Hvordan foreldre kan bygge opp en kristen personlighet hos sine barn
WANDAS mor, som var blitt forlatt av sin mann, gjorde seg store anstrengelser for å bygge opp en kristen personlighet hos sin datter. Da Wanda var 12 år gammel, ble denne opplæringen satt på prøve. Hun og hennes yngre bror og søster ble da nødt til å reise fra moren for å bo sammen med faren en tid. Faren var ikke-troende, så spørsmålet var: Hva ville Wanda gjøre nå som moren hennes ikke kunne holde øye med henne?
Alle kristne foreldre opplever at det kommer en tid da barna deres må treffe sine egne avgjørelser, slik at barnas tro blir satt på prøve. Barna må kanskje leve atskilt fra en kristen far eller mor, slik Wanda måtte. De blir kanskje utsatt for gruppepress på skolen, fordi skolekameratene deres vil at de skal være med på noe som er galt. Eller det kan være at de møter store fristelser. Kristne foreldre håper og ber om at barna deres vil ha en kristen personlighet som er sterk nok til å bestå en slik prøve.
Hvordan kan foreldre bygge opp solide kristne egenskaper hos sine barn? La oss se hvordan Bibelen hjelper oss til å besvare det spørsmålet, før vi undersøker hvordan det gikk med Wanda. Grunnlaget for Bibelens svar finner vi i disse ordene, som apostelen Paulus uttalte til de kristne i Korint: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er.» —1. Korinter 3: 11—13.
Grunnvollen
Hvorfor skrev Paulus disse ordene? Jo, han hadde satt i gang et arbeid som gikk ut på å bygge opp en kristen personlighet hos mennesker i Korint, men dette arbeidet hadde støtt på problemer. Nå omfattet Paulus’ byggearbeid selvfølgelig ikke hans egne kjødelige barn. Det omfattet dem som ble kristne ved hans forkynnelse. Men han tenkte på disse som sine åndelige barn, og det han sa, har verdi også for foreldre. — 1. Korinter 4: 15.
Paulus hadde kommet til Korint noen år tidligere, og han hadde opprettet en kristen menighet i denne byen. De som hadde reagert positivt på hans forkynnelse, hadde i høy grad forandret sin personlighet. Noen hadde tidligere levd et umoralsk liv eller vært tyver, avgudsdyrkere eller drukkenbolter. (1. Korinter 6: 9—11) Men de klarte å forandre seg og begynne å leve som kristne, fordi Paulus hadde lagt en god grunnvoll. Hva var denne grunnvollen? «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» — 1. Korinter 3: 11.
Hvordan la Paulus denne grunnvollen når han underviste de nye troende i Korint? Han sier selv: «Da jeg kom til dere, brødre, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds vitnesbyrd. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet [pælfestet, NW].» (1. Korinter 2: 1, 2; Apostlenes gjerninger 18: 5) Han henledet ikke oppmerksomheten på seg selv, og han pyntet ikke på sannheten for å gi den et intellektuelt preg, slik at den kunne appellere til flere. Isteden henledet han oppmerksomheten på Jesus Kristus, og hvordan Jesus var blitt brukt av Gud.
Jesus utgjør i virkeligheten en enestående solid grunnvoll for kristen byggevirksomhet. Han skaffet til veie et gjenløsningsoffer. Han er nå en himmelsk konge og vil i egenskap av det snart tilintetgjøre Guds fiender i Harmageddon. Deretter vil han utøve Guds rettferdighet i løpet av et tusenårig styre, og som Guds øversteprest vil han gradvis løfte menneskene opp til fullkommenhet. Hvilken annen grunnvoll skulle noen kunne ønske seg?
På bakgrunn av dette skjønner vi at vi gjør vel i å etterligne Paulus når vi skal bygge opp en kristen personlighet hos våre barn. Vi bør forvisse oss om at barna forstår og verdsetter disse viktige sannhetene om Jesus. Helt fra de er små, bør de lære å elske Jesus på grunn av det han har gjort og fremdeles gjør for oss. — 1. Peter 1: 8.
