Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w98 15.4. s. 28–30
  • Kommer vi alltid til å trenge militære styrker?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Kommer vi alltid til å trenge militære styrker?
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1998
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Et ønske om en «politimann» for hele verden
  • «Hærstyrkenes Jehova»
  • Guds hærer går til kamp
  • Forestill deg en verden uten krig
  • Hærstyrkenes Jehova
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • En stor skare mennesker skal få overleve Harmageddon
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1967
  • Den forestående «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag»
    Verdensomspennende sikkerhet under ‘Fredsfyrsten’
  • Hvorfor er ikke Jehovas vitner pasifister?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1951
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1998
w98 15.4. s. 28–30

Kommer vi alltid til å trenge militære styrker?

MILITÆRVESENET har slukt store deler av menneskenes ressurser og ødelagt livsgleden for mange. Noen har stilt seg dette spørsmålet: Kan menneskene noen gang oppnå den grad av trygghet her i verden at det er mulig å nedlegge de militære styrker? Spørsmålet er presserende nå når det finnes masseødeleggelsesvåpen som gjør det mulig å utslette alt liv. Hvor realistisk er det å håpe på en verden uten noe militærvesen?

Det er mange eksempler på at det kan finne sted en viss nedrustning når det rår så gode forhold mellom forskjellige nasjoner at det oppstår tillit mellom dem. Det vennskapelige forholdet mellom Canada og USA har for eksempel ført til at deres 500 mil lange grense har vært uten militær bevoktning i over 150 år. Norge og Sverige har oppnådd en lignende gjensidig godvilje, og det samme har mange andre land. Kan det være mulig å oppnå en verden uten noe militærvesen ved at alle nasjoner kommer til enighet med hverandre? Tanken vant større gehør enn noen gang før i forbindelse med redslene under den første verdenskrig.

Etter fredsslutningen i 1918 ble det slått fast at et av formålene med den fredstraktaten som ble undertegnet i Versailles, var «å gjøre det mulig å få i stand en alminnelig begrensning av alle nasjoners krigsmateriell». I årene som fulgte, vant pasifismen terreng. Noen pasifister hevdet at krig er det verste som kan ramme et folk, og dermed verre enn å lide nederlag. Pasifismens motstandere sa seg uenige i dette og pekte på at jøder i store områder i århundrenes løp i svært liten grad hadde benyttet seg av væpnet motstand mot sine angripere, men at de grusomme forsøkene på å utrydde dem fortsatte. Afrikanere som ble gjort til slaver, hadde små muligheter til å øve motstand mot dem som bortførte dem til Amerika, og likevel ble de mishandlet på det grusomste i flere hundre år.

Da den annen verdenskrig brøt ut, kom likevel mange pasifister fram til at landene trenger et forsvar. Da De forente nasjoner ble opprettet etter den annen verdenskrig, ble det derfor lagt mindre vekt på nedrustning og større vekt på internasjonalt samarbeid for å forhindre angrep. Medlemsnasjonene håpet at den tryggheten dette ville medføre, ville gi nasjonene den nødvendige gjensidige tillit til å nedruste.

Et annet problem ble stadig tydeligere. De anstrengelser en nasjon gjorde seg for å trygge sin egen sikkerhet, fikk ofte nabonasjonen til å føle seg utrygg. Dette ble til en ond sirkel som førte til et rustningskappløp. Men senere har de bedrede forholdene mellom stormaktene styrket håpet om nedrustning. Enda senere har imidlertid Golfkrigen og urolighetene i det tidligere Jugoslavia knust mange menneskers håp om nedrustning. For nesten fem år siden het det i bladet Time: «Selv om den kalde krigen er over, er verden heller blitt farligere enn mindre farlig.»

Et ønske om en «politimann» for hele verden

Mange iakttagere mener at menneskeheten trenger en verdensregjering med en militærstyrke som er sterk nok til å beskytte alle. Siden verken De forente nasjoner eller verdens fremste militærmakter er i stand til å gjøre dette, har noen en følelse av at det er lite håp for framtiden. Hvis du godtar Bibelen som Guds Ord, kan du ha undret deg over om Den Allmektige Gud vil gjøre noe med dette store behovet.

