Du innbys til å bli pioner — vil du ta imot innbydelsen?
HVILKEN andel vi enn måtte ha i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike, er det vi gjør, noe som bringer oss glede. Hvordan folk i vårt distrikt enn måtte reagere, har vi den glede å vite at vi gjør Jehovas vilje. Og hvis vår forkynnelse av Guds rike når enkeltes hjerte, vil vi dessuten ha den glede å se disse menneskene, som verdsetter sannheten, gjøre framskritt og begynne å vandre på rettferdighetens vei. Jo mer tid vi kan benytte i felttjenesten, desto større vil følgelig vår glede bli. Dette er i samsvar med følgende bibelske prinsipp: «Den som sår rikelig, skal også høste rikelig.» — 2 Kor. 9: 6, NW.
Vi oppfordrer derfor alle som på noen måte kan det, til å begynne som alminnelige pionerer eller feriepionerer. Vi vet at det er mange som skulle ønske å begynne som pionerer, men som på grunn av sin stilling og de forpliktelser de har, ikke kan det. Disse trofaste tjenerne for Jehova kan finne oppmuntring i den kjensgjerning at Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, er klar over deres begrensninger. Husk at Jesus i en av sine lignelser viste at ’hjertets jord’ kan bære forskjellige mengder av frukt og likevel være god jord. (Matt. 13: 23) Grunnen til det er at det å bære frukt her sikter til det å forkynne om Riket, og den frukt vi bærer, har derfor direkte tilknytning til den tid vi bruker til å snakke med andre om sannheten.
Vi gjør derfor vel i å tenke over vår situasjon og de forpliktelser vi har. Kan vi bære mer frukt, det vil si, kan vi forkynne mer om Guds rike for andre, innbefattet medlemmer av vår egen familie? Er vi i den stilling at vi kan utvide vår tjeneste ved å bli pionerer? Ja, kan du foreta forandringer i din nåværende levemåte som gjør det mulig for deg å være pioner?
Har du de nødvendige kvalifikasjoner?
Vi bør huske at pionerene blir utnevnt av Selskapet Vakttårnet, som står under ledelse av Jehovas vitners styrende organ. Det er viktig at en kan benytte 100 timer i måneden i felttjenesten, men det er ikke det Selskapet i første rekke tar hensyn til. Pionerene bør være slike som setter det rette eksempel hva kristen oppførsel angår. Andre bør kunne se at de er mennesker som legger Guds ånds frukter for dagen.
Brødre som skal anbefale at andre blir utnevnt til å være pionerer, bør derfor overveie dette nøye. De vet at en pioner vil representere deres menighet som en utnevnt evangelist. En som kler seg på en usømmelig måte, eller som følger ytterliggående moter, kan neppe representere menigheten på denne måten. Og en person som bruker tobakk, og som derfor er slave under en uren vane, kan naturligvis ikke være pioner.
Andre krav som en må oppfylle før en kan bli pioner, blir nevnt i boken «Ditt ord er en lykte for min fot», sidene 193—199. En må ha vært døpt i minst seks måneder, og etter at en er blitt pioner, ventes det at en skal bruke gjennomsnittlig 100 timer i måneden i felttjenesten — eller 1200 timer i året.
Feriepionertjenesten er en ideell ordning for dem som bare kan være pionerer i begrenset utstrekning, for eksempel i én, to eller flere måneder i løpet av året. Ja, en kan til og med være feriepioner i bare to uker og benytte 75 timer i felttjenesten i løpet av måneden. En som ønsker å være feriepioner, behøver ikke å vente med det til det har gått seks måneder etter at han er blitt døpt, men kan søke om å bli det like etter dåpen, forutsatt at han har vært regelmessig forkynner i de siste seks måneder.
