Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 25. august 2003. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 7. juli til og med uken fra 25. august 2003. [Merk: Der det ikke står noen henvisning etter spørsmålet, må du foreta egne undersøkelser for å finne svarene. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hvilke fordeler er det ved å ha øyekontakt med den en forkynner for? [be s. 125, avsn. 1, 2; s. 125, rammen] Øynene dine kan fortelle mye om hva slags person du er, og når de utstråler varme og respekt, kan du hjelpe dem du snakker med, til å slappe mer av. Passende øyekontakt kan også gi deg en pekepinn om hvordan du bør håndtere forskjellige situasjoner.
2. Hva kan du gjøre hvis du er nervøs før du skal ut i felttjenesten? [be s. 128, avsn. 4, 5] I tillegg til å forberede deg godt og be inderlig til Jehova bør du tenke på hvor barmhjertig Jehova er når han gir folk anledning til å oppnå evig liv i paradiset; lær deg å konsentrere deg om andres behov. Det er bra å huske på at folk har en fri vilje og derfor enten kan ta imot budskapet eller avvise det. Vårt oppdrag er rett og slett å forkynne. (Matt. 24: 14; Apg. 4: 29)
3. Hva vil hjelpe deg til å snakke på en naturlig og konverserende måte når du holder en tale på podiet? [be s. 129, avsn. 2; s. 129, rammen] Hvis du er mest opptatt av selve tankene, ikke av en eksakt formulering, vil det bidra til en naturlig, konverserende framføring. Framføringen kan bli stiv og formell hvis en lærer seg en tale utenat eller har for omfattende notater.
4. Hvilken virkning bør prinsippene i 3. Mosebok 16: 4, 24, 26, 28; Johannes 13: 10; Åpenbaringen 19: 8 ha på vårt ytre, og hvorfor er dette viktig? [be s. 131, avsn. 3; s. 131, rammen] Bibelen oppfordrer oss til både å være ren på kroppen og ha rene klær, særlig når vi er på kristne møter eller deltar i felttjenesten. Vårt ytre kan ha betydning for hvordan andre betrakter vår kristne tro og den livsstilen vi representerer.
5. Beskriv en person som er beskjeden og har «et sunt sinn». (1. Tim. 2: 9, 10) [be s. 132, avsn. 1] En som er beskjeden, er opptatt av at han ikke skal vekke anstøt eller tiltrekke seg unødig oppmerksomhet. En som er sunn i sinnet, viser god dømmekraft. Han har respekt for gudgitte normer og er villig til å følge Bibelens retningslinjer.
OPPDRAG NR. 1
6. Hva kan ikke tolereres blant de kristne, selv om de må bære over med hverandre og være tolerante overfor hverandre? (Kol. 3: 13) [w01 15.7. s. 22, avsn. 7, 8] De kristne godkjenner på ingen måte en urett handlemåte og lukker ikke øynene for feil. (Gal. 6: 1)
7. Riktig eller Galt: Et ordenstall er et helt tall. Begrunn svaret. [si s. 282, avsn. 24, 25] Galt. Et ordenstall er et tall som angir plass i en rekke, for eksempel første, andre, tredje, men det angir ikke et helt antall. Når vi for eksempel snakker om det 21. århundre, mener vi ikke at det har gått 21 hele århundrer. Et grunntall, derimot, angir et helt, eller fullt, antall.
8. Hva er det reneste motiv vi kan ha for å lese Guds Ord, og hvorfor er det viktig at vi har et slikt motiv? [be s. 24, avsn. 1] Kjærlighet til Jehova er det reneste motiv vi kan ha for å lese hans Ord. Det at vi elsker Jehova ’av hele vårt sinn’, får oss til å bruke sinnet energisk for å tilegne oss kunnskap om ham. (Matt. 22: 37)
9. Hvordan er det en vis person «gjemmer på kunnskap»? (Ordsp. 10: 14) [w01 15.7. s. 27, avsn. 4, 5] En må fylle sitt sinn med den oppbyggende kunnskapen om Gud som er å finne i «hele Skriften». (2. Tim. 3: 16, 17) Kunnskapen fra Bibelen må også nå inn i ens hjerte ved at en har for vane å meditere over det en lærer.
