Fra vellykkede elever til vellykkede misjonærer
«JEG kan fremdeles ikke fatte at vi har fått dette privilegiet!» utbrøt Will. Han tenkte på den opplæringen som han og hans kone, Patsy, nettopp hadde fullført som elever i den 103. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Zahid og Jeni var enig. «Vi ser det som en ære at vi har fått være her,» sa de. Alle elevene hadde gjort det bra på skolen. Nå var de ivrige etter å begynne sin løpebane som misjonærer. Men først skulle de være med på avslutningshøytideligheten, som ble holdt 6. september 1997. Der fikk de kjærlig veiledning som skulle hjelpe dem til å lykkes i sin tjeneste som misjonærer.
Programmets ordstyrer var Theodore Jaracz, et medlem av det styrende råd. Han nevnte at det var mange som hadde kommet for å forsikre elevene om at de støttet dem og var glad i dem — i tillegg til at Betel-familien og representanter for 48 av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer var til stede, hadde det kommet slektninger og venner fra Canada, Europa, Puerto Rico og USA. Bror Jaracz pekte på at misjonærer som kristenhetens kirkesamfunn har sendt ut, i mange tilfeller er blitt opptatt av andre ting enn misjonering og har begynt å satse på skolering eller er til og med blitt engasjert i politikk. Gilead-misjonærene, derimot, gjør det de er blitt opplært til. De underviser folk i Bibelen.
Robert Butler fra Selskapets kontor i Brooklyn talte så over temaet «Gjør dine veier framgangsrike». Han sa at mange mennesker måler suksess i penger eller annen personlig vinning, men at det som virkelig teller, er hvordan Gud måler suksess. Jesu tjeneste var framgangsrik, ikke fordi han fikk omvendt mange, men fordi han var tro mot sitt oppdrag. Jesus herliggjorde Jehova, og han forble uplettet av verden. (Johannes 16: 33; 17: 4) Dette er ting som enhver kristen kan gjøre.
«Vær slaver for alle mennesker» var det temaet som ble utdypet av Robert Pevy, som tidligere har vært misjonær i Østen. Apostelen Paulus var en vellykket misjonær. Hva var hemmeligheten? Han gjorde seg selv til alles slave. (1. Korinter 9: 19—23) Taleren forklarte: «En Gilead-misjonær som har den holdningen, vil ikke betrakte misjonærtjenesten som et trinn høyere på en karrierestige, et springbrett til viktigere stillinger i organisasjonen. En misjonær tar fatt på sitt oppdrag med bare ett motiv — å tjene, for det er det slaver gjør.»
Gerrit Lösch, som er medlem av det styrende råd, baserte det meste av sin veiledning på 2. Korinter, kapitlene 3 og 4, under emnet «Reflekter lik speil Jehovas herlighet». Han minnet elevene om at kunnskapen om Gud kan sammenlignes med et lys som lyser opp en kristen når han åpner sitt hjerte for å motta det. Vi reflekterer dette lyset ved å forkynne det gode budskap og ved å ha god oppførsel. «Det kan nok hende at dere av og til føler at dere ikke strekker til,» sa taleren. «Når dere føler det slik, så stol på Jehova, ’for at den kraft som er over det normale, skal være Guds’.» (2. Korinter 4: 7) Bror Lösch gjengav tanken i Paulus’ ord i 2. Korinter 4: 1 da han kom med denne appellen til elevene: «Gi ikke opp deres oppdrag som misjonærer. Hold speilet deres blankpusset!»
Karl Adams, en av lærerne ved Gilead, talte over det interessante temaet «Hvor er Jehova?» Spørsmålet sikter ikke til hvor Gud befinner seg i universet, men til behovet for å ta i betraktning Jehovas synspunkt og tegn på hans ledelse. Han sa: «Under stress kan det være at til og med en person som har tjent Jehova i mange år, taper dette av syne.» (Job 35: 10) I 1942 trengte Guds folk rettledning. Nærmet forkynnelsesarbeidet seg slutten, eller var det mer som skulle gjøres? Hva var Jehovas vilje med sitt folk? Etter hvert som de studerte Guds Ord, ble svaret klart. «Før kalenderåret var omme, var det lagt planer om Vakttårnets bibelskole Gilead,» sa bror Adams. Jehova har virkelig velsignet arbeidet til de misjonærene som denne skolen har sendt ut.
Mark Noumair var den neste læreren som talte. I sin tale, som het «Hvordan vil du bruke din talent?», oppmuntret han elevene til å gjøre bruk av den opplæringen de hadde fått på Gilead, så snart de kom fram til det nye landet. «Vis interesse for andre mennesker,» sa han. «Prøv å gli inn i den nye kulturen. Vær innstilt på å lære om landets skikker, historie og humor. Jo fortere dere lærer dere språket, jo bedre stilt er dere.»
Nidkjære elever finner glede i tjenesten
I tillegg til at elevene hadde skolearbeidet å ta seg av mens de gjennomgikk Gilead, gikk de i en lokal menighet. De var fordelt på elleve forskjellige menigheter, og i helgene deltok de ivrig i forkynnelsesarbeidet. Wallace Liverance, en av lærerne ved Gilead, bad noen av dem om å fortelle forsamlingen noen av de opplevelsene de hadde hatt. De fortalte begeistret om opplevelser de hadde hatt når de hadde forkynt på kjøpesentre, på parkeringsplasser, i forretningsstrøk, på gaten og fra hus til hus. Noen av dem var på utkikk etter muligheter til å få snakket med fremmedspråklige som bodde og arbeidet i deres menighets distrikt. Elever i den 103. klassen startet og ledet minst ti hjemmebibelstudier i løpet av det fem måneder lange kurset.
