Hvorfor er himmelen blå?

De enorme sfærer i verdensrommet er innhyllet i mørke. Det vi kaller himmelen, er atmosfæren som omgir jorden, den delen av verdensrommet som er synlig for det menneskelige øye. Mange som har sett opp på denne utstrakte hvelvingen, himmelen, har lurt på hvorfor den er blå. Hvorfor er den ikke fiolett, grønn, gul, oransje eller rød, andre grunnleggende farger i det synlige spektret?

Sollyset består av lys med forskjellig bølgelengde, som ses som forskjellige farger i det synlige spektret. Rødt lys har lengst bølgelengde, og blått eller fiolett har kortest. Luftmolekylene i atmosfæren sprer lyset med kort bølgelengde, det blå, mye mer enn de sprer lyset med lengre bølgelengde, det røde. Derfor er himmelen blå i klart vær. Luften rundt jorden, som inneholder utallige partikler av faste stoffer, for eksempel støvpartikler, sprer lyset, slik at himmelen blir synlig. Det er som om lyset ble reflektert av et speil.

Når solen er nær horisonten, derimot, må sollyset gå gjennom mer av atmosfæren for å nå øyet. De lange bølgene trenger bedre igjennom enn de korte bølgene, noe som gir himmelen et oransjerødt skjær. Faste partikler i luften fremhever rødfargen. Når røyk eller tette skyer fyller himmelen, vil lysbølger i alle farger på lignende måte spres. Det får himmelen til å se grå ut.

Denne ærefryktinngytende oppvisning av Guds bruk av lyset i atmosfæren minner oss om salmistens ord: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» — Salme 19: 2.