Byggverket
Selv om Paulus hadde lagt denne gode grunnvollen, gikk det ikke helt bra med byggearbeidet etter at han hadde reist. (1. Korinter 3: 10) Det problemet som oppstod, var ikke så ulikt det foreldre erfarer i dag. De oppdrar barna sine i den kristne tro og føler seg sikre på at barna forstår sannheten. Men når barna blir eldre, glir de bort eller forkaster troen. Hva er årsaken til det? Ofte skyldes det de byggematerialene som er blitt brukt.
Paulus sier at en personlighet kan bygges opp av verdifulle materialer: gull, sølv og edelstener. Eller den kan bygges opp av billige materialer: tre, høy og halm. (1. Korinter 3: 12) Hvis nå en bygningsarbeider bruker gull, sølv og edelstener, da er han i ferd med å oppføre en bygning av høy kvalitet, en bygning som er meget verdifull. Men en bygningsarbeider som bruker tre, høy og halm, bygger bare noe som er provisorisk og billig.
Det ser ut til at det ble brukt skrøpelige åndelige materialer i Korint. Noen av dem som bygde videre på den grunnvoll apostelen Paulus hadde lagt, bygde billig; de oppførte ikke solide, varige byggverk. Korinterne hadde begynt å se hen til mennesker, og det var uenighet, misunnelse og strid blant dem. (1. Korinter 1: 10—12; 3: 1—4) Dette kunne ha vært avverget, hvis de hadde brukt materialer som var av bedre kvalitet, og som var holdbare.
Slike materialer svarer til noe verdifullt som er en helt nødvendig del av en kristen personlighet. Hva er det? Apostelen Peter nevner tro: «Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves.» (1. Peter 1: 6, 7) Kong Salomo nevner dessuten innsikt og visdom, som det er «bedre å skaffe seg . . . enn sølv». (Ordspråkene 3: 13—15) Og kong David minner oss om at frykten for Jehova og verdsettelse av hans bud «er dyrebarere enn gull». — Salme 19: 10, 11.
Disse materialene kan sammen med andre verdifulle materialer bli brukt til å bygge opp en kristen personlighet hos våre barn, slik at de kan bestå prøver. Men hvordan kan vi være sikre på at vi bygger med slike materialer? Det kan vi være hvis vi retter oppmerksomheten mot hjertet, både vårt eget hjerte og våre barns hjerte.
Et vellykket byggearbeid
Den rolle foreldrenes hjerte spiller i dette byggearbeidet, fremgår av et bud som Jehova gav foreldre i det gamle Israel: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.» Så fortsatte han med å si: «Du skal gjenta dem for dine barn.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Før vi kan bygge opp andre, må vi altså bygge opp oss selv. Ut fra det vi sier og gjør, bør barna våre kunne se at vår personlighet er bygd opp av de rette materialene. — Kolosserne 3: 9, 10, NW.
Vår undervisning må så nå deres hjerte. Jesus er den som har oppnådd de største resultatene hva det å bygge opp kristne personligheter angår, og han nådde andres hjerte ved å bruke illustrasjoner og spørsmål. (Matteus 17: 24—27; Markus 13: 34) Foreldre erfarer at den samme måten å undervise på er svært effektiv. De bruker illustrasjoner for at bibelske sannheter skal appellere til barnas hjerte, og de bruker veloverveide spørsmål for å finne ut hva de eldre barna egentlig mener, hvordan de resonnerer i sitt hjerte. — Ordspråkene 20: 5.
Da Moses prøvde å bygge opp et ønske hos israelittene om å forbli trofaste, sa han: «Du skal holde [Jehovas] bud og forskrifter . . . for at det kan gå deg vel.» (5. Mosebok 10: 13) På samme måte må foreldre ikke nøye seg med å forklare barna tydelig hva Guds normer går ut på, men de bør også på en overbevisende måte vise dem hvorfor slike ting som ærlighet, moralsk renhet og god omgang er til deres eget beste, og at det vil gå dem vel når de følger Guds normer.