Eldre misjonærer deler sine erfaringer med klassen
Etter denne hyggelige delen av programmet bad Patrick Lafranca og William Van de Wall sju medlemmer av utvalget ved forskjellige avdelingskontorer om å fortelle de nye misjonærene hva de selv hadde lært av sin egen misjonærtjeneste. Utvalgsmedlemmene formante dem til å betrakte sitt oppdrag som et oppdrag de hadde fått av Jehova, og å være fast bestemt på å holde fast ved det. De snakket om den positive virkningen som Gilead-misjonærer har hatt på arbeidet i andre land.
Hva var det som hjalp disse medlemmene av utvalgene ved avdelingskontorene til å tjene i flere tiår som lykkelige, produktive misjonærer? De samarbeidet nært med de lokale brødrene og lærte av dem. De gikk inn for å lære seg språket så snart de kom til det nye landet. De lærte seg å være fleksible og å tilpasse seg lokale skikker. Charles Eisenhower, som hadde gjennomgått Gileads første klasse og vært misjonær i 54 år, nevnte fem nøkler til suksess i misjonærtjenesten: (1) Studer Bibelen regelmessig, (2) studer språket, (3) vær aktiv i tjenesten, (4) arbeid for fred på misjonærhjemmet og (5) be regelmessig til Jehova. Ikke bare de praktiske rådene, men også den glede som det var tydelig at disse erfarne misjonærene opplevde i tjenesten for Jehova, gjorde inntrykk på elevene. Som Armando og Lupe uttrykte det: «De er lykkelige når de snakker om livet sitt.»
Etter intervjuene var det én tale igjen. Albert Schroeder, som er medlem av det styrende råd, valgte som tema «Trofast forvaltning av Guds Ord åpenbarer dyrebare sannheter». Ettersom Bibelen er den viktigste læreboken på Gilead-skolen, var elevene interessert i hva han hadde å si. Bror Schroeder pekte på at da arbeidet med Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter begynte for 50 år siden, var ikke de salvede medlemmene av oversettelseskomiteen (New World Bible Translation Committee) ute etter å bli godtatt av mennesker, men satte sin lit til den hellige ånds ledelse. (Jeremia 17: 5—8) I den senere tid har imidlertid noen autoriteter på området uttalt seg positivt om det høye nivået som Ny verden-oversettelsen ligger på. I et brev til Selskapet skrev en bibelkyndig om den engelske utgaven: «Jeg ser godt når det er en kvalitetspublikasjon jeg har med å gjøre, og deres ’New World Bible Translation Committee’ har gjort et godt arbeid.»
Etter denne talen fikk elevene sine vitnemål, og det ble opplyst for forsamlingen hvilke land de skulle sendes til. Det var et rørende øyeblikk for elevene. Da en representant for klassen leste opp et takkebrev, var det mange som hadde klump i halsen og tårer i øynene. Noen av elevene hadde forberedt seg til misjonærtjenesten i en årrekke. Noen hadde flyttet til en engelskspråklig menighet for å bli flinkere i engelsk, siden Gilead-kurset foregår på engelsk. Andre hadde flyttet til et sted der det var større behov for pionerer, enten i sitt eget land eller i et annet land. Andre igjen hadde forberedt seg ved å lese opplevelser, foreta undersøkelser eller se på Selskapets video «Like til jordens ender» om og om igjen.
Will og Patsy, som er nevnt i begynnelsen av artikkelen, var imponert over den personlige interesse som elevene ble vist. «Folk som ikke engang kjente oss, klemte oss og tok bilde av oss. Et medlem av det styrende råd tok oss i hånden og sa: ’Vi er stolt av dere!’» Det er ingen tvil om at elevene i den 103. klassen blir satt stor pris på. De har fått god opplæring. Den opplæringen de har fått på Gilead, vil hjelpe dem til å klare overgangen fra vellykkede elever til vellykkede misjonærer.
[Ramme på side 22]
Statistikk over klassen
Antall land elevene kom fra: 9
Antall land de ble sendt til: 18
Antall elever: 48
Antall ektepar: 24
Gjennomsnittsalder: 33
Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 16
Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 12
[Bilde på side 23]
Den 103. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead
På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.
1) A. Bunn.; M. Dahlstedt; Z. Campaña; R. Boyacioglu; G. Ogando; T. Nikonchuk; S. Melvin. (2) M. May; M. Mapula; J. Lwin; D. Hietamaa; C. Hernandez; N. Boyacioglu; A. Sturm; K. Melvin. (3) J. Thom; E. Mapula; M. Nault; P. Teasdale; P. Wright; L. Pérez; M. Shenefelt; H. Pak. (4) M. Murphy; J. Campaña; S. Stewart; M. Cereda; M. Reed; A. Pérez; W. Teasdale; J. Pak. (5) D. Stewart; A. Wright; P. Cereda; F. Nikonchuk; J. Reed; K. Hietamaa; C. Ogando; R. Shenefelt. (6) T. Murphy; J. Hernandez; M. Nault; B. Bunn; R. Thom; T. Dahlstedt; Z. Lwin; R. May; A. Sturm.
[Bilde på side 24]
Hvilket land blir vi sendt til?