’Folkeslagenes skatter’ blir samlet inn i Polen
POLEN sies å være et katolsk land. Ifølge offisielle statistikker tilhører 93 prosent av befolkningen den katolske kirke. De politiske og sosiale forandringene som nylig har skjedd der, har imidlertid hatt en bemerkelsesverdig innvirkning på polakkene og deres religiøse liv. Spørreundersøkelser viser at bare omkring halvparten av dem som ble spurt, anser seg for å være troende katolikker.
I mai 1989 ble Jehovas vitner juridisk anerkjent som et trossamfunn i Polen. Siden da har omkring 11 000 nye sluttet seg til deres rekker ved å bli forkynnere av det gode budskap om Riket. I dag er mer enn 106 000 Rikets forkynnere tilsluttet mer enn 1300 menigheter, og 200 422 overvar høytiden til minne om Kristi død i 1991. Så den forutsagte innsamlingen av ’folkeslagenes skatter’ finner sted også i Polen. (Haggai 2: 7) Jehovas vitner holdt nylig internasjonale stevner her som skapte store avisoverskrifter. Men vi må se nærmere på noe av det som skjer i de mindre byene i landet, for virkelig å kunne forstå hvordan innsamlingen går framover i Polen.
Pionerer åpner veien
Sztum er en by med omkring 10 000 innbyggere, som ligger nær det stedet hvor elven Vistula renner ut i Østersjøen. Denne byen har lenge vært regnet som et hardt distrikt hva forkynnelsesarbeidet angår. I 1987 var det bare åtte forkynnere i dette området. Tingene begynte imidlertid å forandre seg da noen pionerer, eller heltidsforkynnere, kom dit. På det femte møtet, som ble holdt i en kinosal, var 100 interesserte til stede! Etter to år med hardt arbeid ble en menighet opprettet. I dag har de 90 forkynnerne på stedet sin egen Rikets sal, og 150 er regelmessig til stede på møtene.
Som ventet gjorde den katolske kirke snart motstand. En nonne holdt noen taler hvor hun kom med en del ærekrenkende «ekspertuttalelser» om Jehovas vitner, og hun anklaget dem for å holde fram falske læresetninger. Men dette virket mot sin hensikt, slik det så ofte gjør. Forelesningene hennes ansporet bare folk til å undersøke hvordan det egentlig forholdt seg. Mange av disse har lært sannheten å kjenne og er nå alminnelige pionerer! De sier: ’Da vi studerte, trodde vi at alle som ønsket å være et av Jehovas vitner, måtte være som sin lærer. Det innebar å bli pioner.’ Så hele menigheten er fylt av pionerånd.
Som følge av dette ledes det omkring 180 hjemmebibelstudier i dette området. Noen har til og med lært å lese ved hjelp av boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord, og samtidig har de lært sannheten å kjenne. Det blir regelmessig ledet timinutters bibelstudier med en gruppe fanger fra det lokale fengselet når de er ute for å gjøre rent i gatene. En av dem forsvarte et vitne da en forbipasserende kvinne begynte å sjikanere henne. Han sprang bort til søsteren, tok «Paradis-boken» ut av hendene hennes, holdt den opp og sa til den krakilske kvinnen: «Kan du ikke lese? Hva står det her? Du kan få leve evig på en paradisisk jord! Har du noen gang hørt om noe tilsvarende? Hvorfor i all verden spotter du Gud og hans tilbedere?»
Samtaleemne i byen
Kruszwica, en gang Polens myteomspunne hovedstad, er en katolisismens høyborg. Så sent som sommeren 1990 var det bare noen få vitner blant byens 9300 innbyggere. Men Jehova velsignet rikt de anstrengelsene Rikets forkynnere gjorde seg.
Flere og flere — spesielt blant de unge — hadde sett hykleriet blant sine religiøse ledere og vendte seg til Jehovas vitner for å få svar på spørsmålene sine. På svært kort tid ble 20 bibelstudier opprettet. Sognepresten holdt noen ondskapsfulle prekener om Jehovas vitner, men dette fikk ikke oppriktige mennesker fra å gå på møtene deres. Jehovas vitner ble det viktigste samtaleemnet i forretningene og parkene, og til og med i kirken. Et halvt år senere ble to store bokstudiegrupper opprettet, og nå er det omkring 35 tilbedere av Jehova i Kruszwica. De leder 75 bibelstudier og er travelt opptatt med å samle inn ’skattene’ som en gang ble holdt i fangenskap av falsk religion.
Bogdan, som er 23 år, er en av dem som var i fangenskap; han kommer fra en katolsk familie med lange tradisjoner. Han forteller: «Jeg pleide å drikke, røyke og leve et umoralsk liv. Jeg var kjent som en punker og en anarkist, og det virket ikke som om det bekymret noen. Men da jeg begynte å studere Bibelen, truet mor med å forgifte seg. Jeg klarte ikke presset og brøt all kontakt med vitnene. Senere greide jeg, med kjærlig hjelp fra noen spesialpionerer, å legge av alle de dårlige vanene. Etter at jeg ble døpt på Jehovas vitners områdestevne i 1991, ’Et frihetselskende folk’, har jeg valgt heltidstjenesten som mitt mål i livet, og jeg har vært hjelpepioner siden da.»
