Forkynn frimodig det gode budskap
1 Som Jehovas vitner har vi mange grunner til å være modige og frimodige når vi forkynner Rikets budskap. Vi representerer Jehova. Det budskapet vi forkynner, er dessuten så viktig at det krever at vi forkynner det med frimodighet. Jehova har forsikret oss om at han vil være med oss og gi oss kraft og styrke, og det bør få oss til å forkynne sannheten uten frykt. (Jer. 1: 17, 19) Og når vi ser hvordan andre har holdt ut og fortsatt å gjøre Guds vilje trass i vanskeligheter og hindringer, gir det oss mot til å gå på. Vi kan være forvisset om at Gud vil høre våre bønner om å gi oss frimodighet til å fortsette å gjøre hans vilje. — Apg. 4: 29, 31.
2 Det at vi vet hvor viktig det gode budskap er, bør oppmuntre oss til å forkynne det med frimodighet. Sannhetene om Riket skriver seg ikke fra en menneskelig kilde, men er blitt åpenbart ’ved guddommelig åpenbaring’. (Gal. 1: 11, 12) Hele menneskeheten blir dømt etter sin holdning til Guds rike. Jesus viste derfor at forkynnelsen av det gode budskap var enda viktigere enn vårt nåværende liv. — Mark. 8: 34, 35.
STOL PÅ JEHOVA
3 Motstand mot budskapet gjør oss bare enda fastere besluttet på å forkynne med frimodighet. (1. Tess. 2: 2) Nøyaktig kunnskap om Jehova og tro på hans Ord gir oss en indre styrke som driver ut frykten for dem som kanskje prøver å stanse oss. (1. Pet. 3: 13, 14) Jehovas løfter forsikrer oss om at han har kjærlig omsorg for oss. Og blir vi ikke oppmuntret av Jesu ord om at han skulle være med oss alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning? (Matt. 28: 20, NW) Når vi frimodig forkynner, kan vi tillitsfullt si med salmisten: «Når [Jehova] er med meg, frykter jeg ikke. Hva kan da mennesker gjøre meg?» — Sal. 118: 6.
4 Når vi nøye studerer beretningen om trofaste Guds tjenere i gammel tid, kan det gi oss pågangsmot i tjenesten. Peter og de andre apostlene var kjent for sin frimodighet i forkynnelsen. (Apg. 4: 13; 5: 29) Paulus var bare så vidt blitt omvendt da han begynte å forkynne «med frimodig tillit», og han fortsatte å gjøre det. (Apg. 13: 46; 14: 3) Vi blir dessuten oppmuntret av den ’store sky’ av førkristne vitner og av våre brødre i vår tid i slike land som Malawi, Tyrkia, Korea og deler av Øst-Europa. Deres tro og deres frimodighet i forkynnelsen ansporer oss til modig å gå på i tjenesten for Jehova. — Hebr. 12: 1.
TILBY BOKEN
5 Vi har god grunn til å tale med frimodighet når vi i juli tilbyr boken Du kan få overleve og komme inn på en ny jord. Noen av dem vi treffer, viser interesse for budskapet, men vi kommer sannsynligvis også til å treffe mange som er likegyldige. Hva vil vi gjøre da? Vil folks holdning få oss til å unnlate å forkynne uten frykt og med overbevisning? Vil vi tillate at ugunstige forhold der vi bor, får legge en demper på vår nidkjærhet? Hvis vi verdsetter budskapet og ser hvor stort behov folk har for et håp om å overleve, vil vi ikke vike tilbake fra å forkynne det gode budskap for andre med frimodighet.
6 Bønn vil også gi oss utholdenhet og standhaftighet i tjenesten. Paulus skrev til efeserne at hvis de holdt ut i bønn for ham, ville det føre til at han ’frimodig kunne forkynne evangeliet’. (Ef. 6: 18—20) Når salmisten var i vanskeligheter, var Jehova snar til å besvare hans rop ved å ’gi ham mot og kraft i sjelen’. (Sal. 138: 3) La oss fortsette å lede andre framover på veien til Jehovas nye tingenes ordning, og la oss fortsette å be om at vi må få mot til ’enda mer uredd enn før å forkynne Guds ord’. — Fil. 1: 14.