Forkynn for alle uansett språk og religion

¹ De kristne i det første århundre forkynte nidkjært for mennesker som snakket et annet språk enn dem selv, og som bekjente seg til en annen religion. En historiebok sier derfor: «I år 100 hadde sannsynligvis hver eneste provins som grenset til Middelhavet, et kristent samfunn.» — History of the Middle Ages.

² Her i Norge er det en god del som snakker et annet språk enn norsk. Det er nå mange flyktninger her i landet. Mange innvandrere har en ikke-kristen religion; det kan for eksempel være at de er buddhister, hinduer eller muslimer. På grunn av denne variasjonen i språk og religioner er det en stor utfordring å vite hvordan vi skal snakke med og forkynne for slike mennesker når vi treffer dem. Det kan være at vi i virkeligheten har et misjonærdistrikt på vårt eget hjemsted. Hvordan kan vi følge Jesu befaling om å «forkynne for folket og å avlegge et grundig vitnesbyrd» for alle mennesker, uansett hvilket språk de snakker, og hvilken religion de har? — Apg. 10: 42.

Hvordan vi kan forkynne for dem som snakker et annet språk

³ Flere og flere av de nye forkynnerne i Norge kommer fra den fremmedspråklige delen av befolkningen. Vi har nå fire engelske menigheter, en engelsk gruppe, en spansk menighet, fire spanske grupper, en jugoslavisk menighet, en tyrkisk gruppe, en amharisk gruppe, en tamilgruppe og fire tegnspråkgrupper. Det er omkring 300 forkynnere i disse menighetene og gruppene. I tillegg er det brødre og søstre som forkynner på andre språk, deriblant arabisk, finsk, fransk, russisk og samisk. Men det er fortsatt mye som kan gjøres, både i distrikter der det er en fremmedspråklig menighet eller gruppe, og der det ikke er det.

⁴ Hvordan vi kan overvinne språkbarrieren: Det er ikke tvil om at mange lærer mye raskere og forstår tingene bedre når de blir undervist på sitt morsmål. Mange brødre og søstre har lært seg et annet språk ’for det gode budskaps skyld, for at de skal kunne bli slike som deler det med andre’. (1. Kor. 9: 23) En kinesisktalende kvinne hadde tatt imot bladene av en engelsktalende kvinne gjennom flere år, men hun avslo alle tilbud om bibelstudium, helt til en annen søster, som holdt på med å lære seg kinesisk, tilbød henne en bok på kinesisk. Kvinnen tok med glede imot boken og også tilbudet om bibelstudium. Det som gjorde forskjellen, var at den andre søsteren prøvde å si noen ord på kvinnens eget språk. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 22: 2.

⁵ Vakttårnet for 1. november 1992 sa med god grunn: «De unge kan . . . lære seg et fremmed språk. Det vil ikke bare utvikle deres intellektuelle evner, men også sette dem i stand til å gjøre større nytte for seg i Jehovas organisasjon.» Mange forkynnere har gått inn for å lære seg et nytt språk. På den måten har brødre gjort særlig stor nytte for seg i menigheter der det har vært behov for at de har tatt ledelsen. Hvis du kan et annet språk, eller hvis du er villig til å lære deg et, kan det være at du også kan bli til hjelp for en fremmedspråklig menighet eller gruppe. — Matt. 9: 37, 38.

⁶ En pionersøster traff flere døve mennesker i sitt distrikt. Hun bad Jehova om hjelp til å finne noen som kunne lære henne tegnspråk, slik at hun kunne lære dem sannheten. En dag hun var ute og handlet på supermarkedet i nabolaget, kom det en ung døv kvinne bort til henne og skrev en lapp hvor hun bad om hjelp til å finne en vare. Etter at pionersøsteren hadde hjulpet henne med å finne den, skrev hun på en lapp at hun gjerne ville lære seg tegnspråk for å hjelpe de døve som bodde i nærheten. Da skrev den døve kvinnen: «Hvorfor vil du hjelpe de døve?» Søsteren skrev tilbake: «Jeg er et av Jehovas vitner, og jeg ønsker å hjelpe de døve til å forstå Bibelen. Jeg vil gjerne lære deg om Bibelen hvis du lærer meg tegnspråket.» Søsteren sier: «Du kan ikke forestille deg hvor glad jeg ble da hun sa: ’OK.’» Søsteren gikk hjem til kvinnen hver kveld i seks uker. Hun lærte tegnspråket, og den døve kvinnen lærte sannheten og ble døpt! Dette skjedde for over 30 år siden, og pionersøsteren forkynner fremdeles for de døve og går nå i en tegnspråkmenighet.