10. Hvorfor er det verdt å merke seg de gode vanene Job hadde? (Job 1: 1, 8; 2: 3) [w01 1.8. s. 20, avsn. 4] Jobs gode vaner hjalp ham til å være «uklanderlig og rettskaffen». Han pleide å fungere som familiens prest ved å frambære ofre på vegne av barna sine. (Job 1: 5) I Jobs familie var de skikkene som dreide seg om tilbedelsen av Jehova, viktige.
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hvordan klarte medlemmene av det styrende råd i det første århundre å komme til «full enighet» om at ikke-jødiske troende ikke trengte å bli omskåret for å bli frelst? (Apg. 15: 25) Først gjorde Peter oppmerksom på at Gud hadde gitt uomskårne ikke-jødiske troende den hellige ånd, for Kornelius og hans husstand var blitt omvendt. (Apg. 15: 7—9) Så fortalte Barnabas og Paulus om det de hadde erfart blant hedninger som var blitt troende. (Apg. 15: 12) Til slutt henviste Jakob til Amos 9: 11, 12. (Apg. 15: 13, 16) Så både de faktiske forhold og de inspirerte Skrifter gjorde det klart for alle hva som var den riktige avgjørelsen. [1, w90 15.6. s. 13, avsn. 14, 15]
12. Hvordan kunne det styrende råd be Paulus om å rette seg etter visse bestemmelser i Moseloven når Jehova hadde avskaffet den loven? (Apg. 21: 20—26) [it-1-E s. 481, avsn. 3 (it-2-D s. 635, avsn. 7); it-2-E s. 1163, avsn. 6, til s. 1164, avsn. 1 (it-2-D s. 200, avsn. 8, til s. 201, avsn. 3)] Moseloven var loven i landet Judea. I tilfeller da det å følge visse skikker som var forbundet med den, ikke var i strid med kristne prinsipper eller betydde at en forkastet den kristne lære, syntes ikke de første kristne det var noe i veien for å følge skikkene, og rettet seg etter jødisk skikk for at de ikke unødig skulle virke støtende på andre.
13. Hvilke falske anklager som ble rettet mot apostelen Paulus, får oss til å tenke på beskyldninger som er blitt rettet mot Jehovas vitner i nyere tid? (Apg. 24: 5, 6) [w01 15.12. s. 22, avsn. 7, til s. 23, avsn. 2] Paulus’ motstandere anklaget ham for samfunnsfiendtlig virksomhet som skapte uro blant befolkningen generelt. De påstod også at han var leder for en merkelig sekt, for kristendommen var annerledes enn den tradisjonelle jødedom. I tillegg anklaget de ham for å overtre forbud i forbindelse med adgang til tempelområdet.
14. Hvordan var Paulus et godt eksempel som en forkynner av Riket også da han satt i husarrest i to år? (Apg. 28: 30, 31) Selv om Paulus hadde begrenset frihet, gjorde han det han kunne i den situasjonen han var i, for å forkynne og undervise «med den største frimodighet i tale». Mens han satt i husarrest, skrev han inspirerte brev til efeserne, filipperne, kolosserne, de kristne hebreerne og Filemon. [4, w90 15.6. s. 25, avsn. 20; oversikten bak i NV, «Fortegnelse over Bibelens bøker»]
15. Hvordan kan vi si at «de høyere myndigheter» hører med til «Guds ordning», og hvordan bør dette berøre de kristne? (Rom. 13: 1, 2) [w00 1.8. s. 4, avsn. 5] De politiske styresmakter får lov til å eksistere midlertidig og utøve relativ myndighet innenfor rammen av Guds hensikt. De kristne respekterer villig styresmaktenes myndighet så lenge de ikke går ut over de grensene Gud har fastsatt for dem.