Himmelen — jordens forunderlige tak
HlMMELEN er noe av det vakreste en kan se. Dens stadig skiftende utseende er et betagende syn. Hele jorden er omgitt av dette endeløse, mektige panorama. Ved daggry får den en gyllen glød i øst, og ved solnedgang får den et blodrødt skjær i vest. Til sine tider fortoner den seg som en blå baldakin, og til andre tider kan den være dystert grå eller strålende hvit. Hvite, bomullslignende skyer, som kalles «haugskyer», bærer bud om en fin vårdag. Fine, hvite fjærskyer forteller at sommeren er her, og skyer som ser ut som lammeull, varsler at vinteren er i anmarsj.
Om kvelden når himmelen er oversådd med funklende stjerner, og når polarlyset flammer over den i all sin fargeprakt, er den enda vakrere. Draperiene skifter stadig form. De er alle fullkomne, blendende vakre mesterverk. Det er ikke så underlig at tilbedere av Jehova omtalte jordens vakre «tak» som «den Allvitendes under», som en del av «Guds underfulle gjerninger». — Job 37: 14, 16, vers 14 fra NW.
Nesten hver dag beveger det seg skyer over himmelen i forskjellige størrelser og med forskjellig utseende. Det er dunaktige, ruklete lammeskyer, som driver rolig av sted. Det er hvite, søyleformede skyer som er omgitt av små, uregelmessige skyer, som får en til å tenke på foreldre omgitt av sine barn. Det er bølgeformede skyer og haugformede skyer, skyer som har en form som er den dyktigste billedhogger verdig. Det er svære skyer, som ser ut som kjempemessige blomkålhoder eller som kolossale, hvite ambolter.
Cumulonimbus, som også kalles tordenskyer, er massive skyer. De består av milliarder av iskrystaller. Disse skymassene kan stige over 15 kilometer opp i luften. En enkelt skyformasjon kan inneholde så mye som 300 000 tonn vann! Det er blitt anslått at jorden hver dag blir utsatt for 44 000 tordenbyger. Døgnet rundt vanner altså omkring 1800 tordenbyger jorden samtidig! Tordenskyer er virkelig majestetiske og ærefryktinngytende, og i dem kan en ofte se et av skaperverkets prektigste syn — regnbuen. Gud omtaler den som «min bue», og den er tydeligvis en av hans underfulle gjerninger. — 1 Mos. 9: 11—16.
Ved å se på skyene kan en ofte forutsi hvordan været vil bli. Når en på den vestlige halvkule ser haugskyer spredt regelmessig over himmelen, og barometret er rolig eller stiger samtidig som det er en svak bris, betyr det vanligvis at det pene været vil fortsette. De lange fjærskyene er vanligvis et tegn på at det i løpet av 24 timer vil bli dårlig vær i form av snøvær eller kraftig regnvær. Og når grå lagskyer formørker hele himmelen, og barometret faller, vil det sannsynligvis fortsette å regne eller snø. I Matteus 16: 2, 3 blir det fortalt hva det betyr når himmelen av og til er rød ved solnedgang: «Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød; og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk.» En rød soloppgang varsler det motsatte av det en rød solnedgang varsler.
Hvorfor himmelen er blå
Hva er den del av Guds underfulle gjerninger som vi kaller «den blå himmel»? Luften er ikke blå, slik noen trodde i det 19. århundre. Den blå fargen skyldes heller ikke lys som blir utstrålt fra selve atmosfæren, for da ville himmelen også se blå ut om natten. Hvis atmosfæren hadde vært fullstendig gjennomsiktig, eller hvis det ikke hadde vært noen atmosfære i det hele tatt, ville himmelen ha vært like svart som verdensrommet. Astronauter, som har vært utenfor atmosfæren, har bekreftet den kjensgjerning at verdensrommet er svart. «Der oppe er det en svart-hvit verden. Det finnes ingen farge,» sa den amerikanske astronauten Jim Lovell. Romfarere som har vært nede på månen, har imidlertid senere uttalt at måneoverflaten hadde en ubestemmelig grå farge.
Ettersom himmelen ikke ser svart ut fra jorden, må årsaken til dette være det som skjer med sollyset når det kommer i berøring med atmosfæren.
Himmelens farge dannes i det luftlaget som ligger under 160 kilometer over jorden. Det består hovedsakelig av fem gasser, nemlig nitrogen, oksygen, argon, vanndamp (en forbindelse av hydrogen og oksygen) og karbondioksyd. Foruten disse gassene finnes det andre gasser som forekommer i mindre mengder, for eksempel helium, xenon og neon, og noen få giftige gasser, nemlig metan, ammoniakk, kullos og dinitrogenoksyd. Så høyt oppe i atmosfæren som i de områder hvor de høyeste skyer når opp, finnes det også en del forurensninger i form av blomsterstøv og annet støv, bakterier, sot, sporer, vulkansk aske, saltpartikler fra havet og kosmisk støv.
