Solnedganger gjenspeiler Skaperens herlighet
UANSETT hvor ofte vi ser en vakker solnedgang, setter vi alltid pris på det praktfulle skue. Spredte skyer i horisonten gjør synet enda mer storslagent, for da bader solen skyene i alle nyanser av fiolett, rosa, rødt, oransje og gult.
Hvorfor får himmelen en rødlig glød når solen går ned, når den tidligere på dagen er blå? Det har å gjøre med hvordan sollyset trenger gjennom den atmosfæren som omgir jorden. I dette luftlaget, som når opp i en høyde av omkring 1600 kilometer, finnes det oksygen, som vi puster inn. Atmosfæren inneholder også andre gasser, for eksempel nitrogen, karbondioksid og vanndamp, og dessuten støvpartikler.
Når sollyset trenger gjennom denne atmosfæren, treffer det disse luftmolekylene og støvpartiklene, og lyset sprer seg. De fargene som sollyset er sammensatt av, beveger seg i «bølger», og jo kortere bølgelengde en farge har, jo mer spres den når den brytes av partiklene i luften. Blått lys har kort bølgelengde og spres mer enn rødt lys, som har lang bølgelengde.
På en klar dag når solen står et godt stykke over horisonten, ser himmelen blå ut fordi de kortere bølger av blått lys spres i atmosfæren og reflekteres tilbake til jorden fra alle kanter av himmelhvelvingen. Men når solen går ned om kvelden, må sollyset tilbakelegge mye lengre avstander gjennom jordens atmosfære for å nå fram til oss. Solstrålene trenger derfor gjennom mange flere luftmolekyler og støvpartikler enn når de faller mer eller mindre loddrett. De kortere bølger av blått lys blir stanset og absorbert i atmosfæren før de når fram til oss. De lengre bølger av rødt lys trenger derimot gjennom atmosfæren og når fram til oss. Det er disse som forårsaker de fargene vi ser ved solnedgang og soloppgang.
Når det er mer støv i atmosfæren, for eksempel etter et vulkanutbrudd, er solnedgangene enda mer fargerike. Et eksempel på det er da vulkanen Krakatau i nærheten av Java eksploderte i 1883 og enorme mengder med støv ble spydd flere kilometer ut i atmosfæren. The New Encyclopædia Britannica sier om resultatet: «Det fine støvet drev flere ganger rundt jorden og forårsaket de bemerkelsesverdige røde solnedgangene hele det etterfølgende året.»
De praktfulle solnedgangene burde få oss til å verdsette ham som har skapt solen, jorden og atmosfæren, som gjør slike praktfulle syn mulige. Vi bør føle det på samme måte som de bibelskribentene som skrev: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg.» — Salme 19: 2; Åpenbaringen 4: 11.
[Bilderettigheter på side 16]
G. Ludwig/U.S. Fish & Wildlife Service