Sławomir, som er 21 år, hadde kommet bort i spiritisme og satanisme, noe han tok avstand fra med én gang han forstod at Bibelen fordømmer dette. «Men Satan gav ikke opp,» sier han. «En natt begynte platespilleren å gå uten å være slått på, og jeg hørte satanisk musikk selv om jeg hadde kvittet meg med alt som hadde med tilbedelsen av Djevelen å gjøre. Jeg bad til Jehova, og han hjalp meg til å gjenvinne balansen åndelig sett. En psykiater jeg pleide å oppsøke på oppfordring fra foreldrene mine, forstod at tilstanden min var radikalt forbedret, og kom til at jeg var frisk. På kortet mitt skrev han: ’Kurert av Jehovas vitner.’»
De motstår verdens ånd
Sørvest for Kruszwica ligger Środa Śląska. ’Folkeslagenes skatter’ dukker også opp i denne byen med 9000 innbyggere. For fire år siden var det bare én av våre åndelige søstre som bodde der. Nå er imidlertid tallet på Rikets forkynnere kommet opp i 47. Mange av dem som nå er blitt Jehovas vitner, var en gang fanget i slike snarer som spiritisme, narkotikamisbruk og umoral. De føler at dette stort sett kom av det åndelige vakuumet i en kirke som bare er i stand til å fordømme og ikke er i stand til å gi folk åndelig hjelp. Jehovas vitner tilbyr virkelig lindring.
De unge i menigheten har gjort skolen til sitt personlige forkynnerdistrikt. «Skolekameratene mine sier ofte til meg: ’Du kaster bort ungdomstiden din,’» forteller 18 år gamle Kasia. «Men jeg har unngått mange problemer, og livet mitt er blitt meningsfylt. Jeg leder flere bibelstudier på skolen, og jeg forsømmer verken lekser eller personlig studium. Noen av de jentene som sier at jeg ’kaster bort ungdomstiden min’, er allerede blitt mødre og kjemper med massevis av problemer.»
Selskapet Vakttårnets publikasjoner er blitt svært populære på skolene i distriktet. En lærer som underviser i polsk, bad for eksempel elevene sine om å etterligne det tydelige språket i bladet Våkn opp! i stilene sine. Ewa, som er hjelpepioner, synes brosjyren Skolen og Jehovas vitner er svært nyttig. «Jeg setter virkelig pris på denne publikasjonen. Lærerne mine er godt kjent med den. Jeg har aldri hatt noe problem med å få fri for å kunne overvære store stevner.» Jehovas hjerte fryder seg over å se så fine holdninger blant unge mennesker. — Ordspråkene 27: 11.
Forherdede forbrytere forandrer seg
Øst for Środa Śląska ligger Strzelce Opolskie, hvor det finnes to fengseler. Et av dem er et fluktsikkert fengsel for uforbederlige forbrytere. Jehovas vitner besøker disse to straffeanstaltene regelmessig for å overbringe sannheten til fangene — mange av dem er også fanger av Babylon den store, den falske religions verdensrike. — Åpenbaringen 18: 1—5.
Jehovas vitner studerer Bibelen med fangene, enkeltvis og i små grupper. Noen av dem er blitt døpt. Selv om de må sone sin straff, forkynner de aktivt det gode budskap for andre fanger. Én fange som forberedte seg til dåpen, gjorde så bemerkelsesverdige forandringer at fengselsstyret lot ham dra hjem en gang i uken. Andre har skrevet til familiene sine for å fortelle at de er fast besluttet på å forlate fengselet, ikke som forbrytere, men som Jehovas vitner.
Direktøren i et av fengslene klaget over at de katolske prestene som pleide å komme, ikke utrettet noe som helst. Han spurte vitnene: «Hva er det som gjør dere i stand til å forandre og rehabilitere disse menneskene?» Et brev en av fangene skrev til familien sin, gir svaret: «Her i fengselet har Jehovas vitner fortalt meg om Guds vidunderlige løfte om den nye regjeringen, Jehovas rike, som snart skal herske over jorden. Her har jeg hatt tid til å analysere den måten jeg har levd på tidligere, i lys av Bibelen. Det jeg kom fram til, skuffet meg, og jeg er blitt grepet av ønsket om å bli en fri mann, og om å være en av Guds rikes undersåtter. I dag er jeg et døpt vitne for Jehova.»
I det andre fengselet er det mange som soner fengselsstraffer på 25 år for mord. Det blir ledet et regelmessig bibelstudium med 12 menn. En av dem innviet sitt liv til Jehova og ble døpt, og andre har planer om å ta dette skrittet. Fengselsdirektøren satte pris på de gode resultatene Jehovas vitners undervisningsmetoder gav, og sa: «Jeg har ikke 12 fanger. Jeg har 600. Vær så snill å hjelpe meg med å rehabilitere dem. Jeg skal skaffe alt dere trenger, men vær så snill å tilrettelegge undervisningen. Ta dere av dem!»
