Hvordan røkning virker på kroppen

Annonsen gir et rent og kjølig inntrykk. Et glitrende fjellvann er avbildet med en pakke sigaretter som peker rett mot deg, leseren. Den slags annonser er nokså effektive. De forbinder røkning med noe behagelig. Hvert år blir det i utlandet brukt milliarder av kroner for å forsøke å forbinde røkning med det som er ønskverdig i livet.a Men hva er virkeligheten bak denne fremstillingen?

KJENSGJERNINGER OM RØKNING

Den kanadiske lungeforening fikk mange til å våkne opp i 1979, da den kom med denne direkte uttalelsen: «Hvert år dør 50 000 kanadiere en for tidlig død på grunn av virkningene av røkning. Enda flere lever videre med syke lunger og et overbelastet hjerte.»

I 1979 sendte helsedirektøren i De forente stater, dr. Julius B. Richmond, ut en omfattende rapport som inneholdt «overveldende beviser» for at røkning er helsefarlig. Rapporten anslo at det hvert år er omkring 350 000 amerikanere som dør på grunn av røkning. Statssekretær i det britiske helsedepartement, Sir George Young, sa for en tid siden at 50 000 dør i Storbritannia hvert år på grunn av røkning.

Hvordan kommer en fram til et så stort antall dødsfall blant røkere? Det gjør en hovedsakelig ved å sammenligne antall dødsfall blant røkere med antall dødsfall blant ikke-røkere. The Encyclopedia Americana sa angående en detaljert undersøkelse som omfattet over en million mennesker: «For hvert 100. dødsfall blant ikke-røkere inntraff det under en observasjonsperiode 1 68 dødsfall blant en tilsvarende gruppe sigarettrøkere, det vil si 68 flere dødsfall.»

Men er slike beviser avgjørende? Ja, det er de. «Kjensgjerningene er hevet over tvil,» sier den kanadiske lungeforening. «Tusener av omhyggelige undersøkelser har dokumentert dem. Ingen større medisinske autoriteter betviler dem.» Tidsskriftet Science 80, som blir utgitt av den amerikanske forening til vitenskapens fremme, har den samme oppfatning: «Bevisene for at sigaretter forkorter livet, er overveldende. Årsaksforholdet er likså sikkert fastslått som noe annet innen medisinen.»

Avgjørende undersøkelser har vært mulig på grunn av det store antall mennesker som har røkt det meste av sitt liv. «Når en ser tilbake,» sier John Cairns, som er molekylarbiolog og kreftekspert, «er det nesten som om de vestlige samfunn i sin tid gav seg i kast med et omfattende og nokså godt kontrollert forsøk som gikk ut på å fremkalle kreft, og derved forårsaket flere millioner dødsfall og brukte sine egne borgere som forsøksdyr.»

Ja, millioner av liv — mange, mange millioner — er blitt forkortet på grunn av røkning. The World Book Encyclopedia sier: «Medisinske undersøkelser viser at en røkers forventede levealder gjennomsnittlig er tre — fire år kortere enn en ikke-røkers. Den forventede levealder for en storrøker — en som røker to eller flere pakker sigaretter om dagen — kan være så mye som åtte år kortere enn for en ikke-røker.»

For å forsøke å minske farene blir det nå markedsført såkalte «ufarlige» sigaretter. Men er de virkelig ufarlige? Hva er det som gjør at røkning skader kroppen?

EN UFARLIG SIGARETT?

Nikotinen og partikler i sigarettrøken — som vanligvis kalles tjære — er tydeligvis de stoffer som i første rekke forårsaker sykdom. Innholdet av tjære og nikotin er derfor blitt betraktelig redusert i sigarettrøken. Ja, tjæren er praktisk talt blitt fjernet i noen sigarettmerker, noe sigarettannonsene ofte fremhever. Sigaretter med lavt tjære- og nikotininnhold er fra tid til annen blitt kalt «ufarlige». En typisk overskrift på første side i Atlanta-bladet Constitution lyder: «En pakke om dagen av noen sigaretter kan være ufarlig.»

Men hva viser kjensgjerningene? For det første er sigaretter med et lavt tjæreinnhold tilsatt smaksstoffer. «Hvis det ikke hadde vært noen smaksstoffer i sigaretter med et lavt tjære- og nikotininnhold, ville de ikke ha smakt av noe,» sier Peter Micciche, en kjemiker som arbeider med tobakk. Men hva består så disse smaksstoffene av? Det er en fabrikasjonshemmelighet som bare tobakksfabrikantene og de som leverer smaksstoffene, kjenner. Men disse kjemiske smaksstoffene kan også være helsefarlige. Som en analytiker sa: «En vet ikke om noe av dette er verre enn tjæren.»

Det har også vist seg at røkere som røker sigaretter med redusert tjære- og nikotininnhold, røker flere sigaretter og beholder røken i lungene lenger. De gjør dette for å tilfredsstille sin nikotinhunger. Nikotin er et narkotisk stoff som kan medføre større tilvenning enn heroin. Slike tilpassede røkevaner kan således resultere i at en som røker sigaretter med et redusert tjære- og nikotininnhold, får i seg nesten like mye av de skadelige stoffene når han røker disse, som når han røker andre sigaretter.

Det er dessuten mulig at den farligste bestanddelen av sigarettrøken er karbonmonoksyden og ikke tjæren eller nikotinen. Og noen sigaretter med redusert tjære- og nikotininnhold avgir til og med mer karbonmonoksyd enn vanlige sigaretter!

To danske forskere, professor Poul Astrup og dr. Knud Kjeldsen, har offentliggjort resultatene av det de har funnet angående virkningene av karbonmonoksyd i sigarettrøk. På grunnlag av resultatene av alle sine forsøk har de trukket den slutning at det er «karbonmonoksyd og ikke nikotin som er den giftige bestanddelen som i første rekke øker faren for at røkere skal pådra seg arteriosklerose [åreforkalkning] og hjertesykdommer». En bør også være oppmerksom på at de fleste dødsfall som skyldes røkning, tydeligvis inntreffer på grunn av sykdommer i blodkarene og hjertet, ikke som følge av kreft.

Det sier seg selv at det må ha en ugunstig innvirkning på luftveiene å inhalere sigarettrøk. Kjensgjerningene viser dessuten at det har det. De små flimmerhårene som sitter på innsiden av bronkiene, blir beskadiget, slik at de ikke er i stand til å bevege seg fram og tilbake og feie ut bakterier og støv. Røken reduserer også lungenes evne til å rense seg selv for urenheter som blir pustet inn. Dette betyr at røkere utsetter seg for en større fare for å pådra seg sykdommer på grunn av skadelige stoffer i luften.

Det er i virkeligheten uærlig å antyde at det finnes sigaretter som er «ufarlige». Som helsedirektøren i De forente stater, dr. Julius B. Richmond, sa: «Det finnes intet materiale noen steder blant alle de vitenskapelige bevisene for at røkning er helsefarlig, som gir håp om at det finnes noe slikt som en ufarlig sigarett eller et trygt røkenivå.» Dr. Richmond sa til slutt: «Den eneste ufarlige sigaretten er den sigaretten som ikke er tent.»

Men hvis du ikke selv røker, kan du da føle deg trygg for de skadelige virkningene av den røken som andre puster ut?

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

MENNESKENE HAR SELV TJENT SOM FORSØKSDYR OG BEVIST AT RØKNING ER LIVSFARLIG