Vil han som Bibelen kaller «kjærlighetens og fredens Gud», gjøre bruk av militærmakt for å la rettferdigheten seire? Hvilken hær vil han i så fall benytte seg av? Mange av vår tids militære styrker hevder at de har Guds støtte, men handler de egentlig i samsvar med Guds vilje? Eller har Gud en annen måte å gripe inn på for å skape fred og sikkerhet? — 2. Korinter 13: 11.

Den Allmektige Gud reagerte på det første opprør ved å utvise Adam og Eva fra Eden og sette kjeruber på vakt for å hindre dem i å vende tilbake. Han kunngjorde også at det var hans hensikt å knuse alt opprør mot hans overherredømme. (1. Mosebok 3: 15) Kan det innebære at Gud vil gjøre bruk av en hær?

Bibelen forteller om forskjellige anledninger da Gud gjorde bruk av hærer for å fullbyrde sine dommer. Rikene i Kanaans land hadde innbyggere som hadde seksuell omgang med dyr, ofret barn og deltok i en sadistisk form for krigføring. Gud bestemte at de skulle tilintetgjøres fullstendig, og han benyttet Josvas hær til å fullbyrde dommen. (5. Mosebok 7: 1, 2) Kong Davids hær fullbyrdet likeledes Guds dom over filisterne som et eksempel på hvordan Gud vil tilintetgjøre all ondskap på den endelige dommens dag.

Vi kan trekke lærdom av disse begivenhetene. Jehova viste at han kan benytte seg av en hær for å gi folk sikkerhet. Ja, Jehova har en hær av et helt spesielt slag som skal gripe inn overfor det universelle opprøret mot hans styre.

«Hærstyrkenes Jehova»

Bibelen bruker uttrykket «hærstyrkenes Jehova» over 250 ganger. Uttrykket sikter først og fremst til Guds stilling som leder for veldige englestyrker. En gang sa profeten Mikaja til kong Akab og kong Jehosjafat: «Jeg ser i sannhet Jehova sitte på sin trone og hele himlenes hær stå hos ham, til høyre for ham og til venstre for ham.» (1. Kongebok 22: 19) Her siktes det til hærer av engler. Jehova benyttet slike hærer til beskyttelse for sitt folk. Da byen Dotan ble beleiret, gav Elisjas tjener opp håpet. Men for å sette mot i ham gav Gud ham et mirakuløst syn av sin hær av åndeskapninger. «Straks åpnet Jehova tjenerens øyne, slik at han så; og se, fjellområdet var fullt av hester og stridsvogner av ild.» — 2. Kongebok 6: 15—17.

Tyder slike hendelser på at Gud støtter menneskelige hærer i vår tid? Noen av hærene i kristenheten kan nok påstå at de er Guds hærer. Mange har bedt prester om å velsigne dem. Men hærene i kristenheten har ofte kjempet mot hverandre, mot sine medtroende. De to verdenskrigene i dette århundre ble utkjempet mellom hærer som utgav seg for å være kristne. Dette kan ikke være Guds gjerning. (1. Johannes 4: 20) Slike militære styrker kan nok påstå at de kjemper for fredens sak, men sa Jesus til sine etterfølgere at de skulle organisere et militærvesen for å forsøke å hindre at freden i verden blir forstyrret?

Et alvorlig brudd på freden fant sted da en væpnet flokk la hånd på Jesus i en hage hvor han hadde bedt sammen med sine disipler. En av disiplene slo til en av mennene i flokken med et sverd. Jesus benyttet anledningen til å klargjøre et viktig prinsipp. Han sa: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd. Eller mener du at jeg ikke kan be min Far om i dette øyeblikk å sende meg mer enn tolv legioner engler?» Jesus hadde en veldig hær til rådighet, men Peter var ikke utskrevet som soldat i denne hæren, og det er heller ikke noe annet menneske. Peter og resten av Jesu etterfølgere var derimot blitt kalt til å være «menneskefiskere». (Matteus 4: 19; 26: 47—53) Noen timer senere forklarte Jesus situasjonen for Pilatus. Han sa: «Mitt rike er ikke en del av denne verden. Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» (Johannes 18: 36) Davids rike ble opprettet på jorden, men det rike som Gud har gitt Jesus, er i himmelen og skal bringe fred til jorden.