Hvis du tenker på å ta imot innbydelsen til å bli pioner, bør du først stille deg selv noen ransakende spørsmål: Hva tilskynder mitt hjerte meg til å gjøre? Føler jeg meg tilskyndt til å snakke med andre om Riket av kjærlighet til Jehova Gud? Synes jeg synd på menneskene, som åndelig sett befinner seg i en miserabel tilstand? Får denne kjærlighet og medynk meg til å benytte ti, 20 eller 100 eller flere timer i felttjenesten hver måned? Eller ser jeg på pionertjenesten som en slags stilling som vil gi meg en viss ære og prestisje? Planlegger jeg å bli pioner fordi mine foreldre eller min ektefelle har oppfordret meg til det? Ser jeg på pionertjenesten som en anledning til å komme bort fra en eller annen forpliktelse eller et eller annet uønsket arbeid? Betrakter jeg pionertjenesten som en anledning til å komme bort fra noe annet, som det minste av to onder?
Det er viktig å ha et rett motiv. Et rett syn på pionertjenesten vil hjelpe en til å kunne fortsette å finne glede i denne tjenesten. «Det som fikk meg til å begynne som pioner, var at jeg ønsket å behage Jehova,» skriver en som har vært pioner siden 1956, «og jeg ønsket at andre skulle få kjenne sannheten, som jeg selv var blitt kjent med. Jeg mente at jeg kunne hjelpe andre bedre ved å være pioner.»
Har jeg anledning til å være pioner?
Når du har ransaket ditt motiv, bør du ta andre omstendigheter i betraktning. Hva med din helse for eksempel? Hvis du ikke fysisk sett er i stand til å bruke 100 timer i måneden i felttjenesten, bør du naturligvis ikke søke om å bli alminnelig pioner. Som en forkynner sier: «Min helse er for tiden ikke slik at jeg kan være pioner hele tiden. Men jeg forsøker å være en god menighetsforkynner, og av og til er jeg feriepioner, og jeg har alltid pionertjenesten i tankene og tar den med i mine bønner til Jehova.»
Men du er kanskje ikke sikker på hva du kan klare. Hvis du ikke er det, kan du jo forsøke å bruke 100 timer i felttjenesten en måned. Da vil du bedre kunne vite om din helse tillater at du er feriepioner en måned eller to om gangen. Du vil kanskje bli overrasket over deg selv. Du vil kanskje i likhet med andre forkynnere finne at din helse blir bedre når du bruker mer tid på feltet. En søster som hadde en ødelagt lunge og led av en nyresykdom, bestemte seg til tross for dette for å være feriepioner annenhver måned. Hva førte det til? Hun føler seg ikke bare bedre, men hun har også hatt den glede å se at en som hun studerte med, er blitt døpt, og to andre har gitt uttrykk for at de ønsker å bli vitner for Jehova.
En søster som hadde leddgikt, fikk det råd av legen at hun skulle gå mye. Hun begynte derfor som pioner. Hun har fortsatt leddgikt, men hun er ikke så plaget av sykdommen lenger. Denne søsteren når også målene. Hun har dessuten fått et annet syn på livet. Som hun selv sier: «Når du tjener Jehova, glemmer du deg selv og tenker på ham og det å gjøre hans vilje.» En annen skriver: «Til tross for at jeg har vært en aktiv forkynner i 26 år, har jeg bare vært alminnelig pioner i ett år. I mange år er jeg blitt behandlet for pernisiøs anemi. Til slutt bestemte jeg meg for å begynne som pioner allikevel. Da skjedde det tilsynelatende et mirakel — jeg begynte virkelig å bli frisk. Blodprosenten begynte å gå opp, og nå trenger jeg svært lite medisiner. Jeg føler også at min åndelighet har økt.»
Hva med dine bibelske forpliktelser? Tillater de at du begynner som pioner? Er du for eksempel gift, og har du barn? Et ektepar sier: «Vi er pionerer, og vi har en liten gutt på to år. Vår timeplan er nokså streng, men ikke så streng at vi mister gleden ved å være pionerer.»
