En verden uten synd — hvordan?

INNTRENGENDE rop om hjelp brøt plutselig stillheten tidlig en vintermorgen i et fredelig strøk av Tokyo. I mellom fem og ti minutter hørte et titalls mennesker de desperate skrikene fra et kvinnelig avisbud som ble jaget mens hun ble stukket med kniv flere ganger. Ingen av dem brydde seg om å finne ut hva som foregikk. Hun døde på grunn av stort blodtap. «Hvis en av disse personene hadde meldt fra til politiet da de hørte skrikene, kunne livet hennes ha vært reddet,» sa en etterforsker.

De som hadde hørt den døende kvinnen, gjorde ikke noe verre enn simpelthen å overhøre ropene hennes, men kunne de med rette hevde at de var uten skyld? «Samvittigheten plaget meg hele fredagen etter at jeg fikk høre om drapet,» sa en mann som hadde hørt ropene. Dette får oss til å spørre: Hva er egentlig synd?

Hva er synd?

Hideo Odagiri, som er litteraturkritiker og tidligere professor ved Hosei universitet i Tokyo, snakket om det å være seg sine synder bevisst, og sa ifølge avisen Asahi Shimbun: «Jeg kan ikke viske ut de levende minnene jeg har om at jeg var meg mine synder bevisst, for eksempel den ufordragelige selvopptatthet som finnes hos et barn, skammelig sjalusi og svik bak andres rygg. Denne bevisstheten ble innprentet i mitt sinn da jeg gikk på folkeskolen, og den plager meg ennå.» Har du noen gang hatt slike følelser? Har du en indre stemme som fordømmer deg hvis du gjør noe du vet er galt? Du har kanskje ikke begått en forbrytelse, men du har en vedvarende ubehagelig følelse som tynger deg. Det er samvittigheten din som arbeider, og Bibelen omtaler den slik: «Når folk av nasjonene, som ikke har lov, av naturen gjør de ting loven sier, da er disse, selv om de ikke har lov, seg selv en lov. Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og de, mellom sine egne tanker, blir anklaget eller også unnskyldt.» (Romerne 2: 14, 15) Ja, av naturen føler de fleste en viss uro over for eksempel å bryte ekteskapet, stjele eller lyve. Samvittigheten deres vitner om at det er synd.

Men når samvittighetens røst gang på gang blir ignorert, tjener den ikke lenger som en trygg veileder. Den kan bli ufølsom og besmittet. (Titus 1: 15) Følelsen av hva som er galt, går tapt. I virkeligheten har de fleste mennesker i dag en død samvittighet når det gjelder synd.

Er samvittigheten den eneste målestokk for synd, eller er det noe annet som kan tjene som en absolutt norm for hva som er synd, og hva som ikke er det? For over 3000 år siden gav Gud sitt utvalgte folk en lovsamling, og gjennom denne Loven ble synd «erkjent som synd». (Romerne 7: 13, New International Version) Selv oppførsel som til en viss grad hadde vært akseptert tidligere, ble nå avdekket som det den var, nemlig synd. Guds utvalgte folk, israelittene, ble avslørt som syndere og var derfor under fordømmelse.

Hvilke synder er det samvittigheten gjør oss oppmerksom på, og som Moseloven angir nærmere? I Bibelen betyr ordet synd å forfeile målet i forholdet til Skaperen. Synd er alt som ikke er i overensstemmelse med hans personlighet og hans normer, hans veier og hans vilje. Han kan ikke la noen skapning som ikke når opp til det målet han har fastsatt, få fortsette å leve. En lovkyndig i det første århundre gav derfor de kristne hebreerne denne advarselen: «Vokt dere, brødre, så det aldri hos noen av dere utvikles et ondt hjerte som mangler tro, ved at han trekker seg bort fra den levende Gud.» (Hebreerne 3: 12) Ja, mangel på tro på Skaperen er en stor synd. Ifølge Bibelen er altså begrepet synd mye mer omfattende enn det som vanligvis blir betraktet som synd. Bibelen går så langt som til å si: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» — Romerne 3: 23.

