Setter du pris på det Gud har gjort?

«Hvis noen vil følge meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl dag etter dag og stadig følge meg.» — LUKAS 9: 23, NW.

1. Nevn noen av de vidunderlige gavene Gud har gitt oss.

VI HAR Gud å takke for at vi lever. Hvis han ikke hadde skapt de to første menneskene, ville vi aldri ha blitt født. Men Gud skapte mer enn livet. Han gjorde oss slik at vi kunne glede oss over så mye: smaken på maten, varmen fra solen, lyden av musikk, en frisk vårdag og øm kjærlighet. Gud gav oss en hjerne og et ønske om å lære ham å kjenne. Han inspirerte Bibelen, som gir oss god veiledning, som viser oss hvordan vi kan leve et lykkeligere liv, og som gir oss håp om å leve evig i hans rettferdige, nye verden. Gud gir oss også av sin hellige ånd, gir oss støtte gjennom vår lokale menighet og gir oss kjærlige eldre menn og kvinner som kan hjelpe oss til å holde oss sterke i tjenesten for ham. — 1. Mosebok 1: 1, 26—28; 2. Timoteus 3: 15—17; Hebreerne 10: 24, 25; Jakob 5: 14, 15.

2. a) Hva er det største Gud har gjort for oss? b) Kan vi gjøre oss fortjent til frelse ved våre gjerninger?

² I tillegg til alt dette sendte Gud sin førstefødte Sønn for at han skulle fortelle oss mer om hva Faderen venter av oss, og for å muliggjøre ’en forløsning’ for alle som ville ta imot den. (Efeserne 1: 7; Romerne 5: 18) Denne Sønn, Jesus Kristus, sa: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Den frelse som denne løsepengen har gjort mulig, er så verdifull at det overhodet ikke er noen måte noen kunne gjøre seg fortjent til den på ved gjerninger, og slett ikke gjerninger som man tidligere gjorde under Moseloven. Paulus skrev derfor: «Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus.» — Galaterne 2: 16; Romerne 3: 20—24.

Tro og gjerninger

3. Hva sa Jakob om tro og gjerninger?

³ Frelse kommer ved tro, men tro og verdsettelse av alt det Gud har gjort, bør drive oss til handling. Det bør motivere oss til å gjøre gjerninger som viser at vi har tro. Jesu halvbror Jakob skrev: «Har [troen] ikke gjerninger, er den rett og slett død.» Han sa også: «Vis meg da din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger.» Jakob påpekte at også de onde ånder «tror» og «skjelver», men de gjør selvsagt ikke gudfryktige gjerninger. Abraham derimot hadde både tro og gjerninger. «Troen virket sammen med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.» Jakob gjentok: «Troen [er] død uten gjerninger.» — Jakob 2: 17—26.

4. Hva sa Jesus at de som vil følge ham, må gjøre?

⁴ Jesus viste også hvor viktig det er å gjøre rette gjerninger. Han sa: «Deres lys [skal] skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» «Hvis noen vil følge meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl dag etter dag og stadig følge meg.»a Hvis vi ’fornekter’ oss selv, gir vi avkall på mange av våre personlige valg. Vi erkjenner at vi har Gud å takke for alt, så vi gir oss selv til ham som hans slaver og går inn for å lære om hans vilje og gjøre hans vilje, slik Jesus gjorde. — Matteus 5: 16; Lukas 9: 23, NW; Johannes 6: 38.

Ens liv er berørt

5. a) Hva viste Peter bør berøre hele vår livsførsel? b) Hvilke gode gjerninger anbefalte han?

⁵ Peter påpekte at Kristi «dyrebare blod», som ble gitt til gagn for oss, er av så stor verdi at vår verdsettelse av det bør berøre hele vår livsførsel. Apostelen nevnte mye som vår verdsettelse bør få oss til å gjøre. Han skrev: «Legg derfor bort all ondskap.» «Framelsk . . . en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til.» ’Forkynn hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.’ ’Vend dere fra det onde og gjør det gode.’ «Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.» ’Følg ikke lenger menneskelige lyster, men lev resten av livet etter Guds vilje.’ — 1. Peter 1: 19; 2: 1, 2, 9, vers 2 fra NW; 3: 11, 15; 4: 2.