Er din ektefelle vantro eller motstander av sannheten? «Mange tror at det er vanskelig å være pioner når en har en mann som ikke er i sannheten,» sier en søster, «men det er det ikke. Jeg går på feltet når min mann er på arbeidet. Én ting som er svært nødvendig, er å ha en timeplan. Jeg må ha en timeplan for å få gjort alt husarbeidet og all vaskingen og strykingen. Min mann står opp kl. 4 om morgenen, og da begynner min dag også.»
Er du en mor med små barn? «Om høsten i 1968,» skriver en slik mor, «bestemte jeg meg for å begynne som pioner etter at jeg hadde tenkt over om jeg kunne klare det. Jeg har tre piker, på ti, ni og sju år. Jeg er enke med enkepensjon, og jeg har bil. Først var jeg feriepioner i tre måneder, og i løpet av den tiden satte jeg opp en praktisk timeplan. Bønn, studium og Jehovas ånds hjelp har gjort det mulig for meg å fortsette.» En annen sier: «Jeg kan si at dette har vært den mest gledebringende, oppbyggende og lykkelige tiden i mitt liv. Enhver som har barn [hun har fire, i alderen fire til 12 år], og som har anledning til det, burde bestrebe seg på å få del i de velsignelser pionertjenesten bringer. Pionertjenesten har virkelig vært en velsignelse fra Jehova.»
Hva med økonomiske forpliktelser, for eksempel lån eller annen gjeld som du måtte ha? Slike ting kan gjøre at du ikke kan være pioner. La oss imidlertid høre hvordan en amerikansk bror løste dette problemet: «Vi solgte huset vårt, som vi ikke ville ha kunnet betale i denne tingenes ordning, og kjøpte oss en meget fin husvogn, som fullt ut dekker våre behov. For noen år siden ville jeg ikke ha kunnet tenke meg å gjøre noe slikt. Nå virker det som det eneste naturlige.» Her i landet har vi naturligvis ikke så store husvogner, men her har noen brødre solgt huset sitt og flyttet inn i en leilighet eller en hytte for å kunne være pionerer.
Dette er naturligvis bare noen få av de mange eksempler som finnes på pionerer som har løst sine problemer. Men det andre har gjort, passer kanskje ikke i ditt tilfelle. Du må være realistisk og tenke over din egen situasjon. Du må se i øynene hvilke problemer du har. Hvis du allerede har visse bibelske forpliktelser, vil kanskje de forpliktelser som følger med det å være pioner, føre til at du får for mye å ta deg av, slik at det vil være upraktisk og utilrådelig for deg å være pioner. På den annen side kan det være at alt som trengs for at du skal kunne ivareta begge disse former for forpliktelser, er noen forandringer i din levemåte. Forsøk å organisere din tid og lær deg å arbeide på en mer effektiv måte.
En søster skriver: «Jeg har lært å få mitt arbeid unna hver dag. Vi står opp kl. 6. og når barna går på skolen og jeg går ut i tjenesten, er huset i orden. Og det som er virkelig overraskende, er at det ikke er vanskelig i det hele tatt. Vi har fått bedre tid til personlig studium. Så selv slike som jeg, som aldri har vært særlig flink til å organisere mine gjøremål, kan lære seg å organisere sitt arbeid og bli mer effektive hvis de ønsker å tjene Jehova. I mitt første år som pioner har jeg lært mye, og jeg ser fram til å lære mer.»
En annen pioner forteller hvordan hun organiserer sin tid: «Jeg bruker flere timer i tjenesten i de månedene da barna går på skolen, slik at jeg har tid til å være mer sammen med dem i de to sommermånedene. Et av barna, som er innvigd, har dessuten vært feriepioner sammen med meg hver sommer. Jeg skulle ønske at enhver mor fikk oppleve den glede det er å se sitt barn følge ens eksempel og bli pioner.» Om en annen mor fortelles det: «Hun har små inntekter, ingen mann, tre barn å ta seg av, ikke noe transportmiddel og bor et godt stykke fra Rikets sal. Men hun klarer timene nesten hver eneste måned. Hvordan gjør hun det? Hennes timeplan gjør det mulig for henne å fortsette i pionertjenesten.»