Opprinnelsen til synden

Betyr det at menneskene ble skapt syndige? Nei, Jehova Gud, opphavet til menneskelivet, gjorde det første menneske til en fullkommen skapning. (1. Mosebok 1: 26, 27; 5. Mosebok 32: 4) Men det første menneskepar forfeilet målet da de trosset det eneste forbudet Gud hadde gitt — de spiste av det forbudte «treet som gir kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2: 17) Selv om de var skapt fullkomne, forfeilet de nå målet med hensyn til å være fullstendig lydige mot sin Far. De ble syndere og ble følgelig dømt til døden.

Hva har denne gamle beretningen å gjøre med synd i dag? Bibelen forklarer: «Synden kom inn i verden ved ett menneske og døden ved synden, og døden [spredte seg således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Gjennom arv er vi uten unntak alle sammen syndere, og derfor er vi kommet under dødens fordømmelse. — Forkynneren 7: 20.

Menneskenes forsøk på å fjerne synden

Adam brakte synden videre til sine etterkommere, men han brakte også videre den gudgitte samvittighet. Synd kan skape en ubehagelig følelse. Som vi har nevnt tidligere, har menneskene tenkt ut forskjellige måter å lindre slike følelser på. Men er de til virkelig hjelp?

Både i øst og i vest har folk prøvd å bekjempe syndens virkninger ved å forandre sine normer eller ved å benekte at synden i det hele tatt eksisterer. (1. Timoteus 4: 1, 2) Menneskehetens syndige tilstand kan sammenlignes med situasjonen til en feberpasient. Synden kan da være det viruset som forårsaker symptomene, mens en plaget samvittighet er den ubehagelige feberen. Å knuse termometret forandrer ikke det faktum at pasienten har høy feber. Det å forkaste moralnormer, slik mange i kristenheten har gjort, og å ignorere det ens egen samvittighet sier, er ikke til noen hjelp når det gjelder å fjerne selve synden.

En som har feber, bruker kanskje en ispose for å lindre feberen. Det er som å prøve å lindre samvittighetsnag ved å gjennomgå overfladiske shintoistiske renselsesritualer. En ispose kan midlertidig avkjøle feberpasienten, men fjerner ikke årsaken til feberen. Prestene og profetene på Jeremias tid prøvde å lege datidens israelitter på lignende måte. «Lettvint» leget de folkets åndelige og moralske skader ved å si: «Alt står vel til, alt står vel til.» (Jeremia 6: 14; 8: 11, svensk oversettelse av 1982) Bare det å gå gjennom visse religiøse seremonier og å messe noe lignende som «alt står vel til», leget ikke Guds folks moralske sammenbrudd, og renselsesritualer forandrer heller ikke folks moral i dag.

Man kan kanskje senke feberen ved å ta feberstillende midler, men viruset vil fremdeles være i kroppen. Det samme er tilfellet med den konfusianske måten å bekjempe det onde på — gjennom utdannelse. På overflaten hjelper det kanskje folk til å vende seg bort fra det onde, men å praktisere li undertrykker bare syndige handlinger og renser ikke en person for hans medfødte syndige tilbøyelighet, som er den underliggende årsaken til onde handlinger. — 1. Mosebok 8: 21, NW.

Hva med den buddhistiske læren om å nå fram til nirvana for å bli kvitt syndige tilbøyeligheter? Det sies at nirvana betyr «utslokning», og denne tilstanden skal være ubeskrivelig, en utslokning av all lidenskap og alt begjær. Noen hevder at det er ensbetydende med den individuelle eksistens’ opphør. Er ikke det som å si til en syk mann med feber at han må dø for å få lindring? Dessuten blir det betraktet som svært vanskelig — eller til og med umulig — å nå fram til nirvanatilstanden. Høres det ut som om denne læren er til hjelp for en som har samvittighetsnag?