6. a) Hvordan viste de kristne i det første århundre sin tro? b) Hvordan bør dette være til eksempel for oss?

⁶ De kristne i det første århundre levde i samsvar med sin tro. Den forandret deres syn på livet og deres personlighet; den motiverte dem til å innrette sitt liv i harmoni med Guds vilje. De ble forvist, steinet, pisket, fengslet og til og med drept. De ville heller det enn å oppgi sin tro. (Apostlenes gjerninger 7: 58—60; 8: 1; 14: 19; 16: 22; 1. Korinter 6: 9—11; Efeserne 4: 22—24; Kolosserne 4: 3; Filemon 9, 10) Den kjente romerske historieskriveren Tacitus, som ble født omkring år 56 e.Kr., sier at de kristne ble «satt i brann for å lyse i nattemørket». Likevel vaklet de ikke! — Årbøkene, bok XV, avsnitt 44.

7. Hvilken situasjon befinner enkelte seg i?

⁷ I noen menigheter kan det være enkelte som har gått på møtene i årevis. De er glad i Jehovas organisasjon, de synes at hans folk er de kjekkeste mennesker de noensinne har truffet, de kommer med fine kommentarer i forbindelse med sannheten og forsvarer den overfor utenforstående. Men det er noe som står i veien for dem, noe som holder dem tilbake. De har ikke tatt det skrittet som de 3000 på pinsedagen tok, det skrittet som den troende etiopieren stilte spørsmål om, og som Ananias oppfordret Saulus til å ta så snart denne mannen som tidligere hadde forfulgt de kristne, forstod at Jesus virkelig var Messias. (Apostlenes gjerninger 2: 41; 8: 36; 22: 16) Hva er det det skorter på hos slike mennesker i dag? Hvorfor har de ikke tatt det skrittet som Bibelen kaller «bønnen til Gud om en god samvittighet»? (1. Peter 3: 21, NW) Hvis du befinner deg i denne situasjonen — hvis du kjenner sannheten, men nøler med å gjøre noe med det — bør du se på denne artikkelen som en artikkel som er skrevet av spesiell kjærlighet til deg.

Hvordan en kan overvinne hindringer som gjør at en ikke lar seg døpe

8. Hva er det fornuftig av deg å gjøre nå, hvis du aldri har vært flink til å studere?

⁸ Hva er det som kan hindre deg? Den forrige artikkelen viste at noen synes det er vanskelig å gjennomføre et personlig studium. Gud gav oss en fantastisk hjerne og venter at vi bruker den i tjenesten for ham. Noen som ikke engang har kunnet lese, har anstrengt seg for å lære seg det for å lære mer om Gud og hans hensikter. Hvordan er det med deg? Hvis du kan lese, studerer du da grundig? ’Gransker du skriftene daglig’, slik innbyggerne i Berøa gjorde, for å se om det du lærer, stemmer? Har du utforsket «bredden og lengden, høyden og dybden» når det gjelder sannheten? Har du gravd deg dypt nok ned i Guds Ord? Har du oppdaget hvor spennende det egentlig er? Har du fått et virkelig ønske om å vite hva Guds vilje er? Hungrer du etter sannheten? — Apostlenes gjerninger 17: 10, 11; Efeserne 3: 18.

9. Hva er det riktig av deg å gjøre hvis det er et problem mellom deg og en i menigheten?

⁹ Noen inntar en avventende holdning på grunn av et virkelig eller et innbilt problem mellom dem og noen i menigheten. Har noen fornærmet deg alvorlig? Da bør du følge Jesu veiledning: «Tal ham til rette på tomannshånd.» (Matteus 18: 15) Kanskje du til din overraskelse oppdager at vedkommende ikke engang er klar over at du er blitt fornærmet. Men selv om han er klar over det, kan du ’vinne din bror,’ som Jesus sa. Du kan kanskje også hjelpe ham til ikke å forårsake at en annen tar anstøt. Og tenk over hvem det egentlig er du tjener — er det denne personen eller Gud? Er din kjærlighet til Gud så begrenset at du vil la et eller annet ufullkomment menneskes feil virke hemmende på din kjærlighet til Ham?

10, 11. Hva bør du gjøre hvis en skjult synd har holdt deg tilbake?