Hvorfor slutter enkelte?
Hvis du tar imot denne innbydelsen og blir pioner, vil et av dine største problemer sannsynligvis bli hvordan du skal kunne fortsette i heltidstjenesten. Hvert år mister vi verden over noen pionerer på grunn av at de dør eller må slutte på grunn av høy alder. Noen av disse har vært pionerer i 20, 30 eller 40 år. Andre må slutte fordi «tid og uforutsett hendelse møter dem» — sykdom, ulykker, sviktende helbred hos foreldre eller barn som de må forsørge, økonomiske vanskeligheter og så videre. (Pred. 9: 11, NW) Når det gjelder enkelte (i virkeligheten en god del), ser det imidlertid ut til at det er deres egen skyld at de må slutte, ettersom de vanskeligheter de får, ofte kunne ha vært unngått. Det er slike fallgruver de som tenker på å bli pionerer, gjør vel i å tenke på på forhånd. De som har sluttet i pionertjenesten, bør også tenke over følgende punkter.
De som ikke kan organisere sitt arbeid, som mangler initiativ eller evnen til å løse problemer som oppstår, kan finne det vanskelig å klare den daglige rutine som pioner. Hvis du er av en slik natur, vil du ha godt av å arbeide en tid sammen med en dyktig pioner, en veteran i tjenesten, for å si det slik. I et slikt tilfelle får følgende ordspråk sin anvendelse: «Bedre å være to enn én . . . om de faller, kan den ene reise sin stallbror opp.» — Pred. 4: 9—12.
I denne forbindelse skriver en pioner: «Jeg har nå vært alminnelig pioner i tre år, og når jeg ser tilbake, så vet jeg at det var det at jeg arbeidet sammen med andre pionerer, som oppmuntret meg. Jeg var feriepioner i tre måneder før jeg ble alminnelig pioner, og i løpet av disse tre månedene samarbeidet jeg en god del med andre pionerer, og jeg kunne legge merke til hvor regelmessige de var i tjenesten. Den glede de viste i tjenesten, gjorde også et dypt inntrykk på meg. De sa at det var det å tjene Jehova i heltidstjenesten som ga dem denne gleden.»
For å kunne holde ut i pionertjenesten må en ha det rette syn på livet. En kan ikke ha et ønske om å skaffe seg en masse luksusgjenstander og om å nyte alle de goder som livet har å by på, og samtidig være tilfreds i pionertjenesten. «Jeg for min del tror at ens egen innstilling har mer å si for hvorvidt en skal kunne fortsette trofast i pionertjenesten, enn alle de oppmuntrende ord som andre kan komme med,» sier en pionersøster.
Pionertjenesten er ikke for late mennesker, for dem som bare tenker på å spare seg selv. Den er heller ikke for dem som lett blir mismodige, og som slutter så snart de får problemer. En erfaren pioner sier: «Siden jeg gjorde pionertjenesten til min livsgjerning, har jeg funnet at den er ikke for late mennesker. En må gjøre seg store anstrengelser og arbeide hardt i sitt tildelte distrikt. I løpet av de 20 år jeg har vært pioner, har det oppstått situasjoner som har gjort det nødvendig for meg å bruke all min viljestyrke for å kunne fortsette som pioner. Ett år, da jeg brakk ankelen, måtte jeg virkelig gjøre meg store anstrengelser for å kunne fortsette.»
