Vi presenterer det gode budskap — med overbevisning
1 Da apostelen Paulus mintes det harde arbeid menigheten i Tessalonika hadde utført, sa han til dem: «Da vi forkynte evangeliet hos dere, skjedde det ikke bare i ord, men også i kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. . . . Og dere tok oss, ja, Herren selv, til forbilde.» (1. Tess. 1: 5, 6) Ja, Paulus og hans medarbeidere og menigheten i Tessalonika visste med sikkerhet at de tilbad Gud på rette måte. Denne overbevisningen gjenspeilte seg i den måten de snakket på. Vår tjeneste bør også gjenspeile en sterk overbevisning.
TAL FRA HJERTET
2 Hvordan kan vi gi uttrykk for overbevisning i tjenesten? Det er i bunn og grunn et spørsmål om å gi uttrykk for det som bor i vårt hjerte. Den måten vi presenterer det gode budskap på, bør vise at vi virkelig tror på det vi sier. Hvis vi taler fra hjertet, vil vår oppriktighet og vår overbevisning skinne igjennom, for «det som hjertet er fullt av, taler munnen». — Luk. 6: 45.
3 For at vi skal virke overbevisende når vi taler, må vi ha dyp verdsettelse av sannheten og av Jehovas organisasjon. Når vi har lært sannheten å kjenne, er vi forpliktet til å gjøre andre kjent med den. Det at vi tenker positivt på dette, vil anspore oss til å presentere sannheten med overbevisning. Jesus var et godt eksempel da han talte med den samaritanske kvinnen. — Joh. 4: 21—24.
4 Den måten vi tilbyr litteratur på, viser ofte om vi taler fra hjertet. Når vi presenterer det gode budskap, bør vi kjenne litteraturtilbudet og velge ut punkter som kan skjerpe beboerens åndelige appetitt. Det vil også bidra til at vi tilbyr litteraturen med større overbevisning.
UVANER
5 Av og til kan vi ha visse uvaner som innvirker på beboerens oppfatning av oss. Hvis vi ser på litteraturen i tide og utide eller lar blikket flakke mens vi snakker med beboeren, kan det gi inntrykk av at vi ikke er oppriktige. Vi bør se på beboeren mens vi snakker, og vise at vi tror på det vi sier.
6 Noen, som er sjenert, synes det er vanskelig å ha øyenkontakt med beboeren. Har du dette problemet? Hva kan du i så fall gjøre? Noen ganger er årsaken til problemet at du tenker for mye på dine egne svakheter mens du snakker. Kanskje du tenker på at en annen er bedre rustet til å hjelpe vedkommende. Men det er Jehovas arbeid vi deltar i. Tenk på Jehova og hans ubegrensede kraft og styrke i stedet for å tenke på dine egne svakheter. Da apostelen Paulus befant seg i en situasjon hvor han måtte stå helt alene, sa han: «Herren stod hos meg og gjorde meg sterk, for at jeg skulle fullføre forkynnelsen av budskapet.» (2. Tim. 4: 17) Du kan også få styrke fra Jehova gjennom bønn.
7 Andre uvaner, for eksempel stadig å flytte kroppsvekten fra den ene foten til den andre eller hele tiden å bla i Bibelen eller en bok eller et blad, kan være tegn på nervøsitet. Du kan få slike uvaner under kontroll hvis du blir oppmerksom på dem og stoler på at Jehova vil hjelpe deg til å framelske større mot.
8 Ansiktsuttrykket har også stor betydning, for det viser som oftest hva som bor i ditt hjerte. Ansiktsuttrykket ditt bør gjenspeile en sterk overbevisning og en oppriktig interesse for beboeren.
9 Vårt ordvalg har også mye å si for hva slags inntrykk vi etterlater oss. Hvis vi hele tiden sier «jeg tror» og «kanskje», kan beboeren få den oppfatning at vi ikke er helt sikker på det vi sier. Vårt ordvalg bør gjenspeile vår overbevisning. — Se Matteus 7: 28, 29.
10 Når vi arbeider hardt for å presentere det gode budskap med overbevisning, kan vi være forvisset om at ’vårt arbeid i Herren ikke er forgjeves’. — 1. Kor. 15: 58.