⁷ Hvis du kan et annet språk og har lyst og mulighet til å flytte til et sted hvor det er større behov for noen som kan det språket, kan du snakke med de eldste i menigheten om det. Hvis de mener at du kan gjøre god nytte for deg, kan du spørre kretstilsynsmannen om det er et sted i nærheten hvor du kan tjene. Hvis det ikke er det, kan du skrive til Selskapet, forutsatt at de eldste sender med et følgebrev der de skriver hva de mener om dine kvalifikasjoner og språkkunnskaper. — Se Vakttårnet for 15. august 1988, sidene 21—23.

⁸ Bruk de hjelpemidlene vi har fått: Litteraturen vår foreligger på mange språk. Det kan være bra å ha med seg traktater — eller brosjyren Hva krever Gud av oss? hvis det ikke er noen fremmedspråklig gruppe eller menighet som arbeider i det samme distriktet — på de språkene som blir talt i menighetens distrikt. Hvis det er tydelig at det ikke er norsk en person behersker best, kan du spørre ham hvilke språk han leser. Det kan øke valgmulighetene dine når det gjelder hva du kan tilby ham å lese på. Det kan for eksempel være at en som snakker urdu, også kan lese arabisk.

⁹ Selv om du ikke kan snakke det samme språket som en utlending du treffer i forkynnelsesarbeidet, kan det være at du kan få presentert det gode budskap for ham. Hvordan? Ved å bruke brosjyren Et godt budskap for alle nasjoner. Den inneholder et kort trykt budskap på 59 språk. Som det blir forklart på side 2 i brosjyren, kan du etter å ha funnet ut hvilket språk beboeren snakker, la ham få lese det som står på hans språk i brosjyren. Etter at han har lest det, kan du vise ham en publikasjon på hans språk. Hvis du ikke har en, kan du vise ham publikasjonen på norsk og prøve å få fram på en eller annen måte at du kan komme tilbake med en på hans språk. Be om navnet hans og skriv det opp sammen med adressen. Kanskje du kan gi opplysningene videre til den nærmeste menigheten eller gruppen for det språket ved å bruke blanketten «Fremmedspråklig person som ønsker besøk» (S-43). Flere retningslinjer for hvordan slike opplysninger kan gis videre til de rette brødre, er å finne på side 7 i Vår tjeneste for Riket for oktober 1993. Hvis det ikke er noen som snakker det språket og kan oppsøke vedkommende, kan det være at du klarer å ta imot utfordringen, kanskje til og med å studere med vedkommende ved å bruke en norsk publikasjon ved siden av en på det andre språket. — 1. Kor. 9: 19—23.

¹⁰ Flere forkynnere her i landet har anstrengt seg for å gjøre dette. En søster i Bergen som særlig har konsentrert seg om å forkynne for tamiler, forteller at hun har hatt mange fine opplevelser. Det begynte med et studium der det etter hvert var fem voksne tamiler som deltok. Ofte var det slektninger og venner på besøk da hun var der, og hun forkynte for dem. Til slutt hadde hun på et tidspunkt 15 studier med tamiler. På grunn av språket har det vært en utfordring å ta seg av interessen, men hun gjør bruk av Selskapets litteratur på tamil, og på den måten går studiene framover. Det at hun har satt seg inn i tamilenes kultur og vært villig til å være fleksibel, har krevd både tid, tålmodighet og utholdenhet, men hun sier også: «Jeg takker Jehova hver dag for at han har gitt meg dette store privilegiet å kunne bruke min tid og mine krefter på denne måten. Det har gitt meg stor glede, og jeg har lært utrolig mye selv.» En bror som er tamil, har etter oppfordring fra Selskapet flyttet fra Oslo til Bergen på grunn av behovet, slik at det er blitt opprettet en tamilgruppe. De gleder seg over å se at det kommer interesserte på møtene.

