Arbeid hardt for at din familie skal bli frelst

«Fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» — EFESERNE 6: 4.

1, 2. Hvilke utfordringer møter foreldre i vår tid?

I ET populært tidsskrift ble uttrykket «revolusjon» benyttet om de skremmende forandringene som har funnet sted innenfor familielivet i de senere år. Det ble sagt at de er «resultatet av en epidemi av skilsmisser, gjengifter, nye skilsmisser, barn født utenfor ekteskap og nye belastninger i intakte familier». Slike belastninger og påkjenninger burde ikke komme som en overraskelse, for Bibelen har forutsagt at folk skulle oppleve «kritiske tider» nå i de «siste dager». — 2. Timoteus 3: 1—5.

² Foreldre i vår tid møter derfor utfordringer som var ukjente i tidligere generasjoner. Noen familier blant oss har oppdratt sine barn etter Guds retningslinjer fra deres «spede barndom av», men mange familier har først i den senere tid begynt å «vandre i sannheten». (2. Timoteus 3: 15; 3. Johannes 4) Barna i disse familiene var kanskje eldre da foreldrene begynte å lære dem om Guds veier. Det blir også stadig flere aleneforeldrefamilier og stefamilier blant oss. Men uansett hvilken situasjon du befinner deg i, gjelder apostelen Paulus’ formaning: «Fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» — Efeserne 6: 4.

Kristne foreldre og deres roller

3, 4. a) Hva har bidratt til å svekke fedrenes rolle? b) Hvorfor må kristne fedre gjør mer enn å skaffe til veie det daglige brød?

³ Legg merke til at Paulus i første rekke rettet sine ord i Efeserne 6: 4 til «fedre». En forfatter sier om tidligere generasjoner: «Fedrene hadde ansvaret for sine barns moralske og åndelige oppdragelse. Fedrene hadde ansvaret for sine barns utdannelse. . . . Men den industrielle revolusjon gjorde ende på dette nære forholdet. Fedrene forlot sine gårdsbruk og butikker, og de forlot sine hjem for å arbeide på fabrikker og senere på kontorer. Mødrene overtok mange av de oppgavene fedrene en gang hadde ansvaret for. Etter hvert ble det å være far en oppgave uten noe reelt innhold.»

⁴ Kristne menn! Vær ikke tilfreds med bare å skaffe til veie det daglige brød og overlate all opplæring av barna deres og omsorgen for dem til moren. Ordspråkene 24: 27 (NW) kom med følgende oppfordring til fedre i gammel tid: «Forbered ditt arbeid utendørs og gjør det ferdig på marken. Etterpå må du også bygge opp din husstand.» Også du som er ute i arbeidslivet i vår tid, kan være nødt til å arbeide lenge og hardt for å tjene til livets opphold. (1. Timoteus 5: 8) Men etterpå bør du absolutt ta deg tid til å «bygge opp din husstand» — både følelsesmessig og åndelig sett.

5. Hvordan kan kristne hustruer arbeide med tanke på familiens frelse?

⁵ Kristne hustruer! Dere må også arbeide hardt med tanke på familiens frelse. I Ordspråkene 14: 1 står det: «Kvinners visdom bygger huset.» Som ektefeller har du og din mann et felles ansvar for oppdragelsen av barna deres. (Ordspråkene 22: 6; Malaki 2: 14, NW) Det kan innebære at du må veilede og tukte barna dine, gjøre dem klar til kristne møter og felttjeneste og kanskje også lede familiestudiet når mannen din ikke er i stand til å gjøre det. Du kan også gjøre mye for å lære barna dine huslige gjøremål, gode manerer, personlig hygiene og mange andre nyttige ting. (Titus 2: 5) Når ektefeller samarbeider på denne måten, kan de bedre dekke sine barns behov. Hvilke behov?

Deres følelsesmessige behov

6. Hvilken rolle spiller moren og faren for sine barns følelsesmessige utvikling?

⁶ «Når en ammende mor steller med sine egne barn», føler barna seg trygge og sikre og elsket. (1. Tessaloniker 2: 7; Salme 22: 10) Det er få mødre som kan motstå trangen til å overøse sitt spedbarn med oppmerksomhet. Profeten Jesaja spurte: «Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?» (Jesaja 49: 15) Moren spiller derfor en viktig rolle for barnas følelsesmessige utvikling. Men også faren spiller en viktig rolle i denne henseende. Familierådgiveren Paul Lewis sier: «Jeg har aldri hatt en eneste saksbehandler som noen gang har opplevd at en ungdom [som er lovovertreder] etter eget utsagn har hatt et godt forhold til sin far. Ikke en eneste ungdom av flere hundre.»

7, 8. a) Hva er det som viser at det er sterke bånd mellom Jehova Gud og hans Sønn? b) Hvordan kan fedre knytte et kjærlighetens bånd mellom seg og sine barn?