Når sollyset, som består av elektromagnetiske bølger med mange forskjellige bølgelengder, kommer inn i atmosfæren, trenger lysstråler med store bølgelengder nokså lett gjennom atmosfæren og ned til jorden. Vi kan merke at de varmer. Men det kortbølgete lyset blir spredt i alle retninger av luftmolekylene og av andre partikler i atmosfæren. Det blå lyset blir spredt om og om igjen på sin vei mot jorden. Den blå himmelen er med andre ord et florlett spinn av blått lys og luft. Det er imidlertid bare omkring 20 kilometer over jorden. Høyere oppe i atmosfæren har himmelen en fiolett farge. I en høyde av over 30 kilometer er himmelen svart, og stjernene kommer til syne.
Hvorfor har himmelen også andre farger?
Himmelen er vanligvis blå, men den kan også være rød, oransjefarget eller grønn, ja, den kan ha nesten en hvilken som helst farge. Det avhenger av hvordan lysstrålene kommer inn i atmosfæren, og hva de treffer på sin vei mot jorden.
I de laveste lag av atmosfæren finnes det fortettede skyer, støv og alle slags partikler. Ettersom disse er større enn luftmolekylene, sprer de lys med større bølgelengder. Når solen står lavt i horisonten, kommer solstrålene på skrå inn i atmosfæren og trenger gjennom mye mer av den partikkelmettede luften. Lys av alle bølgelengder blir spredt, og bare de røde stråler med de største bølgelengder trenger igjennom. På denne måten framkommer den røde fargen en kan se ved daggry og ved solnedgang. Jo mer støv eller skypartikler det er i luften, jo mørkere er fargen. Jo mindre støv det er i luften, jo mer blå er himmelen, fordi det langbølgete lyset trenger rett igjennom til jorden uten å bli avbøyd, mens det kortbølgete, blå lyset vi ser, er det som blir spredt i alle retninger av luftmolekylene. På en klar og forholdsvis støvfri dag er derfor jordens forunderlige «tak» blått.
Andre ting en kan se på himmelen
Når høye, fine, sløraktige skyer etter noen få dagers klart vintervær gir himmelen en melkehvit opalglans, viser det seg lysende ringer, som kalles halo, rundt solen eller månen. Ringene rundt månen lyser naturligvis mye svakere enn ringene rundt solen, og fargene er ikke særlig fremtredende. Mange steder i verden kan en se slike lysende ringer så ofte som hver fjerde dag. Også omkring noen av de klareste stjerner kan en se ringer når gjennomsiktige lammeskyer langsomt glir forbi. I en halo kan en ofte se flere forskjellige konsentriske sirkler som hver er blålig innerst, deretter gulaktig hvit og rødbrun ytterst. Undertiden minner de om sirkelformede regnbuer på himmelen. Dette fenomenet frambringes ved lysets brytning og refleksjon i atmosfærens iskrystaller.
Den vanlige regnbuen som vi ser på himmelen, og som vekker ærefrykt og begeistring, dannes av lysstråler som spiller i vanndråpene mens de faller. Hver vanndråpe virker som et bitte lite prisme, som bryter solens hvite stråler av blandet lys og oppløser dem i et fargespektrum. Av og til kan de små dråpene i et yr framkalle en regnbue, men vanligvis er det de store vanndråpene som gjør det.
Det finnes ikke to mennesker som ser den samme regnbue. Hver person ser nemlig regnbuen fra sin spesielle synsvinkel, ettersom en regnbue bare er lys som kommer fra en bestemt retning. Ettersom de vanndråpene som reflekterer lyset, faller, ser en i virkeligheten en ny regnbue bli dannet av hvert nytt sett vanndråper. Hvilken storslått Guds gave regnbuen er!
Undertiden kan en utenfor den vanlige regnbuen se en annen regnbue med svakere farger. Har du lagt merke til at fargene i denne regnbuen forekommer i motsatt rekkefølge, med fiolett ytterst og rødt innerst? Dette skyldes at lysstrålene reflekteres to ganger inne i vanndråpene, slik at venstre blir høyre og høyre blir venstre akkurat som i et speil. Denne ekstra refleksjon forårsaker imidlertid en reduksjon i lyset intensitet, og dette er grunnen til at denne regnbuen alltid er svakere.