¹¹ En søster i Østfold har gode erfaringer med sin forkynnelse for kinesere. Hun sier også at det er tidkrevende å forkynne for noen som ikke kan norsk, men at hun har stor glede av den litteraturen Selskapet utgir. En gang gav hun en kinesisk traktat til en kvinne. Dessverre flyttet kvinnen, og det var vanskelig for søsteren å finne henne igjen. Da det endelig lyktes, ble kvinnen enormt begeistret over å se henne igjen og fant med én gang fram traktaten, som hun hadde tatt godt vare på. Det ble avtalt studium, og selv om de studerte på den eneste friettermiddagen kvinnen hadde, meldte hun aldri avbud. Søsteren har også begynt å oppsøke kinesere på restaurantene, ettersom de jobber så mye og er vanskelige å treffe hjemme. Hun blir tatt svært godt imot de fleste stedene. En dag traff hun et søskenpar som var svært begeistret. Den unge mannen ville ha en bibel på kinesisk og fikk det. Etter en uke hadde han lest to tredjedeler av den, og han leste også flere bøker raskt. Dette var noe han trodde på, og han ville leve etter det. Da han flyttet tilbake til Kina, sa han at han ville forkynne der. Vår søster har flere bladruter der hun leverer kinesiske blad, og hun er også glad for de fine studiene hun har startet.

¹² I Finnmark bor det foruten mange samisktalende også en del russisktalende og ved grensen til Finland finsktalende. Selv om få av forkynnerne kan russisk og finsk, bestreber de seg på å få avlagt et vitnesbyrd også for denne delen av befolkningen. Det blir ledet studier ved hjelp av bibler, bøker, brosjyrer og ordbøker. Selskapets videoer har også vist seg å være svært nyttige, og det har ført til at særlig russerne har tatt imot innbydelser til både møter og stevner. På grunn av språkbarrieren har enkelte av de fremmedspråklige følt seg ensomme i lokalsamfunnet og satt stor pris på å bli vist personlig interesse og vennlighet. I slike tilfeller har hyppige besøk ført til god respons på budskapet.

Hvordan vi kan forkynne for dem som har en ikke-kristen religion

¹³ Det at vi har en viss kjennskap til en persons religiøse bakgrunn, hjelper oss til å få avlagt et godt vitnesbyrd om Guds rike. Boken Menneskets søken etter Gud gir oss innsikt i verdens store religioner, slik at vi kan forstå folks tro godt nok til å kunne hjelpe dem til å lære sannheten å kjenne.

¹⁴ Rammen på den siste siden i dette innlegget inneholder en liste over publikasjoner som Jehovas organisasjon har gitt oss til bruk ved forkynnelse for ikke-kristne. Ved å lese disse publikasjonene forstår vi hvordan vi bør legge fram det gode budskap for disse menneskene. Vi bør heller ikke glemme at «Resonnerboken» er et nyttig hjelpemiddel. På sidene 21—24 får vi praktiske forslag til hvordan vi kan få i gang samtaler med buddhister, hinduer, jøder og muslimer.

¹⁵ Vær nøye med hva du sier: Vi bør passe på at vi ikke plasserer folk i båser og går ut fra at alle som tilhører en bestemt religion, tror akkurat det samme. Prøv heller å forstå hvordan den du snakker med, tenker. (Apg. 10: 24—35) En som heter Salimonn, ble oppdratt som muslim og lærte at Koranen er Guds ord. Men han kunne aldri helt godta muslimenes lære om at en barmhjertig Gud torturerer mennesker i et brennende helvete. En dag inviterte Jehovas vitner ham til et møte. Han skjønte straks at dette var sannheten, og nå er han glad for å kunne tjene som eldste i den kristne menighet.

¹⁶ Når vi forkynner for noen som har en ikke-kristen religion, må vi passe på at den måten vi går fram på, ikke tar fra oss muligheten til å dele det gode budskap med dem. (Apg. 24: 16) I noen religioner er det mange som er ganske følsomme for forsøk som blir gjort på å omvende dem til en annen religion. Vær derfor på utkikk etter oppfatninger dere har felles, slik at den du snakker med, kan bli tiltrukket av hele sannheten i Guds Ord. Sauelignende mennesker vil reagere positivt hvis du er vennlig og legger fram sannheten på en klar måte.