⁷ Det er derfor viktig at kristne fedre omhyggelig bygger opp et kjærlig forhold til sine barn. Tenk for eksempel på Jehova Gud og Jesus Kristus. Da Jesus ble døpt, erklærte Jehova: «Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg.» (Lukas 3: 22) Det ligger mye i disse få ordene. Jehova (1) anerkjente sin Sønn, (2) gav åpent uttrykk for sin kjærlighet til Jesus og (3) kunngjorde at han godkjente Jesus. Dette var ikke den eneste gangen Jehova gav uttrykk for sin kjærlighet til sin Sønn. Jesus sa senere til sin Far: «Du elsket meg før verdens grunnleggelse.» (Johannes 17: 24) Men har ikke alle lydige sønner og døtre behov for anerkjennelse, kjærlighet og godkjennelse fra sin far?

⁸ Hvis du er en far, kan du sannsynligvis gjøre mye for å knytte et kjærlighetens bånd mellom deg og dine barn ved at du regelmessig gir uttrykk for din kjærlighet både på tilbørlig fysisk vis og ved det du sier. Noen menn har riktignok vanskelig for å vise hengivenhet, spesielt hvis de aldri har opplevd at deres egen far har gitt åpent uttrykk for sin hengivenhet. Men selv et keitet forsøk på å gi uttrykk for kjærlighet til dine barn kan ha en sterk virkning. Det er jo slik at «kjærligheten oppbygger». (1. Korinter 8: 1) Hvis dine barn føler seg trygge på grunn av din faderlige kjærlighet, vil det være lettere for dem å være ’virkelige sønner og døtre’ og føle at de kan betro seg til deg. — Ordspråkene 4: 3, NW.

Deres åndelige behov

9. a) Hvordan dekket gudfryktige israelittiske foreldre sin families åndelige behov? b) Hvilke anledninger har kristne foreldre til å undervise sine barn på en uformell måte?

⁹ Barn har også åndelige behov. (Matteus 5: 3) Moses kom med følgende formaning til israelittiske foreldre: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Hvis du er en kristen far eller mor, kan du for en stor del la opplæringen foregå på en uformell måte, for eksempel «når du går på veien». Når dere kjører bil eller er ute og handler eller går fra dør til dør i den kristne tjeneste, er det ofte god anledning til å undervise under avslappede forhold. Under måltidene har familiene særlig god anledning til å snakke sammen. «Vi bruker måltidene til å snakke om ting som har skjedd i løpet av dagen,» forteller en mor.

10. Hvorfor kan familiestudiet av og til være en utfordring, og hva slags besluttsomhet må foreldrene vise?

¹⁰ Men det er også viktig å undervise på en mer formell måte ved å ha et regelmessig bibelstudium med barna. Det er unektelig slik at «dårskap er bundet fast til den unges hjerte». (Ordspråkene 22: 15, EN) Noen foreldre sier at deres barn har lett for å sabotere familiestudiet. Hvordan? Ved å være rastløse og gi uttrykk for at de kjeder seg, ved å skape irriterende forstyrrelser (for eksempel søskenkrangel) eller ved å late som om de ikke kjenner grunnleggende bibelske sannheter. Hvis de driver det så vidt at det blir en kamp om hvem som har den sterkeste viljen, må foreldrenes vilje være den sterkeste. Kristne foreldre må ikke gi opp og la barna dominere familien. — Jevnfør Galaterne 6: 9.

11. Hvordan kan man gjøre familiestudiet til en hyggelig opplevelse?

¹¹ Hvis barna dine ikke liker familiestudiet, er det kanskje mulig å foreta visse forandringer. Blir for eksempel studiet brukt som en anledning til å trekke fram de feilene barna har begått i det siste? Slike problemer vil det kanskje være best å drøfte under fire øyne. Blir studiet holdt regelmessig? Hvis du avlyser det fordi du gjerne vil se ditt favorittprogram i fjernsynet eller bivåne en sportsbegivenhet, vil barna sannsynligvis ikke ta studiet særlig alvorlig. Leder du studiet i oppriktig alvor og med begeistring? (Romerne 12: 8) Ja, studiet bør være en hyggelig opplevelse. Forsøk å engasjere alle barna. Vær positiv og oppbyggende, og ros barna for at de deltar. Ha ikke bare som mål å gjennomgå en viss mengde stoff, men forsøk å nå hjertene. — Ordspråkene 23: 15.

Vær rettferdig når du tukter barna

12. Hvorfor betyr ikke tukt nødvendigvis fysisk avstraffelse?

¹² Barn har også et sterkt behov for tukt. Som far eller mor bør du sette grenser for dem. I Ordspråkene 13: 24 står det: «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» Bibelen sikter ikke nødvendigvis til et bokstavelig ris. I Ordspråkene 8: 33 (NW) står det: «Hør på tukt», og vi får vite at «skjenn [refselse, NW] virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren». — Ordspråkene 17: 10.

