Vær sterkt opptatt med det gode budskap
APOSTELEN PAULUS var i en vanskelig situasjon som ikke er ukjent for Jehovas vitner i heltidstjenesten — han hadde lite penger. Så da han var i Korint, begynte han å arbeide som en vanlig teltmaker, for det faget hadde han lært da han var ung. Arbeidet var hardt, og til tider blødde kanskje hendene hans på grunn av arbeidet med den solide teltduken. Inntekten dekket bare det nødvendigste til livets opphold, men Paulus var tilfreds, for hver dag når han var ferdig med sitt verdslige arbeid, la han fra seg verktøyet og begynte å gjøre det han hadde kommet til Korint for å gjøre — han forkynte det gode budskap. — Filipperne 4: 11, 12.
På sabbaten pleide Paulus å gå til synagogen. Da han til å begynne med forkynte for korinterne, var han riktignok «svak, redd og skjelvende». (1. Korinter 2: 1, 3) Men Paulus ble ansporet av at noen reagerte positivt på det han sa, så «hver sabbat holdt han et foredrag i synagogen og overbeviste jøder og grekere». — Apostlenes gjerninger 18: 1—4, NW.
En stund kunne imidlertid Paulus bare bruke en del av tiden sin til å forkynne. Så kom Silas og Timoteus ned fra Makedonia med et rundelig bidrag som ’gav ham det han manglet’. (2. Korinter 11: 9; Filipperne 4: 15) Han fikk også oppmuntrende nyheter om at brødrene i Tessalonika stod fast til tross for forfølgelse. — 1. Tessaloniker 3: 6.
Hvilken virkning hadde dette på Paulus? Jo, Paulus begynte «å være sterkt opptatt med ordet [«brukte all sin tid til å forkynne», The Jerusalem Bible; Today’s English Version], idet han vitnet for jødene for å bevise at Jesus er Kristus». (Apostlenes gjerninger 18: 5, NW) Siden Paulus var blitt befridd for økonomisk press for en stund, var han ikke fornøyd før han igjen kunne bruke all sin tid til å forkynne. Han begynte med stor iver å forkynne på heltid, og i tillegg til å forkynne for jødene tok han seg også tid til å skrive det første av sine inspirerte brev — et brev til tessalonikerne.
Et eksempel for oss i dag
Beretningen om Paulus’ intense virksomhet i Korint er blitt bevart for å oppmuntre alle kristne til å være sterkt opptatt med det gode budskap. Paulus forstod at Herren Jesus selv hadde gitt disiplene sine den ærefulle oppgaven å være «verdens lys». De skulle ikke skjule dette lyset. Jesus sa: «Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres far i himmelen!» (Matteus 5: 14—16) Dette betyr at de kristne må ha en full andel i det forkynnelsesarbeidet som ble forutsagt av Jesus. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 6—8) Forkynnelsen av det gode budskap om Riket var en av de viktigste grunnene til at den kristne menighet ble opprettet.
De første kristne, deriblant Paulus, tok dette forkynnelsesarbeidet alvorlig. Da Guds fiender trodde at de hadde fjernet det sanne lys, siden de hadde drept «livets Hovedformidler» på en grusom måte, fortsatte derfor Jesu etterfølgere å være verdens lys ved å forkynne energisk. (Apostlenes gjerninger 3: 15, NW) Selv ikke forfølgelse kunne kvele anstrengelsene deres. Den bibelske beretningen forteller: «I templet og fra hus til hus fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus.» (Apostlenes gjerninger 5: 42, NW) Ingen ting kunne hindre dem!
De kristne i nyere tid har på samme måte vært sterkt opptatt med å forkynne. Mot slutten av det forrige århundre begynte samvittighetsfulle bibelstudenter å forstå nødvendigheten av å dele Bibelens sannheter med andre. Zion’s Watch Tower Tract Society — en organisasjon som nå har verdensomfattende omfang — ble registrert i 1884. Disse bibelstudentene, som i 1931 tok navnet Jehovas vitner, har bokstavelig talt fylt jorden med kunnskap om Guds Ord. Deres energiske virksomhet har ført til at de nå er blitt en stor skare på mer enn fire millioner mennesker. Og denne skaren vil uten tvil fortsette å øke under Jehovas ledelse. — Jesaja 60: 22.
Gjør du din del?
Jesus sa: «Høsten er stor, men arbeiderne få.» (Matteus 9: 37, 38) I 1990 var det nesten ti millioner mennesker som kom sammen for å feire minnet om Kristi død. Dette utgjør en storartet mulighet for ytterligere økning jorden over. Vi gleder oss jo alle over den vedvarende veksten, men hver og en av oss bør imidlertid tenke over i hvor stor grad vi har en andel i det storslagne innhøstningsarbeidet. Tar vi regelmessig del i tjenesten — hver uke, hvis det er mulig?
De eldste må ta ledelsen i dette arbeidet ettersom de skal være ’eksempler for hjorden’. (1. Peter 5: 3) Riktignok har de fleste eldste et verdslig arbeid. Det hadde også apostelen Paulus da han var i Korint. Likevel satte han av tid, slik at han regelmessig kunne ta del i forkynnelsesarbeidet. I dag er mange eldste på lignende måte sterkt opptatt med åndelige gjøremål i helgene. Det kan ha en kraftig og oppmuntrende virkning på alle i menigheten. I en god del menigheter hvor en i enkelte måneder har gått inn for å gjøre en ekstra innsats, har mer enn halvparten av forkynnerne tatt del i en eller annen form for pionertjeneste. Hva er hemmeligheten ved dette? Jo, de eldste har tatt ledelsen både i forkynnelsen og i det å organisere felttjenesten.