¹⁷ Det er også viktig at vi tar hensyn til ordvalget, for at vi ikke skal støte noen fra oss unødig. Hvis du for eksempel sier med én gang at du er kristen, kan det være at den andre automatisk forbinder deg med kristenhetens kirkesamfunn, noe som kan skape en barriere. En annen ting er at det kan være en fordel å si «Skriftene» eller «De hellige skrifter» om Bibelen. — Matt. 21: 42; 2. Tim. 3: 15.

¹⁸ Hvis du treffer en som tilhører en ikke-kristen religion, og føler at du ikke klarer å avlegge et vitnesbyrd der og da, kan du benytte anledningen til bare å bli litt kjent med vedkommende, levere en traktat og utveksle navn. Så kan du gå tilbake etter en dag eller to, etter at du er godt nok forberedt. — 1. Tim. 4: 16; 2. Tim. 3: 17.

¹⁹ Forkynnelse for buddhister: (Se kapittel 6 i Menneskets søken etter Gud.) Buddhistiske trosoppfatninger varierer betraktelig fra buddhist til buddhist. Buddhismen lærer ikke at det finnes en personlig Skaper, men framholder inderen Buddha Gautama, som levde på 500-tallet før vår tidsregning, som et religiøst ideal. Da han for første gang så en syk mann, en gammel mann og en død mann, begynte han å grunne over meningen med livet. «Ble menneskene født bare for at de skulle lide, bli gamle og dø?» spurte han seg selv. Vi kan selvfølgelig besvare disse spørsmålene for oppriktige buddhister som er interessert i å få vite svarene.

²⁰ Når du snakker med buddhister, så hold deg til det positive budskapet og de klare sannhetene som er å finne i den største av alle hellige bøker, Bibelen. Som folk flest er buddhister interessert i fred, moralnormer og familieliv, og som regel har de ingenting imot å snakke om disse emnene. Dette kan føre til at du får framhevet Riket som den virkelige løsningen på menneskehetens problemer.

²¹ Det kan hende at vi kommer i kontakt med kinesere som tror på buddhismen og andre orientalske filosofier. Kanskje de er studenter ved et universitet. Da en søster så en kinesisk mann i en dagligvareforretning, gav hun ham en traktat på hans språk og tilbød ham et bibelstudium. Han sa: «Mener du Bibelen, Den hellige Skrift? Jeg har ønsket meg dette hele livet!» Han begynte å studere den uken og begynte å komme på alle møtene.

²² En pionersøster i USA har undervist kinesiske studenter i sannheten i over ti år. En gang hun gikk fra dør til dør i en bygning der det bodde kinesiske studenter i åtte leiligheter, bad hun Jehova om hjelp til å starte et studium i hver leilighet. Før det var gått to uker, studerte hun med minst én student i hver leilighet. Noe som hun synes fungerer bra, er å si at hun har lagt merke til noe som studenter har felles — alle sammen ønsker seg fred og lykke. Så spør hun om de også er opptatt av det. De er alltid enig i det. Hun tar fram brosjyren Lasting Peace and Happiness—How to Find Them (foreligger på kinesisk med forenklede tegn og på engelsk), som handler om akkurat det og er beregnet på kinesere. En student sa til henne etter bare å ha studert fem ganger at han hadde lett etter sannheten i lang tid og nå hadde funnet den.

²³ Forkynnelse for hinduer: (Se kapittel 5 i Menneskets søken etter Gud.) Hinduismen har ingen trosbekjennelse. Dens filosofi er svært innviklet. Hinduer oppfatter sin hovedgud, brahman, som en treenighet (Brahma, skaperen; Vishnu, opprettholderen; Shiva, ødeleggeren). Troen på en udødelig sjel er vesentlig for deres lære om reinkarnasjon, som gjerne fører til at hinduer har et fatalistisk syn på tilværelsen. (Se «Resonnerboken», sidene 316—320, og Vakttårnet for 15. mai 1997, sidene 3—8.) Hinduismen legger vekt på toleranse og at alle religioner fører til samme sannhet.

²⁴ Én måte å gå fram på når vi skal forkynne for en hindu, er å forklare vårt bibelske håp om å leve evig som fullkomne mennesker på jorden og å fortelle om de tilfredsstillende svarene Bibelen gir på de viktige spørsmålene som alle mennesker blir stilt overfor.