13. Hvordan bør barn tuktes?

¹³ Av og til kan det være på sin plass med tukt i form av en viss fysisk inngripen. Men hvis det skjer i vrede, vil det være lett å overdrive, og da vil hensikten ikke bli oppnådd. Bibelen advarer: «Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, så de ikke skal bli motløse.» (Kolosserne 3: 21) Ja, «undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst». (Forkynneren 7: 7, NW) En ung gutt eller jente som er blitt bitter, kan til og med gjøre opprør mot rettferdige normer. Foreldre bør derfor benytte Bibelen til å tukte sine barn i rettferdighet på en fast, men likevektig måte. (2. Timoteus 3: 16) Etter Guds vilje skal tukt gis i kjærlighet og med mildhet. — Jevnfør 2. Timoteus 2: 24, 25.a

14. Hva bør foreldre gjøre hvis de føler at de ikke kan styre sitt sinne?

¹⁴ Vi må slå fast at «vi snubler alle mange ganger». (Jakob 3: 2) Også en vanligvis kjærlig far eller mor kan gi etter for øyeblikkets press og si noe uvennlig eller komme med et vredesutbrudd. (Kolosserne 3: 8) Hvis det skulle skje, må du ikke la solen gå ned mens ditt barn er fortvilt eller du selv er i en opphisset tilstand. (Efeserne 4: 26, 27) Skvær opp med barnet ditt, og be om unnskyldning hvis det er på sin plass. (Jevnfør Matteus 5: 23, 24.) Det at du viser en slik ydmykhet, kan føre deg og barnet ditt nærmere sammen. Hvis du føler at du ikke kan styre ditt temperament, men vil komme til å gi etter for ditt raseri, bør du søke hjelp hos de utnevnte eldste i menigheten.

Aleneforeldrefamilier og stefamilier

15. Hvordan kan barn i aleneforeldrefamilier hjelpes?

¹⁵ Det er ikke alle barn som har to foreldre å støtte seg til. Hvert fjerde barn i De forente stater vokser opp hos bare den ene av foreldrene. Det var mange «farløse» i bibelsk tid, og flere skriftsteder vitner om omtanke for dem. (2. Mosebok 22: 22) Også i vår tid står kristne aleneforeldrefamilier overfor press og vanskeligheter, men de finner trøst i å vite at Jehova er «farløses far og enkers forsvarer». (Salme 68: 6) De kristne blir oppfordret til å «se til foreldreløse og enker i deres trengsel». (Jakob 1: 27) Andre troende kan gjøre mye for å hjelpe aleneforeldrefamilier.b

16. a) Hva bør enslige foreldre gjøre for sin familie? b) Hvorfor kan det være vanskelig å tukte barna, men hvorfor må det gjøres?

¹⁶ Hvis du er en enslig far eller mor, hva kan du da selv gjøre for å hjelpe din familie? Du bør ta familiens bibelstudium, møtedeltagelsen og felttjenesten alvorlig. Det å gi tukt kan være en særlig vanskelig utfordring. Kanskje du fremdeles lider av sorg fordi en elsket ektefelle har dødd fra deg. Eller kanskje du kjemper med skyldfølelse eller sinne fordi ekteskapet har gått i stykker. Hvis det er snakk om delt foreldreansvar, frykter du kanskje til og med at barnet ditt vil foretrekke å være hos din fraseparerte eller forhenværende ektefelle. I slike situasjoner kan det være følelsesmessig vanskelig å gi tukt på en likevektig måte. Men Bibelen sier at «en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor». (Ordspråkene 29: 15) Gi derfor ikke etter for skyldfølelse, anger eller følelsesmessig press fra en tidligere ektefelle. Fastsett fornuftige og konsekvente normer. Gå ikke på akkord med Bibelens prinsipper. — Ordspråkene 13: 24.

17. Hvordan kan skillet mellom foreldrerollen og barnas rolle bli uklar i en aleneforeldrefamilie, og hva kan gjøres for å forhindre det?

¹⁷ Det kan oppstå vanskeligheter hvis en enslig mor behandler sin sønn som en erstatning for en ektefelle — som mannen i huset — eller sin datter som en fortrolig venninne som hun bebyrder med sine innerste problemer. Dette er upassende og virker forvirrende på et barn. Når det ikke er et klart skille mellom foreldrenes og barnas roller, kan disiplinen bryte sammen. Sørg for at det er klart at du er den foresatte. Hvis du er en mor som trenger bibelske råd, bør du søke dem hos de eldste eller kanskje hos en moden eldre søster. — Jevnfør Titus 2: 3—5.