Menighetstjenere kan også øve en god innflytelse i menigheten når de regelmessig tar del i felttjenesten. Husk at Bibelen sier at de skal være «alvorlige, . . . menn som tjener på en god måte». (1. Timoteus 3: 8, 13, NW) Det er helt nødvendig for en bror å være trofast i felttjenesten for å være kvalifisert til å være eldste eller menighetstjener. — Titus 1: 8, 9.
Noen har i likhet med Paulus mulighet til å greie seg med mindre verdslig arbeid og ta del i pionertjenesten. Antall alminnelige pionerer, hjelpepionerer og spesialpionerer økte fra 137 861 for bare ti år siden til 536 508 i 1990. Det er riktignok kun Jehovas godkjennelse og velsignelse som kan ha gjort dette mulig. Men de som er pionerer, må likevel bruke tiden i tjenesten fornuftig og ikke bare gå mye på feltet for å få en god rapport. Dere pionerer, er dere godt forberedt og effektive i tjenesten? Streber dere hele tiden etter å gjøre fremskritt, slik at tjenesten deres virkelig kan bære frukt?
En likevektig tjeneste gir resultater
Setter du pris på de livgivende opplysningene som vi får i bladene Vakttårnet og Våkn opp! hver eneste måned? Det gjør du helt sikkert. Men har din verdsettelse fått deg til å være med på å utbre disse bladene? En søster i Botswana tok del i arbeidet med å tilby bladene til andre. Hun hadde tidligere vært motstander av sannheten, men hennes mann leste fra bladene for henne. Med tiden forandret hun hjertetilstand og ble et av Jehovas vitner. Selv om hun ikke kan lese, leverer hun mange blad ved å si: «Jeg kan ikke lese, men min mann leser fra disse bladene for meg. Jeg liker dem svært godt, og jeg er sikker på at du også vil like dem.»
Hvorfor ikke ta del i dette livreddende arbeidet hver uke? Så snart du er åndelig kvalifisert til å begynne i forkynnelsesarbeidet, vil den kristne menigheten som du tilhører, med glede hjelpe deg i gang. Det å levere blad utgjør imidlertid bare én gren av tjenesten. Enhver som er sterkt opptatt av det gode budskap, bestreber seg på å ha en likevektig tjeneste. Selskapet Vakttårnet distribuerer for eksempel millioner av innbundne bøker som blir tilbudt til folk som en mer varig kilde til god åndelig føde. Er du blitt så dyktig i felttjenesten at du kan levere bøker, for eksempel Du kan få leve evig på en paradisisk jord?
Hva gjør du når folk viser interesse? Fører du gode notater, slik at du kan foreta gjenbesøk hos dem? Gjenbesøk kan føre til at du får en andel i den grenen av tjenesten som er mest glederik — hjemmebibelstudiearbeidet. Husk at Jesus sier i Matteus 28: 19, 20 at vi skal ’gjøre disipler og døpe dem’. Det betyr at vi må studere Bibelen sammen med dem. Riktignok kan det å starte et bibelstudium ofte kreve utholdenhet fra vår side. Et av Jehovas vitner møtte et eldre ektepar som svært gjerne ville ha et hjemmebibelstudium. Men de utsatte studiet tre uker på rad. Omsider kom studiet i gang. Deretter avlyste ekteparet studiet nesten annenhver uke i en periode. Til slutt kom hustruen så langt at hun kunne bli døpt. Broren som ledet studiet, minnes: «Da hun var blitt døpt, var øynene hennes fylt av gledestårer, og det gjorde at også min hustru og jeg fikk gledestårer i øynene.» Ja, det gir en ubeskrivelig glede å være sterkt opptatt med det gode budskap!
Still deg selv til rådighet
Jesus Kristus og apostelen Paulus er gode eksempler for oss med hensyn til hengivenhet. Det finnes også mange gode eksempler blant Jehovas vitner i nyere tid. Nå er tiden moden for alle som kjenner det gode budskap, til å engasjere seg fullt og helt i arbeidet med å gjøre det kjent for andre. Bibelen forsikrer oss om at dette arbeidet «ikke er forgjeves». — 1. Korinter 15: 58.
De fleste har i likhet med Paulus økonomiske forpliktelser. På grunn av dette er det mange som ikke kan ta del i pionertjenesten. Men med Jehovas hjelp kan alle følge det rådet som gis i Romerne 12: 11: «Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren!» Hvis situasjonen så forandrer seg, slik at det blir mulig å bruke mer tid i tjenesten for Jehova, vil enhver som virkelig elsker Jehova, i likhet med Paulus gripe de mulighetene som dukker opp. Vær sterkt opptatt med det gode budskap! Hvis du er det, vil det ikke bare gi deg store velsignelser allerede nå, men det vil også føre til at du i framtiden vil få evig liv og oppnå endeløs glede og lykke! — Matteus 19: 28, 29.