Guds hærer går til kamp

Guds hærer kommer snart til å gå til handling. I en beskrivelse Åpenbaringen gir av det sammenstøtet som ligger foran oss, blir Jesus kalt «Guds Ord». Videre heter det: «Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, og de var kledd i hvitt, rent, fint lin. Og ut av hans munn går det et skarpt, langt sverd, for at han skal slå nasjonene med det.» Bibelen viser at denne kampen vil bety slutten for «jordens konger og deres hærer». Når det gjelder andre som unnlater å vise Gud lojalitet, heter det videre i profetien: «De andre ble drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten.» Også Satan Djevelen skal settes ut av virksomhet. Dette vil virkelig bane veien for en verden med fred og uten militære styrker. — Åpenbaringen 19: 11—21; 20: 1—3.

Forestill deg en verden uten krig

Kan du se for deg en verden som er så trygg at det ikke er behov for militære styrker? I en av salmene i Bibelen heter det: «Kom, se Jehovas gjerninger, hvordan han har latt forferdende begivenheter inntreffe på jorden. Han får kriger til å opphøre til jordens ytterste ende.» — Salme 46: 8, 9.

For en befrielse dette vil bli! Forestill deg de mulighetene som åpner seg for det menneskelige samfunn når det endelig blir befridd for den knugende byrden å måtte betale for å ha militære styrker og alt deres utstyr! Folk vil kunne bruke sine krefter på å forbedre alle menneskers livsforhold og rydde opp på jorden og gå i gang med nyplanting. Det vil by seg nye muligheter til å gjøre oppfinnelser som vil være til virkelig nytte for menneskene.

Følgende løfte kommer til å bli oppfylt over hele jorden: «Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, om herjing eller sammenbrudd innenfor dine grenser.» (Jesaja 60: 18) Aldri mer kommer millioner av fortvilte flyktninger til å strømme ut fra krigssoner og være nødt til å forlate sitt hjem og sin eiendom og bo i flyktningleirer under elendige forhold. Aldri mer kommer folk til å gråte fordi noen av deres nærmeste blir drept eller lemlestet i internasjonale konflikter. Jehovas himmelske konge skal opprette en varig verdensfred. «I hans dager skal den rettferdige spire, og fred i overflod, inntil månen ikke er mer. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel.» — Salme 72: 7, 14.

En enda større glede vil det være å leve blant mennesker som har lært å etterligne Guds kjærlige veier og ikke hate. Guds Ord har forutsagt: «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» Hvordan vil det være å leve blant mennesker som kjenner og elsker Jehova? Den samme boken har forutsagt: «Den sanne rettferdighets verk skal bli fred, og den sanne rettferdighets tjeneste ro og trygghet til uavgrenset tid. Og mitt folk skal bo på et fredelig tilholdssted og i boliger hvor det er full tillit, og på uforstyrrede hvilesteder.» — Jesaja 11: 9; 32: 17, 18.

Folk som har bygd sin tro på den kunnskap Bibelen gir, forstår at Guds hærer står klar til å rense jorden for alle fredens fiender. Denne kunnskapen gjør dem så trygge at de retter seg etter det som ifølge Bibelen «skal skje i dagenes siste del», nemlig: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» — Jesaja 2: 2—4.

Folk av mange nasjoner som er blitt Jehovas vitner, avstår allerede nå fra å «lære å føre krig». De har satt sin lit til den beskyttelse Guds himmelske hærstyrker vil gi dem. Ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner kan også du få en lignende tillit.

[Bilderettigheter på side 28]

U.S. National Archives-foto

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del