18, 19. a) Hvilke utfordringer kan stefamilier møte? b) Hvordan kan foreldre og barn i en stefamilie opptre klokt og forstandig?

¹⁸ Stefamilier møter også utfordringer. Mange steforeldre har oppdaget at umiddelbar kjærlighet fra stebarnas side er en sjeldenhet. Stebarna vil kanskje være svært følsomme for enhver tilsynelatende favorisering av stefarens eller stemorens biologiske barn. (Jevnfør 1. Mosebok 37: 3, 4.) Ja, stebarna strir kanskje med sorg over den av foreldrene som ikke er hos dem lenger, og frykter at det ville være illojalt overfor deres biologiske far eller mor å være glad i en stefar eller stemor. Et forsøk på å gi en nødvendig korreks vil kanskje bli møtt med en rasende påminnelse: «Du er ikke den ordentlige faren (moren) min!»

¹⁹ I Ordspråkene 24: 3 (NW) står det: «Ved visdom bygges en husstand opp, og ved dømmekraft vil den vise seg solid grunnfestet.» Ja, det krever visdom og god dømmekraft fra alles side hvis en stefamilie skal fungere godt. Barna må etter hvert akseptere det ofte smertelige faktum at situasjonen er forandret. Steforeldre trenger kanskje på sin side å lære å være tålmodige og forståelsesfulle og ikke være for snare til å bli støtt når de blir møtt med en tilsynelatende avvisning. (Ordspråkene 19: 11; Forkynneren 7: 9) Gå inn for å opprette et vennskapelig forhold til et stebarn før du antar rollen som oppdrager. Noen synes det er best å la den biologiske mor eller far ta seg av tuktingen inntil et slikt forhold er opprettet. Når det oppstår en spent situasjon, gjelder det å anstrenge seg for å kommunisere. «Kloke er de som tar imot råd [rådslår med hverandre, NW],» sier Ordspråkene 13: 10.c

Fortsett å arbeide for at din familie skal bli frelst!

20. Hva bør kristne familieoverhoder fortsette å gjøre?

²⁰ Sterke kristne familier blir ikke til ved en tilfeldighet. Du som er et familieoverhode, må fortsette å arbeide hardt med tanke på familiens frelse. Vær våken og legg merke til usunne trekk eller verdslige tendenser. Vær et godt eksempel i tale, oppførsel, kjærlighet, tro og renhet. (1. Timoteus 4: 12) Legg Guds ånds frukter for dagen. (Galaterne 5: 22, 23) Tålmodighet, hensynsfullhet, villighet til å tilgi og ømhet vil forsterke den gode virkningen av dine anstrengelser for å lære dine barn Guds veier. — Kolosserne 3: 12—14.

21. Hvordan kan man bevare en varm og lykkelig atmosfære i hjemmet sitt?

²¹ Forsøk med Guds hjelp å bevare en lykkelig og varm ånd i hjemmet ditt. Bruk tid sammen som en familie, og forsøk å spise minst ett måltid sammen hver dag. Kristne møter, felttjeneste og familiestudium er av vesentlig betydning. Men det er også ’en tid til å le og en tid til å springe omkring’. (Forkynneren 3: 1, 4, NW) Ja, sett av tid til oppbyggende fritidssysler på timeplanen. Besøk i museer, dyrehager og lignende steder er noe hele familien kan ha glede av. Eller dere kunne kanskje slå av fjernsynsapparatet for å synge, høre på musikk, spille spill og snakke sammen. Det kan hjelpe familien til å bli knyttet nærmere sammen.

22. Hvorfor bør du arbeide hardt med tanke på din families frelse?

²² Måtte alle dere kristne foreldre fortsette å arbeide for å behage Jehova fullt ut «mens dere fortsetter å bære frukt i enhver god gjerning og vokser i den nøyaktige kunnskap om Gud». (Kolosserne 1: 10) Bygg din husstand på et solid grunnlag, på lydighet mot Guds Ord. (Matteus 7: 24—27) Og stol på at dine anstrengelser for å oppdra barna dine «i Jehovas tukt og formaning» vil ha hans godkjennelse. — Efeserne 6: 4.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hvordan kan mann og kone samarbeide for å bygge opp familien?

◻ Nevn noen av barnas følelsesmessige behov. Hvordan kan de dekkes?

◻ Hvordan kan et familieoverhode undervise sine barn både på en formell og en uformell måte?

◻ Hvordan kan foreldre tukte sine barn i rettferdighet?

◻ Hva kan andre gjøre for å hjelpe aleneforeldrefamilier og stefamilier?

[Bilde på side 16]

Farens kjærlighet og anerkjennelse betyr mye for et barns følelsesmessige utvikling