Dette var akkurat hva brødrene gjorde. De presenterte et bibelsk undervisningsprogram som behandlet meningen med livet, håpet for framtiden og nødvendigheten av å slutte med en urett handlemåte. De fortalte også om en tidligere fange som ble et av Jehovas vitner, og som med tiden ble utnevnt til eldste i en menighet. Vitnene gjengav også hovedinnholdet i livshistoriene til en diamanttyv og en narkoman som har lært sannheten å kjenne.a De 20 fangene som var til stede, syntes programmet var svært interessant og stilte mange spørsmål. Noen av dem bad til og med om å få et bibelstudium.
Troen og utholdenheten prøves
Lubaczów er en liten by med 12 000 innbyggere, nær grensen mot Ukraina. Det ble satt fart i forkynnelsesarbeidet der i 1988, da pionerer flyttet dit for å hjelpe de 12 forkynnerne som bodde der fra før. Nå er det 72 aktive Rikets forkynnere der, og 150 var til stede ved feiringen av minnehøytiden i deres nye Rikets sal.
Pave Johannes Paul II besøkte Lubaczów i juni 1991, men det styrket ikke troen blant innbyggerne i det hele tatt. Mange av dem nages av tvil og spørsmål angående meningen med livet og utsiktene for framtiden. Når de ikke får tilfredsstillende svar fra presteskapet, vender de seg til Jehovas vitner. Selv om de til å begynne med får samvittighetsnag fordi de vender sin religion ryggen, hjelper Bibelens sannhet dem til å forstå at de har handlet rett.
Honorata, som nå er alminnelig pioner, opplevde noe som er typisk for dette. For omkring et år siden spurte hun presten hun skriftet for, hva som er Guds navn. «Gud er kjærlighet — det er hans vakreste navn,» svarte presten. Etter en pause la han til: «Du er som et spann med krystallklart vann som noen har hatt blekk i. Virkningen er ugjenkallelig.» Slik fikk hun det svaret hun trengte. «Jeg bestemte meg da for å bli et av Jehovas vitner,» sier Honorata. «Det er også ugjenkallelig.»
Nesten alle som lærte Bibelens sannhet å kjenne i Lubaczów, måtte holde ut sterk, til og med fanatisk, motstand. Men det avskrekket dem ikke fra å ta imot Bibelens sannhet med glede og ta sitt standpunkt for Jehova.
Elżbieta forteller: «De første dagene slo foreldrene mine meg hjemme. Så kom familien min brasende inn i Rikets sal. . . . De tok meg med hjem og begynte å ’utøve rettferdighet’ med en knortekjepp. Jeg ble slått og sparket over hele kroppen bare fordi jeg kom sammen med Jehovas vitner. Jeg ble slått så hardt at jeg trengte øyeblikkelig medisinsk behandling, og ble sendt på sykehuset. Jehova hjalp meg, og jeg kom meg. Da jeg nevnte dette for presten, avviste han meg ved å si: ’Kommer du for å klage bare på grunn av noen klaps?’»
En annen søster sier: «Hvert år pleide jeg å dra til Częstochowa for å gå Korsets vei, noe jeg følte at enhver oppriktig katolikk pliktet å gjøre. Jeg har fortsatt arr på knærne.» Da hun var 18, lærte hun sannheten å kjenne og fortalte presten og familien sin at hun ikke hadde tenkt å komme tilbake til kirken. Hun ble slått voldsomt — «så ille at jeg fikk hjernerystelse,» forteller hun. «Men da jeg var på sykehuset, kom jeg meg såpass at jeg kunne overvære områdestevnet med temaet ’Et frihetselskende folk’. Jeg gråt av glede da jeg så sann enhet og kjærlighet blant mennesker som ikke var fanatiske — noe jeg aldri hadde sett i Częstochowa. Så glad jeg er for at jeg har erfart Jehovas godhet og har lært å stole på ham!» Jehova styrker og holder oppe dem som kaster sine byrder på ham. — Salme 55: 22.
Mange av Babylon den stores fanger i dette katolske landet gir nå akt på befalingen om å «gå ut fra henne», slik de også gjør andre steder. Hvis det er Jehovas vilje, vil hans fryktløse folk fortsette å samle inn enda flere av de ’folkeslagenes skatter’ som finnes spredt rundt omkring i hele Polen. Fortsatt vil helt sikkert mange gi akt på oppfordringen: «’Kom!’ Og la enhver som hører, si: ’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» — Åpenbaringen 18: 4; 22: 17.
[Fotnote]
[Kart på side 24]
(Se den trykte publikasjonen)
POLEN
Sztum
Kruszwica
Poznan
Warszawa
Środa Śląska
Częstochowa
Strzelce Opolskie
Lubaczów
[Bilde på side 26]
Forkynnelse av det gode budskap i Kruszwica i Polen