Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 28. april 2003. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 3. mars til og med uken fra 28. april 2003. [Merk: Der det ikke står noen henvisning etter spørsmålet, må du foreta egne undersøkelser for å finne svarene. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hvilke faktorer kan bidra til at en ikke taler eller leser flytende? [be s. 93] (1) Det er visse ord en ikke kjenner; (2) en gjør små pauser på for mange steder; (3) en er ikke godt nok forberedt; (4) en har ikke ordnet stoffet på en logisk måte; (5) en har et begrenset ordforråd; (6) en legger trykk på for mange ord; (7) en mangler kjennskap til grammatikkreglene.
2. Riktig eller Galt: En bør ikke ta pauser når en snakker, for da kan det være at folk begynner å tenke på andre ting eller får anledning til å avbryte. Begrunn svaret. Galt. Pauser på de riktige stedene bidrar til at hovedpunktene kommer tydelig fram. Slike pauser viser at du har noe viktig å si som det er verdt å høre og huske, og på den måten kan det du sier, gjøre varig inntrykk. [be s. 97, 98]
3. Hvorfor bør en taler eller oppleser betone riktig? (Neh. 8: 8) [be s. 101] Riktig betoning gjør det lettere å få tankene klart fram, å overbevise, å motivere og å holde på forsamlingens oppmerksomhet.
4. Hvordan kan en klare å betone riktig? [be s. 102, 103] En kan klare det ved nøye å studere det stoffet som skal leses, ved å finne ut hvilke nøkkelord eller ordgrupper som bør framheves, ved å merke seg steder der det er et skifte i tankerekken, og ved å ha i tankene de hovedpunktene som tilhørerne trenger å huske.
5. Hva er det som er de sentrale tankene i en publikasjon, og som bør framheves under en opplesning på et bibelstudium eller et menighetsmøte? [be s. 105] Det som bør framheves, er svarene på de trykte studiespørsmålene og de tankene som har sammenheng med den underoverskriften som stoffet hører inn under.
OPPDRAG NR. 1
6. Hva kan foreldre gjøre for å oppdra barna sine «så de kan lytte, og så de kan lære» på de kristne møtene? (5. Mos. 31: 12) [be s. 16] (1) Foreldrene kan ta med barna på alle menighetsmøtene og stevnene. (2) Hjemme kan de sørge for at barna av og til sitter rolig og ser på bilder eller leser. (3) I tilfeller der det er praktisk gjennomførlig, kan de gi barna egne eksemplarer av de publikasjonene som blir brukt på møtene, og hjelpe dem med å forberede seg til å delta i møtene.
7. Hva er det åndelige paradis? [w01 1.3. s. 8—10] Det åndelige paradis er det miljø som er «fylt med kunnskapen om Jehova» og med «åndens frukt», noe som gjør at en kan glede seg over å ha fred med Gud og sin neste. — Jes. 11: 9; Gal. 5: 22, 23.
8. Hvordan viser Ordspråkene 8: 1—3 at gudgitt visdom er tilgjengelig for alle? Og hvor kan en finne det, ifølge Kolosserne 2: 3? [w01 15.3. s. 25, 28] Gudgitt visdom blir billedlig beskrevet som noe som ’roper’, som ’har stilt seg’ der det er folk, og er tilgjengelig på offentlige steder, for eksempel ved portene og inngangene til en by. Alt det en trenger å vite for å legge gudgitt visdom for dagen, er å finne hos Jesus. — Apg. 4: 12.
9. Hvordan kan vi gjøre Guds navn kjent? (Joh. 17: 6) [be s. 273—275] Vi kan omtale den sanne Gud ved navn når vi snakker med andre, i stedet for bare å bruke slike betegnelser som «Gud» eller «Herren». Vi kan vise folk Guds navn i Bibelen og andre steder, for eksempel i en innskrift på offentlige bygninger. Det er også viktig å henlede oppmerksomheten på Jehovas stilling som Overherre og hans hensikter, egenskaper og normer.
10. Hvilke viktige detaljer trenger folk å få vite angående det «gode budskap om riket»? (Matt. 24: 14) [be s. 279, 280] Folk trenger å få vite at Jesus i 1914 ble innsatt som regjerende Konge i Guds rike. Deretter ble Djevelen og hans demoner kastet ned til jorden. Vi lever i de siste dager for denne tingenes ordning, og snart skal Guds rike gå til handling for å fjerne alle på jorden som er motstandere av Guds overherredømme, og skape en rettferdig, ny verden. — Dan. 2: 44; 7: 13, 14; Åp. 12: 7—10; 21: 2—4.
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. a) Hva var «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», i det første århundre? (Mark. 13: 14) Den romerske hær med sine spesielle bannere. Slike bannere var i realiteten avguder som vakte avsky blant jødene. b) Hva betydde det at den ’stod der den ikke burde’? At den romerske hæren angrep Jerusalem og templet der i år 66. [w99 1.5. s. 15, avsn. 6]
12. Hvordan slår Lukas’ evangelium fast at Jesus var den kjødelige arvingen til Davids trone? (Luk. 3: 23—38) [w92 1.10. s. 9, avsn. 3] Lukas fører Jesu slektslinje bakover gjennom hans kjødelige mor, Maria, til David. Matteus’ beretning fører på den annen side Jesu slektslinje tilbake til David gjennom hans adoptivfar, Josef, noe som viser at Jesus var den rettmessige arvingen til Davids trone.
13. Hvilket poeng var det Jesus ville ha fram da han sa det som står i Lukas 12: 2? Selv om fariseernes ondskap hadde vært skjult under et dekke av gudfryktighet, ville den bli avslørt til slutt. Senere skulle Jesu disipler med fare for sitt liv frimodig avsløre fariseernes hykleri. — Luk. 12: 3—5. [gt 77]
14. Hvordan kan vi si at englene i Jesu illustrasjon om den tapte drakmemynten reagerte på en bemerkelsesverdig måte? (Luk. 15: 10) Hvordan bør deres eksempel virke på oss? De bortkomne synderne i illustrasjonen får håp om å bli en del av Guds himmelske rike. Som følge av det får de en høyere stilling enn englene selv har! Englene er ikke misunnelige og føler seg ikke forbigått, men erkjenner ydmykt at disse syndige menneskene har møtt og overvunnet vanskeligheter i livet som vil gjøre dem rustet til å tjene som forståelsesfulle og barmhjertige konger og prester i himmelen. [gt 85]
15. Hvilke to pakter blir nevnt i Lukas 22: 29? Jesu ord: «Jeg inngår en pakt med dere» dreier seg om pakten om Riket, som Jesus inngikk med disiplene. Ordene «liksom min Far har inngått en pakt med meg» dreier seg etter alt å dømme om den pakten Jehova har inngått med Jesus om at han skal være prest på Melkisedeks vis, en pakt som er omtalt i Salme 110: 4. [w98 1.2. s. 17, avsn. 18; w89 1.2. s. 19, avsn. 19]