hvor det foregår en omforming, nemlig med hensyn til terminologi. . . . Og dette fører oss fram til det tredje omformingsfenomen, nemlig den omforming som finner sted på det omfattende felt som kan kalles samfunnsbevissthet. . . . meget er blitt annerledes. I dag er Vitnene mer på høyde med anerkjente trossamfunns medlemmer. De som i dag blir omvendt til den nye og voksende Brooklyn-sekten, er ikke lenger forvirrede sjeler som har gått i et litt forkjært spor. Det er samme slags mennesker som dem som sitter på de stoppede benkene i vår egen hjembys kirke. Og de forandrer hele denne ærgjerrige millennistiske gruppes preg slik at den kan.godtas av samfunnet og nå blir respektert i betraktelig høyere grad enn i Russells beryktede tid og i herr Rutherfords dager da ’millioner av nålevende mennesker aldri skulle dø’. . . . etter som disse forunderlige Vitner er her for å bli, kan jeg bare håpe at det står skrevet i stjernene at de også kommer til å tillempe sitt utrolige standpunkt. . . . Det er visse tegn som tyder på at Vitnene er i ferd med å bli mer samfunnsbevisste og mer interessert i fellesskap med sine medmennesker. . . . Jehovas Vitner utgjør ingen trusel, men en utfordring til den tradisjonelle kirke til atter en gang å avlegge vitnesbyrd!» — The Christian Century, 13. februar 1957.

¹⁰ Gir ikke dette uttrykk for et tydelig ønske om at vi skal føye oss etter denne verden, bli lik andre religiøse samfunn, slutte med å forkynne evangeliet om Guds rike og slutte med å fastholde at man må gi Jehova Gud sin udelte tilbedelse?

11. På hvilken måte kan vi få opplysninger om framtiden?

¹¹ Trass i at Jehovas folk i løpet av de senere år har vært utsatt for motstand og forfølgelse, har de ikke latt seg rokke fra Guds sannhet, og det finnes følgelig ikke den minste grunn til å tro at de i framtiden vil slutte med å rette seg etter hans rettferdige krav. Med hensyn til hvilken handlemåte Jehovas vitner kommer til å følge i framtiden, så er ikke det noe som «står skrevet i stjernene»; man kan ikke finne ut hva de kommer til å gjøre ved å betrakte den stjernehimmel som Jehova har skapt. Det er i virkeligheten i direkte motstrid med Guds Ord å forsøke å forutsi begivenheter ved å lese i stjernene eller å sette lit til stjernenes formentlige «innvirkning». Vi henvender oss ikke til den synlige himmelhvelvings stjerner for å få opplysning om framtiden, men til Gud i himlenes himmel.

12. Hvordan har kjensgjerninger og profetier stemt overens siden 1919?

¹² I løpet av de siste femten år, ja i virkeligheten i løpet av alle de årene som har gått særlig siden 1919, er det blitt avlagt et enormt vitnesbyrd for Jehovas navn og rike, og de sanne kristne har til fulle bevist sin trofasthet. Mange bibelske profetier har fått sin oppfyllelse på den nye verdens samfunn i nyere tid. Og hva med framtiden? Vil de kristne komme til å forandre syn angående Jehovas overhøyhet og hans Ords avgjørende myndighet? Vil den framgang og økning Jehova gir, komme til å opphøre? Kan vel engang Guds fiender egentlig tro det? Kanskje noen tror det; kanskje mange håper det. Men en slik tro eller et slikt håp har ingen betydning.

13. a) Hva er det som er av betydning med hensyn til kristendommens framtid? b) Kan du bli ledet av Jehovas virksomme kraft?

¹³ Det som er av betydning, er Jehovas fortsatte velsignelse, for det er den «som gjør rik». Han gir framgang og økning. Han fullbyrder sine hensikter ved sin ånd eller virksomme kraft, til sin pris og til evig ve og vel for dem som elsker ham. Kommer han ikke til å lede den nye verdens samfunn ved hjelp av den i tiden som kommer? Jo, i sannhet! Kommer du til å bli ledet av hans virksomme kraft gjennom den nye verdens samfunn, inn i en framtid som lover så vidunderlig meget godt? Du kan bli det! — Ordspr. 10: 22.