En verden uten smerte er nær!
ER EN verden uten smerte like om hjørnet? Hvis det var tilfelle, ville det virkelig være gode nyheter for dem som har kroniske smerter, enten smertene er fysiske, mentale eller følelsesmessige. Millioner av mennesker ville bli henrykt over at det ble slutt på de intense fysiske smertene som skyldes forskjellige kreftformer, tic douloureux (smertefulle, uvilkårlige muskelrykninger) og hjertesykdommen angina pectoris. De som har alvorlige mentale problemer, ville sette pris på å bli befridd for sine ofte ubeskrivelige lidelser. Og millioner av andre ville juble om det bare ble slutt på de følelsesmessige lidelser de har som følge av angst, sorg, skyldfølelse, engstelse eller frustrasjon. Men ønsker vi virkelig at det skal bli slutt på all smerte?
«Ikke å føle smerte i det hele tatt er en katastrofe,» sier anatomen Allan Basbaum ved California universitet i San Francisco, og det med god grunn. Fysisk smerte varsler oss om at noe skadelig er i ferd med å skje.
Det kan virkelig få katastrofale følger hvis en ikke kan føle fysisk smerte. Det illustreres i følgende rapport i bladet Time: «Tolvåringens søte smil er en skarp kontrast til hans ellers sørgelige utseende. Armene og bena er deformert og bøyd, som om han har hatt engelsk syke. Han mangler flere fingrer. Det ene kneet er et eneste stort åpent sår, og de smilende leppene har han bitt seg så mye i at de er blitt blodige. Det ser ut for alle som om han er et mishandlet barn . . . Han er født med en ytterst sjelden genetisk defekt som gjør at han ikke føler smerte. Fingrene er enten blitt knust eller forbrent fordi han ikke har trukket hånden bort fra ting som var varme eller farlige. Bena og leddene er deformert fordi han har trampet for hardt når han har gått eller løpt. Kneet er et stort sår fordi han ikke har merket at han har krabbet over skarpe gjenstander. Hvis han kom til å brekke benet eller få hoften ut av ledd, ville han ikke føle det sterkt nok til å kunne rope om hjelp.»
Noen er snare til å legge skylden på Gud for slike lidelser og for den elendige situasjon millioner av mennesker befinner seg i. Men kan vi med rette klandre Gud for menneskenes lidelser?
Kan vi legge skylden på Gud?
I omkring 6000 år har menneskene vært i trelldom under fysiske, mentale og følelsesmessige lidelser. For cirka 1900 år siden sa den kristne apostelen Paulus med rette: «Alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag.» (Romerne 8: 22) Til tross for de mange smertestillende midler som kan fås på apotekene, og de bestrebelser leger og psykiatere har gjort seg, fortsetter den alminnelige trelldommen under alle slags smerter. Noen har til og med spottet Gud på grunn av sine lidelser, akkurat som Jobs kone sa til Job at han burde gjøre, for mange hundre år siden. Men som Job innså, er det ufornuftig og galt å ha en slik innstilling. — Job 2: 9, 10.
Vi kan ikke med rette klandre Gud for at menneskene nå er i trelldom under smerte. De som har skylden, er en usynlig løgner og våre første foreldre. Hvordan kan vi si det?
Bibelen antyder at en åndeskapning som opprinnelig var rettskaffen, ble grisk etter makt og posisjon. Ved menneskehetens begynnelse så han for seg en paradisisk jord med mennesker som alle nærte full hengivenhet for den allmektige Gud, Jehova. Drevet av et hjerte som var blitt ondt, gjorde denne åndeskapningen opprør mot Skaperen. Han ville at menneskene skulle tilbe ham og vise ham hengivenhet. Det viste seg hvilke onde hensikter han hadde, da han på en listig måte løy. Dette førte i sin tur til at synden kom inn i verden.
Jehova Gud sa til det første menneske, Adam, at det ville føre til døden hvis han spiste frukten av treet som gav kunnskap om godt og ondt. (1. Mosebok 2: 15—17) Men Adams kone, Eva, ble forledet til å være ulydig. Den bedragerske åndeskapningen brukte slangen som talerør og sa til henne: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» (1. Mosebok 3: 1—5) Det var den første løgn, og den stemplet denne onde åndeskapningen som «løgnens far». (Johannes 8: 44) Fordi han brukte slangen ved denne anledningen i Edens hage, omtaler Bibelen ham som «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan». — Åpenbaringen 12: 9.
Synden førte til at menneskene fikk grunn til å stønne, og til at de kom i trelldom under smerte. Som Gud hadde sagt, uttalte han på nøyaktig samme dag som Adam hadde syndet, dødsdommen over overtrederne. Juridisk sett, fra Jehovas synspunkt, døde Adam og Eva den dagen. (Jevnfør Lukas 20: 37, 38.) I Eden sa Jehova til den første kvinne, som da var syndig: «Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde.» (1. Mosebok 3: 16) Adam ville få et smertefullt liv utenfor Edens hage på en jord som langtfra var paradisisk. Jehova sa: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 17—19) Slik gikk det til at menneskene kom i trelldom under smerte.