Mange som tidligere har vært pionerer, vil kanskje nå, etter at de har tenkt over hvorfor de sluttet, ta imot denne innbydelsen og begynne som pionerer igjen. Da en bror ble oppmuntret til å tenke over om han kunne begynne i pionertjenesten igjen, svarte han: «Jeg har fått deres brev om min tidligere pionertjeneste, og om at jeg bør tenke over hvorvidt jeg kan begynne som pioner igjen. Jeg er i sannhet enig med dere i at det å tjene Jehova som pioner bringer mange gleder, og jeg vil av hele mitt hjerte anbefale pionertjenesten for alle som tilhører Jehovas folk. Pionertjenesten hjelper en til å sette større pris på organisasjonen. Både jeg og min hustru håper at vi kan begynne i pionertjenesten igjen, og det snart. Vi holder på med å foreta de nødvendige forandringer for å gjøre dette mulig.»
Nødvendig å beregne omkostningene
Når du overveier å bli pioner, bør du ikke bare ta ditt oppriktige ønske og dine motiver i betraktning, men også andre omstendigheter, for eksempel din helse, din økonomi og bibelske forpliktelser som du måtte ha. Det vil være nødvendig for deg å ta disse og andre faktorer i betraktning når du overveier om du kan begynne som pioner.
En søster gjorde nettopp dette. Hun sa: «Jeg bestemte meg for å være feriepioner i flere måneder for å forvisse meg om at jeg kunne klare det og samtidig dra omsorg for familien. Etter noen måneder var jeg klar over at det ikke var noen grunn til at jeg ikke skulle sende inn min søknad om å bli alminnelig pioner.»
En må være villig til å ofre noe, til å spare, til å overvinne vanskeligheter og til å mangle enkelte ting. For at en skal kunne være en dyktig pioner, må en være nidkjær, besluttsom, utholdende og tålmodig, og en må ha en sterk tro og stor kjærlighet til Jehova og sine medmennesker. Det var nettopp slike egenskaper som gjorde det mulig for apostelen Paulus å fortsette sitt spesielle arbeid. — 2 Kor. 6: 3—10; 11: 23—27.
Hvis du er litt svak på noen av disse punktene, vil kanskje feriepionertjenesten være en hjelp for deg. Det er ikke noe som er bedre enn øvelse når det gjelder å gjøre framskritt. Legg merke til hva to pionerer sier om dette: «Jeg synes virkelig at pionertjenesten har vært til stor hjelp for meg. Den har i høy grad bidratt til å gi meg et større ønske om å opphøye Jehovas navn og hjelpe andre til å oppnå frelse.» «Pionertjenesten har hjulpet meg til å tilegne meg den likevekt som er nødvendig for å kunne holde ut. Den har hjulpet meg til å forstå at uansett hva vi måtte tape eller vinne, har vi en andel i å opphøye Jehovas navn.»
Hvis du etter å ha tatt alle disse ting i betraktning finner at du ikke er i stand til å være pioner, bør du fortsette å følge Jesu råd og ’anstrenge deg på det kraftigste’ når du ivaretar de tjenesteprivilegier du allerede har. (Luk. 13: 23, 24, NW) Men hvis du er i stand til å ivareta dine bibelske forpliktelser og samtidig være pioner, enten alminnelig pioner eller feriepioner, bør du la ditt hjerte drive deg til å begynne som pioner. Ta imot denne innbydelsen, og du vil bli glad for at du gjorde det.
De beste anbefalingene og de største oppmuntringene til å begynne som pioner kommer fra pionerenes egne rekker, noe følgende uttalelser viser: «Jeg har vært alminnelig pioner i de siste fire måneder, og jeg er lykkeligere enn jeg noen gang har vært.» «Når jeg nå begynner på mitt tredje år som pioner, ser jeg fram til mange flere rike velsignelser i tjenesten for Jehova.» «Etter fem år i heltidstjenesten kan jeg si at den som er ung og ikke begynner som pioner, virkelig går glipp av det største privilegium som finnes.» «Jeg er nå snart 69 år, og jeg har vært pioner i 23 år, og jeg kan ikke få sagt hvor stor pris jeg setter på disse årene da jeg har hatt dette privilegium.» «Den enestående lykke som pionertjenesten bringer, er noe en må oppleve for å kunne verdsette denne tjenesten.»