‘Bevar åndens enhet’
PAULUS kom med denne oppfordringen til de kristne i Efesos: «Bær over med hverandre i kjærlighet, og gå oppriktig inn for å bevare åndens enhet og fredens bånd, som forener dere.» – Ef 4:2, 3.
Paulus brukte her uttrykket «åndens enhet». Det vil si at den enheten vi har, er et resultat av Guds virksomme kraft. Men som Paulus skrev, må denne enheten bevares. Hvem skal bevare den? Hver enkelt kristen må bidra.
For å illustrere: Tenk deg at noen ga deg en ny bil. Hvem ville ha ansvaret for å holde den i god stand? Svaret er opplagt. Du kan ikke skylde på den som ga deg bilen, hvis den går i stykker fordi du ikke har tatt vare på den.
Det er på samme måte med vår kristne enhet. Den er en gave fra Gud, men vi har alle et personlig ansvar for å ta vare på den. Hvis det er en bror eller søster vi ikke har et fredelig forhold til, må vi spørre oss selv: Gjør jeg mitt for å ordne opp i saken, sånn at det kan være enhet i menigheten?
«GÅ OPPRIKTIG INN FOR» Å BEVARE ENHETEN
Som Paulus var inne på, kan det være at vi noen ganger må jobbe hardt for å bevare åndens enhet. Det kan spesielt være tilfellet hvis en bror eller søster har såret oss. Må vi alltid gå til denne personen og snakke ut om problemet for å kunne bevare enheten? Ikke nødvendigvis. Spør deg selv: Vil det å ta opp saken bidra til enhet eller bare gjøre situasjonen verre? Noen ganger er det mest fornuftig å bare tilgi den andre eller glemme det som har skjedd. – Ordsp 19:11; Mark 11:25.
Spør deg selv: Vil det å ta opp saken bidra til enhet eller bare gjøre situasjonen verre?
Som Paulus skrev, må vi ‘bære over med hverandre i kjærlighet’. (Ef 4:2) Et oppslagsverk sier at denne formuleringen kan gjengis med å «ta imot dem som de er». (R.G. Bratcher og E.A. Nida: A Handbook on Paul’s Letter to the Ephesians) Det betyr at vi aksepterer at våre brødre og søstre er syndige, akkurat som vi selv er. Vi prøver selvfølgelig å ta på «den nye personlighet». (Ef 4:23, 24) Men ingen av oss klarer det helt perfekt. (Rom 3:23) Hvis vi godtar at det er sånn det er, blir det lettere for oss å bære over med hverandre og tilgi. På den måten ‘bevarer vi åndens enhet’.
Når vi får personlige fornærmelser ut av verden – om det så bare er i vårt eget hjerte – kan vi fortsette å oppleve at ‘fredens bånd forener oss’. Det greske ordet som i Efeserne 4:3 er oversatt med «bånd, som forener», kan også oversettes med «leddbånd». Leddbånd er de sterke bindevevene som forbinder én knokkel med en annen. (Se Kolosserne 2:9.) Egenskapen fred – som kan sammenlignes med et sterkt leddbånd – og kjærlighet til våre brødre og søstre hjelper oss til å være forent med dem også når vi ikke liker det de gjør.
Så når en bror eller søster sårer deg, irriterer deg eller gjør deg opprørt, bør du prøve å se på ham eller henne med medfølelse i stedet for å ha en kritisk innstilling. (Kol 3:12) Siden alle mennesker er ufullkomne, har det sikkert hendt at du også har såret en annen. Å huske på det vil hjelpe deg til å gjøre ditt for å «bevare åndens enhet».