¹⁰ En skjult synd kan hindre en person i å la seg døpe. Det kan være noe han har gjort før, eller det kan være et galt mønster som hele tiden gjentar seg. Hvis dette er et problem for deg, er ikke da tiden inne til å rette på saken? (1. Korinter 7: 29—31) Mange blant Jehovas folk har måttet foreta forandringer i sitt liv. Bibelen sier: «Vis derfor anger og vend om, for å få deres synder strøket ut, så tider med ny styrke kan komme fra Jehovas person.» — Apostlenes gjerninger 3: 19, 20, NW.

¹¹ Uansett hva du har gjort tidligere, kan du angre, forandre deg og be om Guds tilgivelse. «Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær . . . Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.» Du kan innrette ditt liv etter hans veier, få en ren samvittighet og få håp om å oppnå evig liv i hans rettferdige, nye verden. Er ikke det alle anstrengelser vel verd? — Kolosserne 3: 5—10, versene 9 og 10 fra NW; Jesaja 1: 16, 18; 1. Korinter 6: 9—11; Hebreerne 9: 14.

12. Hva bør du gjøre hvis tobakk, alkohol- eller narkotikamisbruk hindrer deg i å ha en ren samvittighet?

¹² Er bruk av tobakk, alkohol- eller narkotikamisbruk noe som hindrer deg i å ha en god samvittighet? Viser ikke slike livstruende vaner at en ikke bryr seg om den fantastiske gave fra Gud som livet er? Hvis slike vaner står i veien for deg, er det så avgjort på tide at du kvitter deg med dem. Er disse vanene verd ditt liv? Paulus sa: «La oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.» Setter du såpass pris på Guds rene og rettferdige veier at du vil gjøre dette?b — 2. Korinter 7: 1.

Materielle ting

13, 14. a) Hva sier Bibelen om materielle mål? b) Hvorfor er det viktig å sette himmelske ting på førsteplassen?

¹³ Verden setter i dag suksess og «den iøynefallende fremvisning av ens midler» foran nesten alt annet. Men Jesus sammenlignet «dette livs bekymringer» og «rikdommens bedrag» med «tornebusker» som kveler Guds ord. Han spurte også: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» — 1. Johannes 2: 16, NW; Markus 4: 2—8, 18, 19; Matteus 16: 26.

¹⁴ Jesus påpekte at Gud har sørget for at fuglene finner mat, og for at liljene blomstrer så praktfullt. Så sa han: «Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! . . . Hvor mye mer skal han [Gud] ikke da kle dere!» Jesus sa med rette at vi ikke skal være bekymret for materielle ting. Han sa: «Søk i stedet hans [Guds] rike, så skal dere få dette i tillegg.» Han sa at vi bør sette himmelske ting på førsteplassen, for ’hvor vår skatt er, der vil også vårt hjerte være’. — Lukas 12: 22—31; Matteus 6: 20, 21.

Guddommelig tjeneste med Guds hjelp

15. Hvordan er de første kristnes eksempel til stor oppmuntring for oss?

¹⁵ Er det å forkynne for andre et problem for deg? Kvier du deg fordi du er sjenert? Da er det viktig å huske at de kristne i det første århundre hadde de samme slags følelser som vi har i dag. Gud valgte ikke mange vise og mektige, men «det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme». (1. Korinter 1: 26—29) Mektige religiøse ledere øvde motstand mot disse «vanlige» menneskene og gav dem befaling om å slutte å forkynne. Hva gjorde de kristne? De bad til Gud. De bad om at han måtte gi dem frimodighet, og det gjorde han. Som følge av det ble deres budskap spredt over hele Jerusalem og rystet senere hele verden! — Apostlenes gjerninger 4: 1—4, 13, 17, 23, 24, 29—31; 5: 28, 29; Kolosserne 1: 23, NW.

16. Hva lærer vi av den store «sky av vitner» som beskrives i Hebreerne, kapittel 11?

¹⁶ Menneskefrykt bør aldri hindre oss i å tjene Gud. Hebreerne, kapittel 11, forteller om en stor «sky av vitner» som fryktet Gud, ikke mennesker. Vi bør vise en lignende tro. Apostelen skrev: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.» — Hebreerne 12: 1.

17. Hvilken oppmuntring gav Gud gjennom Jesaja?

¹⁷ Gud kan gi sine tjenere enorm hjelp. Skaperen av universet sa til Jesaja: «De som venter på [Jehova], får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» — Jesaja 40: 31.

