Hvordan vi kan underordne oss på en teokratisk måte
1 En menighets fremgang og åndelige vekst er i høy grad avhengig av at dens medlemmer underordner seg på en teokratisk måte. Paulus understreket dette i Hebreerne 13: 17: «Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap.» Det viser at vi må være villige til å ha et nært samarbeid med de eldste når de bestreber seg på å oppfylle sine plikter som hyrder for hjorden. Både menighetens ve og vel og vår egen velferd avhenger av at vi gjør det.
2 Paulus understreket dette ytterligere da han sa: «Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere. Dere skal elske dem og sette dem overmåte høyt på grunn av den gjerning de har.» (1. Tess. 5: 12, 13) Vi kan følge denne oppfordringen ved å opptre med respekt overfor de eldste, og, noe som er enda viktigere, ved å gjøre vårt ytterste for å hjelpe dem med å få arbeidet utført.
DE ELDSTES ARBEID
3 Tenk over noen av de pliktene de eldste har. Foruten å undervise på møtene skal de også ta ledelsen i felttjenesten. (1. Pet. 5: 2, 3) De må ta hånd om korrespondansen med Selskapet og andre nødvendige gjøremål. (Se Apostlenes gjerninger 6: 1—6.) Når noen har problemer, prøver de å hjelpe dem til å bevare sin åndelighet og unngå alt som kan sette deres forhold til Jehova i fare. (Joh. 10: 11, 15) Det kreves følgelig av dem at de bruker mye tid på å ta seg av ting som har med Rikets arbeid å gjøre.
VI MÅ BÆRE VÅR EGEN BYRDE
4 Ettersom vi alle er ufullkomne, kan vi støte hverandre fra tid til annen, og det kan føre til at det blir et spent forhold mellom noen. Men når det oppstår mindre personlige uoverensstemmelser mellom noen, bør de berørte parter straks rydde disse av veien. (Kol. 3: 12—14; Organisert for å fullføre vår tjeneste [om], s. 139, 140) Hvis du er overbevist om at noen i menigheten har begått en alvorlig synd mot deg personlig, bør du ikke være for snar til å henvende deg til tilsynsmennene eller til noen andre for at de skal gripe inn til gagn for deg. Som Jesus sa, bør du først snakke med den som du har noe å utsette på, under fire øyne. (Matt. 18: 15, 16; om s. 142, avsn. 2, 3) Hvis du ikke klarer å ordne opp i saken og må henvende deg til de eldste for at de skal behandle den og dømme i den, så overlat saken til dem og stol på at Jehova vil sørge for at det blir ordnet opp i tingene.
5 Vi kan være til stor hjelp for de eldste ved å følge de bibelske prinsippene som sier at vi skal kle oss sømmelig, ha en ren oppførsel og ivareta våre familieforpliktelser. (om s. 63, 64; Tit. 2: 2—5) Vår klesdrakt og vårt ytre ellers bør stå i forhold til den verdighet som er forbundet med det å tilbe Jehova i hans hus. (Fork. 4: 17; 1. Tim. 2: 9, 10; Gal. 6: 4, 5) Når vi samvittighetsfullt bestreber oss på å være gode eksempler på disse områdene, vil det bidra til at det er en sunn ånd i menigheten.
6 De eldste vil at menighetens anliggender skal tas hånd om på en rask og ordnet måte. De setter stor pris på at vi deltar regelmessig i tjenesten, leverer inn rapportene i tide og påtar oss de oppdragene vi får på den teokratiske tjenesteskolen. Det er også til stor hjelp at vi grundig gjennomarbeider det distriktet vi har, og sier fra når vi har gjort det. Noe annet vi kan gjøre for å hjelpe de eldste, er å være med på å sørge for at det er rent og ordentlig i Rikets sal. — Neh. 10: 39.
HJELP ANDRE
7 De eldste er sterkt opptatt av å sørge for at menigheten er sterk og aktiv i åndelig henseende. (1. Tess. 2: 7, 8) Vi kan også være med på å hjelpe andre ved å ’sette mot i de motløse og ta oss av de svake’. (1. Tess. 5: 14) Vår nidkjærhet i forkynnelsesarbeidet virker ansporende på andre. Når vi viser at vi er oppriktig interessert i brødrene, bidrar det til å holde menigheten sterk. — Fil. 2: 4.
8 Selv om de eldste har fått i oppdrag å være hyrder for hjorden, må hver enkelt gjøre sitt for at ’legemet skal vokse og bli bygd opp i kjærlighet’. (Ef. 4: 16; Ordsp. 11: 14) Når vi innser hvilken betydning det har for menighetens åndelige vekst at vi underordner oss på en teokratisk måte, vil vi vise at de eldste ’er dobbelt ære verdt’, og støtte dem helhjertet når de arbeider for å vokte Guds hjord. — 1. Tim. 5: 17, EN.