Hvordan ser du på synd?

«HVORFOR ber hun hele tiden om tilgivelse for våre synder?» utbrøt en husmor som studerte Bibelen sammen med et av Jehovas vitner. «Det høres ut som om jeg er en forbryter.» Det er mange i dag som i likhet med denne kvinnen ikke vet om sine synder, med mindre de har begått en forbrytelse.

Dette er spesielt tilfellet i Østen, hvor folk vanligvis ikke har noe begrep om nedarvet synd, slik man lærer om i jødisk-kristne religioner. (1. Mosebok 3: 1—5, 16—19; Romerne 5: 12) Shintoistene betrakter for eksempel synd som en urenhet som lett kan fjernes ved at en prest svinger en gren som har papir eller linstengler bundet fast ytterst. Man trenger ikke å angre det man har gjort. Hvorfor ikke? «Ikke bare onde handlinger, men også ukontrollerbare naturkatastrofer ble kalt tsumi [synd],» forklarer et oppslagsverk. (Kodansha Encyclopedia of Japan) Naturkatastrofer, tsumi som menneskene ikke er ansvarlige for, ble betraktet som synder man kunne fjerne gjennom renselsesritualer.

Dette førte til tanken om at all synd, også onde handlinger som blir begått med vilje (unntatt forbrytelser som ifølge loven er straffbare), kan bli tatt bort gjennom renselsesritualer. Under overskriften «Rituale for politisk renselse i Japan» viste The New York Times til denne oppfatningen og sa at japanske politikere som har vært innblandet i skandaler, betrakter seg selv som «renset» når de blir gjenvalgt av velgerne. Derfor blir det egentlig ikke rettet på noe, og lignende skandaler kan inntreffe senere.

Buddhister som tror på samsara, gjenfødelse, og på læren om karma, har et annet syn. Et oppslagsverk sier: «Ifølge læren om karma får en god livsførsel et behagelig og lykkelig utfall og skaper en tilbøyelighet til å gjøre lignende gode gjerninger, mens en dårlig livsførsel får et ulykkelig utfall og skaper en tilbøyelighet til å gjøre gjentatte onde handlinger.» (The New Encyclopædia Britannica) En syndig livsførsel bærer med andre ord dårlig frukt. Læren om karma er nær knyttet til læren om gjenfødelse, for noen handlinger sies å bære frukt i framtidige liv, lenge etter det liv de ble begått i.

Hvordan virker denne læren inn på dem som tror på den? En buddhistisk kvinne som oppriktig trodde på karma, sa: «Jeg syntes det var meningsløst å måtte lide for noe jeg var født med, men som jeg ikke visste noe om. Jeg måtte godta det som min skjebne. Problemene mine ble ikke løst selv om jeg messet sutraer og anstrengte meg for å leve et godt liv. Jeg ble irritabel og misfornøyd og klaget bestandig.» Den buddhistiske læren om følgene av onde handlinger fikk henne til å føle seg udugelig.

Konfusianismen, en annen av Østens religioner, lærer om en annen måte å bekjempe menneskenes ondskap på. Ifølge Hsün-tzu, en av de tre store konfusianske filosofene, er menneskenaturen ond og tilbøyelig til å være selvisk. For å bevare orden i samfunnet blant mennesker med syndige tilbøyeligheter understreket han betydningen av li, som betyr sømmelighet, høflighet og orden. Meng-tzu, en annen konfusiansk filosof, framholdt det motsatte syn på menneskenaturen. Han erkjente riktignok at det fantes onder i samfunnet, men fordi han mente at menneskenaturen er god, hevdet han at løsningen var å forbedre seg selv. Alle de konfusianske filosofene la vekt på betydningen av utdannelse og opplæring for å bekjempe synden i verden. Selv om de lærer det samme om nødvendigheten av li, er oppfatningen av synd og av det onde svært uklar. — Jevnfør Salme 14: 3; 51: 7.

Syndsbegrepet viskes ut i Vesten

I Vesten har man fra gammelt av hatt et klart syn på synd, og de fleste har vært enig i at synden finnes, og at syndige handlinger bør unngås. Men Vestens holdning til synd er i ferd med å endres. Mange avviser selve begrepet synd og betegner samvittighetens røst som et «skyldkompleks» man må unngå. For over 40 år siden klaget pave Pius XII: «Dette århundres synd er tapet av all oppfatning av synd.» En meningsmåling som ble offentliggjort i et katolsk blad (Le Pèlerin), viser at hele 90 prosent av innbyggerne i Frankrike, hvor flertallet kaller seg katolikker, ikke lenger har noen oppfatning av synd.

Ja, det ser ut til at de fleste mennesker både i øst og i vest nå lever i behagelig selvtilfredshet uten å plage seg med tanken på at de er syndere. Men betyr det at synden ikke eksisterer? Kan vi trygt ignorere den? Kommer synden noen gang til å forsvinne?