Frigjøring fra synd

Det er tydelig at menneskelige filosofier om livet og syndige tilbøyeligheter i beste fall bare kan berolige samvittigheten. De fjerner ikke den syndige tilstand. (1. Timoteus 6: 20) Finnes det en måte å gjøre det på? I Bibelen, en gammel bok som ble skrevet i Midtøsten, finner vi nøkkelen til frigjøring fra synd. «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø . . . Dersom dere adlyder villig, skal dere få nyte landets goder.» (Jesaja 1: 18, 19) Her talte Jehova til israelittene, som hadde forfeilet målet når det gjaldt å bevare sin ulastelighet overfor ham, enda de var hans utvalgte folk. Det samme prinsippet gjelder imidlertid hele menneskeheten. Å være villig til å adlyde Skaperens ord er nøkkelen til å bli renset for sine synder, å få dem vasket bort.

Hva sier så Guds Ord om hvordan menneskenes synder kan vaskes bort? Akkurat som alle mennesker ble syndere ved ett menneskes synd, vil lydige mennesker bli utfridd av sin elendige tilstand ved et annet menneskes fullkomne lydighet mot Gud, sier Bibelen. (Romerne 5: 18, 19) Hvordan? «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Romerne 5: 8) Jesus Kristus, som ble født som et fullkomment og syndfritt menneske, tilsvarte den første Adam før Adam syndet, og var i stand til å ta bort menneskenes synder. (Jesaja 53: 12; Johannes 1: 14; 1. Peter 2: 24) Da Jesus ble drept på en torturpæl som om han var en forbryter, utfridde han menneskeheten av trelldommen under synd og død. Paulus forklarte de kristne i Roma: «For, i sannhet, mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige til den fastsatte tid. . . . Liksom synden hersket som konge sammen med døden, så skulle også den ufortjente godhet herske som konge ved rettferdighet med evig liv for øye ved Jesus Kristus, vår Herre.» — Romerne 5: 6, 21.

Det at Kristus døde som «en løsepenge» for hele menneskeheten og brakte balanse i den «skålvekt» som Adam hadde brakt ut av likevekt, kalles gjenløsningen. (Matteus 20: 28) Den kan sammenlignes med en medisin som bekjemper det viruset som er årsak til feberen. Ved å anvende verdien av Jesu løsepenge på menneskeheten kan menneskehetens sykelige tilstand på grunn av synd — døden innbefattet — bli leget. Denne helbredelsesprosessen blir billedlig beskrevet i den siste boken i Bibelen: «På denne siden av elven og på den andre siden stod livets trær, som frambringer tolv avlinger av frukt, idet de gir sin frukt hver måned. Og bladene på trærne var til legedom for nasjonene.» (Åpenbaringen 22: 2) Tenk deg det! En billedlig elv med livets vann som renner mellom livets trær med blad på, og alt dette er til legedom for menneskeheten. Symbolene i denne guddommelig inspirerte beskrivelsen er et bilde på den foranstaltning Gud har truffet for å føre menneskeheten tilbake til fullkommenhet på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer.

De profetiske synene i Åpenbaringsboken vil snart bli til virkelighet. (Åpenbaringen 22: 6, 7) Når så verdien av Jesu gjenløsningsoffer blir fullstendig anvendt på menneskeheten, vil alle de som har en rett hjertetilstand, bli fullkomne og «bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21) Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at denne strålende frigjøringen er nær. (Åpenbaringen 6: 1—8) Snart vil Gud rense jorden for alt det onde, og menneskene vil glede seg over evig liv på en paradisisk jord. (Johannes 3: 16) Ja, det vil være en verden uten synd!

[Bilde på side 7]

Jesu gjenløsningsoffer vil gjøre det mulig for familier som denne å glede seg over evig lykke