²⁵ Forkynnelse for jøder: (Se kapittel 9 i Menneskets søken etter Gud.) I motsetning til andre ikke-kristne religioner har jødedommen sin rot i historien og ikke i mytologi. Gjennom de inspirerte hebraiske skrifter får vi et viktig bindeledd med hensyn til menneskenes søken etter den sanne Gud. Og likevel, stikk i strid med Guds Ord, er troen på en udødelig sjel en grunnleggende lære i den moderne jødedom. Vi kan danne en felles plattform ved å si at vi tilber Abrahams Gud, og ved å nevne at vi alle står overfor de samme vanskeligheter i dagens verden.

²⁶ Hvis du treffer en jøde som synes det er vanskelig å tro på Gud, kan du spørre om han alltid har synes det, for da kan du lettere finne ut hva som best kan appellere til ham. Det kan for eksempel være at han aldri har fått noen tilfredsstillende forklaring på hvorfor Gud tillater lidelser. Oppriktige jøder kan bli oppmuntret til å revurdere muligheten for at Jesus var Messias, ikke ved å undersøke kristenhetens feilaktige framstilling av ham, men den måten som jødiske skribenter i De greske skrifter beskriver ham på.

²⁷ Forkynnelse for muslimer: (Se kapittel 12 i Menneskets søken etter Gud.) Muslimer er tilhengere av islam (eller muhammedanismen). De tror på Allah som den eneste Gud og på Muhammed (570—632 e.v.t.) som hans siste og viktigste profet. Fordi de ikke tror at Gud hadde en sønn, ser de på Jesus Kristus bare som en mindre betydningsfull profet sendt av Gud. Koranen, som er mindre enn 1400 år gammel, henviser både til De hebraiske skrifter og De greske skrifter. Det er klare likhetstrekk mellom islam og katolisismen. Begge religionene lærer at menneskesjelen er udødelig, at det finnes en tilstand med midlertidig pine, og at det finnes et brennende helvete.

²⁸ Noe som vi helt klart har felles med muslimer, er at vi tror at det bare finnes én sann Gud, og at Bibelen er inspirert av ham. En som har lest Koranen nøye, har lagt merke til at den betrakter Toraen, Salmene og evangeliene som Guds Ord, og har lest at man bør anerkjenne disse skriftene som Guds Ord og leve etter dem. Du kan derfor tilby deg å studere disse med vedkommende.

²⁹ Kanskje du kan oppnå resultater ved å bruke denne presentasjonen når du treffer en som sier han er muslim: «Jeg har ikke snakket med så mange muslimer, men jeg har lest litt om det dere tror, i denne håndboken. [Slå opp på sidene 23 og 24 i «Resonnerboken».] Det står her at dere tror at Jesus var en profet, men at Muhammed var den siste og viktigste profeten. Tror dere også at Moses var en sann profet? [La vedkommende få svare.] Kan jeg få vise deg hva Moses lærte av Gud om Guds personlige navn?» Les så 2. Mosebok 6: 2, 3. Når du kommer igjen, kan du drøfte det som står under underoverskriften «Én Gud, én religion» på side 13 i brosjyren Tid for sann underkastelse under Gud.

³⁰ I dag er det mange som handler i samsvar med ordene i Jesaja 55: 6: «Søk Jehova mens han er å finne. Rop til ham mens han viser seg å være nær.» Dette gjelder alle oppriktige mennesker, uansett hvilket språk de snakker, eller hvilken religiøs bakgrunn de har. Vi kan være forvisset om at Jehova vil velsigne de anstrengelsene vi gjør oss når vi går inn for å gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene». — Matt. 28: 19.

[Ramme på side 6]

Litteratur som er beregnet på ikke-kristne mennesker

Buddhister

Søken etter en far (liten brosjyre)

«Se, jeg gjør alle ting nye» (stor brosjyre)

Kinesere

Lasting Peace and Happiness—How to Find Them (stor brosjyre)

Hinduer

Fra Kurukshetra til Harmageddon — du kan få overleve (liten brosjyre)

Våre problemer — hvem vil hjelpe oss med å løse dem? (stor brosjyre)

Sannheten fra Gud er veien til befrielse (liten brosjyre)

Seier over døden — kan du få oppleve det? (liten brosjyre)

Why Should We Worship God in Love and Truth? (stor brosjyre)

Jøder

Vil vi noen gang få oppleve en verden uten krig? (stor brosjyre)

Muslimer

Hvordan du kan finne veien til paradiset (traktat)

Tid for sann underkastelse under Gud (liten brosjyre)