Vi ser at trelldommen under smerte er knyttet til ufullkommenhet, synd og død. Alt dette har vi arvet fra Adam. Som apostelen Paulus uttrykte det: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Men Guds Ord hjelper oss til å bære smertene, for det forteller oss hvorfor Jehova har tillatt dem, og forsikrer oss om at det snart vil bli slutt på smertene. Gud tillot «løgnens far», Satan Djevelen, å påføre den rettskafne Job store lidelser og dermed sette hans ulastelighet på prøve. Djevelen påstod at Job tjente Gud av egoistiske grunner og ikke av kjærlighet. (Job 1: 8—12) Men Job forble trofast mot Gud og beviste at ufullkomne mennesker kan tjene Gud av kjærlighet og lojalt kan forsvare hans overherredømme til tross for harde trosprøver. Det at Job var utholdende og bevarte sin ulastelighet, bidrog til at Jehovas navn ble helliget, det beviste at Satan er en løgner, og det brakte den eksemplariske patriarken Job rike velsignelser. (Job 42: 12—17; Jakob 5: 11) På grunnlag av det Job opplevde, kan vi trekke den konklusjon at menneskenes trelldom under smerte vil opphøre når Guds hensikt er blitt gjennomført. Men hvordan kan vi være sikker på det?
Hvordan det vil bli slutt på smerte
Jehova har skaffet til veie et fullstendig virkningsfullt middel for å gjøre slutt på menneskenes trelldom under smerte. Det har han gjort på grunnlag av sin Sønns, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer. Jesus er «Guds lam, som bærer verdens synd». (Johannes 1: 29) Han kom ikke til jorden «for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv [sitt fullkomne menneskeliv] som løsepenge for mange». (Matteus 20: 28) Fordi Adam var ulydig, mistet han sitt fullkomne menneskeliv med alle dets rettigheter og utsikter. Og det er nettopp det som er blitt løskjøpt ved hjelp av Jesu gjenløsningsoffer. (1. Timoteus 2: 5, 6, NW; Hebreerne 7: 26) Ja, «så høyt har Gud elsket verden [menneskeverdenen] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». — Johannes 3: 16.
Gud har også uttrykkelig lovt at det vil bli slutt på trelldommen under smerte. Den kristne apostelen Johannes ble inspirert av Gud til å forutsi en tid da det ikke mer finnes smerter som har sammenheng med synd. Han skrev:
«Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. . . . Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: ’Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.’ Han som sitter på tronen, sa da til meg: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han la til: ’Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.’» — Åpenbaringen 21: 1—5.
Lydige mennesker vil snart få erfare godene ved Jesu gjenløsningsoffer fullt ut. Det vil skje når det rike styrer som de rettskafne lenge har bedt om når de i bønn til Gud har sagt: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 9, 10) I det himmelske rike vil Jesus Kristus herske til han har lagt alle fiender under sine føtter, deriblant trelldommen under smerte og den siste fiende, døden. — 1. Korinter 15: 25, 26.
Ja, når det gjelder lydige mennesker, skal Gud snart ’tørke bort hver tåre fra deres øyne, og verken døden, sorg, skrik eller smerte skal være mer’. (Åpenbaringen 21: 4) Da vil disse profetiske ordene, som nå har en åndelig anvendelse, også bli bokstavelig oppfylt: «Min sjel, lov [Jehova]! . . . Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom.» «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’» — Salme 103: 1—3; Jesaja 33: 24.
Når blir det slutt på smerte?
Slutten på trelldommen under smerte er nær forestående. Den vil komme i vår levetid. Den generasjon som lever nå, vil få oppleve det. Oppfyllelsen av bibelske profetier viser at vi lever i slutten av denne onde tingenes ordning. De krigene, hungerkatastrofene og jordskjelvene som det tidligere ikke har vært maken til, foruten Jehovas vitners verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap er en del av det sammensatte «tegnet» på Jesu usynlige «nærvær» i himmelsk herlighet i Riket. — Matteus 24: 3—14, 21, 34, vers 3 og 34 fra NW.
Snart vil «den første himmel og den første jord», Satan Djevelens organiserte tingenes ordning med dens regjeringsorganisasjon, forsvinne. Det urolige «havet» av onde mennesker vil opphøre å eksistere. Vi står derfor på terskelen til «en ny jord», et rettferdig menneskesamfunn, under en «ny himmel», en regjering som er velsignet av Gud. På den nye jord og i den nye himmel skal ’rettferdighet bo’. — Åpenbaringen 21: 1; 2. Peter 3: 13.
Ettersom slike velsignelser under en ny regjering — Guds rike — er så nær forestående, kan du fatte mot. Lær mer om den nye verden, hvor det ikke skal være smerte og død. Ja, se fram til den dag som nå er så nær, da alle som elsker og adlyder Jehova Gud, vil få leve i en verden uten smerte.