La oss ikke trakte etter «verdiløse ting»
1 En populær måte å kommunisere på i dag er via e-post. Dette kan være en grei måte å fortelle familie og venner om personlige opplevelser og tanker på. Men hvilke «verdiløse ting» kan komme inn i bildet hvis man bruker e-post helt ukritisk? — Ordsp. 12: 11.
2 Noe vi bør huske på når det gjelder e-post: Noen sier at de føler at de har bedre kontakt med Jehovas organisasjon når de via e-post får det som de betrakter som ferske opplysninger. Det kan innbefatte opplevelser, notater om ting som har skjedd på Betel, rapporter angående naturkatastrofer eller forfølgelse og til og med konfidensielle opplysninger som er gitt på kurser i Rikets tjeneste, kurser som er holdt for eldste og menighetstjenere. Det ser ut til at noen er spesielt ivrige etter å sende slike meldinger, i håp om å være den første til å informere vennene sine.
3 Det har hendt at informasjon og opplevelser er blitt forvrengt, og at ting er blitt overdrevet. Eller kanskje noen har gitt et galt inntrykk av noe fordi de har vært ute etter å skape sensasjon. Ofte er det slik at de som forhaster seg med å bringe slikt videre, ikke sitter inne med alle fakta. (Ordsp. 29: 20) Det hender at til og med en helt usannsynlig historie blir fortalt videre, som en kuriositet. Å sende slike unøyaktige eller villedende meldinger er det samme som å komme med «usanne historier», noe som ikke fremmer ekte gudhengivenhet. — 1. Tim. 4: 6, 7.
4 Hvis du videresender opplysninger som viser seg å være unøyaktige, er du medansvarlig for den forvirring eller sorg det kan medføre. Da David fikk melding om at alle sønnene hans var blitt drept, noe som var en overdrivelse, ’sønderrev han sine klær’ i fortvilelse. Men i virkeligheten var det bare én av sønnene hans som var drept. Det var naturligvis ille nok, men denne overdrivelsen gjorde at David fikk ekstra sorg. (2. Sam. 13: 30—33) Vi ønsker naturligvis ikke å gjøre noe som kan villede noen av våre brødre eller gjøre dem motløse.
5 Den kanal Gud har valgt å bruke: Husk at vår himmelske Far har én kanal for meddelelse som han bruker — «den tro og kloke slave». Denne ’slaven’ har det ansvar å avgjøre hvilken informasjon som skal ut til troens husstand, og også hva som er den «rette tid» å dele den ut på. Denne åndelige maten er bare tilgjengelig gjennom den teokratiske organisasjon. Vi bør alltid søke pålitelig informasjon hos Guds kanal for meddelelse, ikke hos et nettverk av Internett-brukere. — Matt. 24: 45.
6 Internett-sider: Vi har ett offisielt nettsted: www.watchtower.org. Dette nettstedet er tilstrekkelig når det gjelder å gi offentligheten informasjon via Internett. Det er derfor ikke nødvendig at noen enkeltperson, noe utvalg eller noen menighet lager et nettsted om Jehovas vitner. Noen har lagt ut på Internett innholdet i våre publikasjoner sammen med hele ordlyden i alle de skriftstedene som det er henvist til, og annet stoff som det er henvist til. Noen har til og med tilbudt folk stevnestoff og sagt at man kan gi et frivillig bidrag for det. Enten det er fortjeneste inne i bildet eller ikke, er det et brudd på loven om opphavsrett å reprodusere og distribuere Jehovas vitners publikasjoner i et elektronisk dokument. Noen mener kanskje at de ved å gjøre dette yter brødrene en tjeneste, men det er noe som ikke godkjennes, og som må ta slutt.
7 Når vi viser at vi har god dømmekraft og et sunt sinn når det gjelder elektronisk kommunikasjon, kan vi være forvisset om at vårt sinn er fylt med «alle slags kostbare og fine verdisaker». — Ordsp. 24: 4.