Blodets hellighet respektert

● Det store flertall av dem som kaller seg kristne i vår tid, synes det er merkelig at Jehovas kristne vitner tar det apostoliske forbudet mot å spise blod i noen som helst form alvorlig. (Ap. gj. 15: 20) Men som historikeren Kaye sier i sitt verk Ecclesiastical History Illustrated from Tertullian’s Writings, sidene 146, 209:

«De første kristne holdt seg strengt til det dekret som ble sendt ut av apostlene i Jerusalem med hensyn til å avholde seg fra ting som var kvalt, og fra blod.»

Tertullianus’ egne ord i kapittel 9 i hans Apology bekrefter dette: «De kristne . . . bruker [ikke engang] dyreblod i de enkle retter deres måltider består av, og . . . avholder seg fra det som er kvalt eller selvdødt, ene og alene av den grunn at de ikke skal bli besmittet av blod, selv om det er skjult i de indre organer. Et enkelt eksempel bekrefter dette: Dere prøver de kristne ved å tilby dem blodpølser fordi dere er fullstendig klar over at det dere benytter for å få dem til å forsynde seg, er noe de mener er forbudt for dem.» — The Ante-Nicene Fathers, bind 3, sidene 25, 58.