18. Hvordan kan du overvinne fryktsomhet for å delta i forkynnelsen av Riket?

¹⁸ De modige og lykkelige Jehovas vitner som du ser i den lokale menighet, er bare en liten del av over tre og en halv million nidkjære tjenere verden over. De fryder seg over å være med på det arbeidet som Jesus Kristus selv forutsa med disse ordene: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Hvis du synes det er vanskelig å delta i forkynnelsen av Riket, selv om du er kvalifisert til å gjøre det, hvorfor ikke da spørre et vitne som gjør det bra i tjenesten, om du kan få bli med ham eller henne ut i forkynnelsesarbeidet? Gud gir oss virkelig «kraft som er over det normale», og du blir kanskje overrasket over å erfare hvilken glede denne guddommelige tjeneste egentlig er. — Matteus 24: 14; 2. Korinter 4: 7, NW; se også Salme 56: 12; Matteus 5: 11, 12; Filipperne 4: 13.

19. Hvilket undervisningsarbeid gav Jesus sine etterfølgere befaling om å utføre?

¹⁹ Jesus venter av dem som setter pris på budskapet om Riket, at de handler i samsvar med det. Han sa: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag [mennesker av alle nasjonene, NW] til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matteus 28: 19, 20.

20. Hvilket spørsmål kan du kanskje snart stille, hvis du går framover åndelig sett?

²⁰ Får din verdsettelse av Guds velsignelser, av Jesu «dyrebare blod» og av det storslagne håp om evig liv deg til å gå til handling? (1. Peter 1: 19) Har du innrettet ditt liv i samsvar med Guds rettferdige krav? Er du regelmessig med på å gjøre disipler? Har du fornektet deg selv og innviet ditt liv til Gud? Hvis svaret på alle disse spørsmålene er et definitivt ja, er tiden kanskje inne til å stille en av de eldste i den menigheten du går i, det samme spørsmålet som den troende etiopieren stilte Filip: «Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» — Apostlenes gjerninger 8: 36.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvilke spesielle grunner har vi for å være takknemlige mot Gud?

◻ Hva bør tro og verdsettelse motivere oss til å gjøre?

◻ Hvilke problemer kan hindre oss i å være lydige mot Gud, og hva kan vi gjøre med dem?

◻ Hvilke spørsmål kan de som ikke er døpt ennå, stille seg selv?

[Ramme på side 18]

’Hva slags «jord» er jeg?’

Jesus fortalte en lignelse om en mann som gikk ut for å så. Noe falt ved veien og ble spist av fuglene. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord. Det skjøt opp, men da solen steg, ble det avsvidd og visnet. Noe falt blant tornebusker og ble kvalt. Jesus sa at den første gruppen står for den som ’hører ordet om riket og ikke skjønner det’. Den andre gruppen står for en som tar imot ordet, men som faller fra når han utsettes for heten fra «trengsel eller forfølgelse». Den tredje gruppen står for en som hører ordet, «men dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet».

Men Jesus fortalte også om det som falt i god jord. Han sa at det er «en som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt». — Matteus 13: 3—8, 18—23.

Vi gjør vel i å spørre oss selv: ’Hva slags «jord» er jeg?’

[Ramme på side 19]

De døde for sin tro

Kjenner du noen som heller vil dø enn fornekte sin tro? Tusenvis av Jehovas vitner har gjort det. Dr. Christine E. King skrev i boken The Nazi State and the New Religions: Five Case Studies in Non-Conformity: «Én av to tyske Jehovas vitner ble fengslet, og én av fire mistet livet.»

Da det omsider ble slutt på redslene i konsentrasjonsleirene i 1945, «hadde vitnenes antall økt, og det var ikke blitt inngått noen kompromisser». I The Nazi Persecution of the Churches skriver J. S. Conway om Jehovas vitner: «Ingen annen sekt viste en lignende besluttsomhet overfor den fulle styrke av Gestapos terrorregime.»

Jehovas vitner ble ikke forfulgt på grunn av politikk eller rase. Nei, de led utelukkende fordi de elsket Gud og nektet å krenke sin samvittighet, som var oppøvd i samsvar med Bibelen.