Tenk også over det Jesus sa: «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Når barna i ung alder lærer Jehova å kjenne, lærer å snakke med ham om de problemene de har, og opplever at han besvarer deres bønner, vil de tilegne seg den viktigste delen av en kristen personlighet, nemlig et personlig forhold til Skaperen.
Ilden
Paulus erfarte at da byggearbeidet i Korint ikke ble utført på en ordentlig måte, fikk verdslige trekk som sekterisme og splid innpass i menigheten. Dette var farlig, fordi «ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er». — 1. Korinter 3: 13.
Hva er ilden? Den kan være en hvilken som helst prøve som Satan utsetter en kristen for. Det kan dreie seg om slike ting som gruppepress, kjødelige fristelser, materialisme, forfølgelse eller den nedbrytende virkning som tvil har. Slike prøver vil helt sikkert komme. «Det [skal] en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild.» (1. Korinter 3: 13) Foreldre som legger visdom for dagen, bygger opp barnas personlighet med tanke på at barna vil bli prøvd. Men de har tillit til at barna kan bestå prøven med Jehovas hjelp. Foreldre som har en slik innstilling, vil bli rikelig velsignet.
Lønnen
Paulus sa: «Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn.» (1. Korinter 3: 14) Apostelen Paulus fikk sin lønn. Til de kristne i Tessalonika, hvor han også hadde utført et byggearbeid, skrev han: «For hvem skal vel være vårt håp, vår glede og vår hederskrans om ikke dere, den dagen vår Herre Jesus kommer, og vi står for hans åsyn? Ja, dere er vår ære og vår glede!» — 1. Tessaloniker 2: 19, 20.
Wandas mor fikk denne lønnen. Da 12 år gamle Wanda var atskilt fra moren, gråt hun seg i søvn til å begynne med. Så husket hun morens råd om å drøfte personlige problemer med Jehova i bønn. Hun bad til Jehova og fikk snart den ideen at hun skulle slå opp i telefonkatalogen for å se om det fantes noen Jehovas vitner i nærheten. Hun kontaktet dem og fikk vite at det bodde en familie i samme gate som faren. «Gjett om jeg ble glad!» sier Wanda.
Denne familien oppmuntret Wanda, og hun klarte dermed å organisere tingene slik at hennes yngre bror og søster igjen kunne ta del i kristen virksomhet. «Jeg hadde ansvaret for at vi fikk gjort oss i stand til møtene,» forteller hun. «Jeg måtte vaske klærne våre og se til at vi var rene og presentable.» Det var et anstrengende arbeid for en ung pike, men hun klarte å gjennomføre det. En gang prøvde faren å hindre barna i å overvære møtene, men de bad ham inntrengende om å få dra, og han gav dem lov til det.
Senere ble barna gjenforent med moren. Da Wanda var 15 år, ble hun en døpt kristen, og nå sier hun at hun har som mål å bli misjonær. Det arbeidet Wandas mor har utført, har virkelig bestått prøven. Hun kunne glede seg over den lønn det var å se datteren stå fast for sannheten på egen hånd. Måtte alle kristne foreldre lykkes på samme måte når de arbeider med å bygge opp en kristen personlighet hos sine barn.
[Ramme på side 27]
Som denne artikkelen viser, må foreldre gjøre seg store anstrengelser for å bygge opp en kristen personlighet hos barna sine, men barna selv har også et ansvar. De må i likhet med alle kristne bygge opp seg selv. (Efeserne 4: 22—24, NW) Selv om foreldrene har gode muligheter for å hjelpe til med dette, så må til syvende og sist den enkelte selv avgjøre om han eller hun ønsker å tjene Jehova.