La oss hjelpe hverandre (Annen del): Ved bokstudiet
1 Selv om vi alle er forpliktet til å forkynne, har vi ikke alle den samme erfaring og de samme evner. (1. Kor. 12: 29, 30) Noen er nye og mangler erfaring. Noen er kanskje svært tilbakeholdne og synes det er vanskelig å henvende seg til andre. Andre igjen har god erfaring i én gren av felttjenesten, men ikke i en annen. Vi ønsker naturligvis alle å være dyktige forkynnere av det gode budskap. Når vi deler våre opplevelser og erfaringer med andre, kan det føre til stor glede for begge parter. — Apg. 20: 35.
2 Ordningen med bokstudiegrupper gir oss god mulighet til å yte og motta hjelp. Mange forkynnere har erfaring og evner som de kan bruke til gagn for andre i gruppen. I mange tilfelle skal det ikke mer til enn at en gjør dem kjent med hva det er behov for, og ber dem om å hjelpe til. Vi vil foreslå at hver enkelt bokstudieleder tenker over hvem som kan trenge hjelp i tjenesten, og hvem som kan være villig til å gi effektiv hjelp og har anledning til å gjøre det.
3 Studielederen kan først henvende seg til den erfarne forkynneren som han mener kan samarbeide med en mindre erfaren. Han kan for eksempel si til en søster: «Kunne du tenke deg å arbeide sammen med søster . . . en dag eller to i tjenesten fra hus til hus? Jeg er sikker på at hun ville ha god nytte av din erfaring. Jeg er også sikker på at dere begge vil sette pris på å samarbeide en stund, og at det vil være oppbyggende både for deg og henne.»
4 Hvis den erfarne søsteren er villig til det, kan bokstudielederen så foreslå at hun snakker med den andre søsteren og treffer en avtale som passer for begge. I noen tilfelle vil de kanskje drøfte opplegget med studielederen og høre om han har noen forslag. De kan avtale hvordan de best skal kunne forberede seg, delta i tjenesten sammen og følge opp om interessen.
5 Studielederen bør vise interesse for brødrene ved å spørre om hvordan det går, fra tid til annen. Noen oppmuntrende ord fra ham vil vise at han ikke bare er en som leder studiet; han har omsorg for andre og er oppriktig interessert i deres åndelige framgang. Når tjenestetilsynsmannen tilbringer en uke sammen med gruppen, vil han også være interessert i hva som blir utrettet. Alt det han og studielederen kan gjøre for å få de forskjellige i gruppen til å hjelpe hverandre, vil styrke menigheten som et hele. — 1. Tess. 2: 7, 8.