Polarlys
Hverken en regnbue eller en skyformasjon kan i prakt måle seg med polarlys, det vil si nordlyset og sydlyset. Det eneste som kanskje kan måle seg med det, er en strålende solnedgang eller soloppgang. En beskrivelse eller et fotografi av disse strålende, stadig skiftende og ofte fargesprakende fenomener kan ikke på noen måte gi et sant inntrykk av deres prakt. Undertiden lyser de så sterkt at en kan se å lese ved dem.
Vanligvis blafrer polarlyset slik at det får en til å tenke på et flammende bål som er synlig rett over åskammen. Lysskjæret blusser ofte opp med en strålende glans og former seg som en stor bue eller en strålebundt i likhet med det en kan se når sollyset skinner gjennom åpningene i en sky. Disse lysstripene kan være hvite, grønne, fiolette eller rosa. Undertiden kan en også se polarlyset henge i folder ned fra himmelen som et stort teppe eller draperi, og bevege seg som om det ble berørt av en svak vind. Det kan også plutselig utfolde en voldsom aktivitet. Den gule fargen får da et islett av rødt og grønt, idet strålene flammer opp, stilner av og så flammer opp igjen.
Det finnes ikke noe som kan sammenlignes med det vakre og fargerike polarlyset, som forårsakes av skyer av elektrisk ladede partikler som kommer fra solen og trenger inn i jordens magnetiske felt. Disse partiklene støter sammen med luftmolekyler, noe som får disse til å vibrere og avgi røde, hvite, fiolette og grønne lysstråler, som danner det fargesprakende fenomen, polarlys — en av Guds forunderlige gaver til menneskene.
Lyn
Hver dag blir jorden rammet av anslagsvis ni millioner lyn. Nesten halvparten av de lyn folk ser på himmelen som et enkelt lynglimt, er i virkeligheten sammensatt av opptil ti utladninger som følger umiddelbart etter hverandre i samme bane. Det kan være så mange som 40 gnister pr. sekund, som er så lenge lynets bane er åpen. Den høye temperatur i banen oppstår så plutselig at luften omkring bryter lydmuren idet den blir fortrengt, og vi hører torden.
Det finnes flere forskjellige former for lyn. Kornmo er noe en kan se i horisonten, og en mener den er refleksjonen av lynutladninger som er for langt borte til at en kan se lynet direkte eller høre tordenen. Flatelyn inntreffer inne i skyene og innhyller dem i et flimrende lys. Linjelyn har ofte en bane som har form av et buktende bånd. Når det er sterk vind og flere utladninger følger etter hverandre, vil hvert lyn komme litt ved siden av det foregående, slik at det hele ser ut som en rekke lysende bånd.
Men hvilken nytte gjør så lynnedslagene? En vet nå at de for en stor del bidrar til å gjødsle jorden. Åtti prosent av atmosfæren er nitrogen, som har stor betydning for planteveksten. Over hver kvadratkilometer jord befinner det seg cirka 8,5 millioner tonn nitrogen. Men plantene kan ikke nyttiggjøre seg nitrogenet i den form det har i atmosfæren. Det må derfor gjennomgå en rekke kjemiske forandringer, akkurat som den maten vi spiser, må gjennomgå forandringer i vårt fordøyelsessystem før vi kan ha nytte av den. Lynet setter i gang den rekke av forandringer nitrogenet må gjennomgå. Lynet bevirker at luftpartikler blir hvitglødende, for det kan gjøre en 5—25 centimeter bred luftkanal varmere enn solens overflate. Under denne intense heten forbinder nitrogenet seg med luftens oksygen og blir til nitrogenoksyder, som er oppløselige i vann. Regnet oppløser oksydene og fører dem med seg til jorden som fortynnet salpetersyre. Salpetersyren reagerer med jordens mineraler og blir til nitrater som kan opptas av plantene. Ettersom plantene kan ta til seg næring og leve, kan mennesker og dyr spise planter og leve.
Hvilken enestående gave fra Gud er ikke lynet! Lynene gjør noe mer enn å lyse opp himmelen. De gjør også stor nytte, ettersom de omdanner nitrogen i de høyere luftlag til gjødsel for plantene. Meteorologer har anslått at jorden blir rammet av lyn over 100 ganger i sekundet!
Gud har ikke bare gitt oss en nyttig himmel. Han har også gitt oss et forunderlig «tak», som er fullt av ærefryktinngytende og stadig skiftende fenomener, en himmel som tilskynder trofaste mennesker til å prise Jehova, han som har skapt alle disse vidunderlige ting. — Sl. 136: 4.