Jeg levde i polygami

Fortalt til «Våkn opp!»s korrespondent i Dahomey

JEG tilbrakte min barndom i et familiebosted i Dahomey. Det var mange mennesker som bodde der, for min far hadde 12 hustruer og, naturligvis, mange barn foruten meg. For oss barn var tilværelsen lys og sorgløs, for vi hadde en mengde lekekamerater i vår egen familie. Min far var overhode for det samfunnet vi utgjorde, og forlangte at alle skulle vise ham respekt.

Men du spør kanskje: Fører ikke polygami (det å ha flere ektefeller) med seg mange problemer i en husholdning? Til det vil jeg svare: Jo, det er sikkert. Og jeg kunne ha lyst til å fortelle deg om noen av dem. Jeg skulle nemlig selv få flere hustruer.

Du vil uten tvil ha lettere for å forstå hvordan vi levde, hvis du vet hvordan en mann med flere hustruer bor. Familiebostedet er et stykke land omgitt av en høy mur av rødt, soltørret mudder. Innenfor muren er det mange små boliger som er laget av betongblokker eller av det samme røde mudderet. Det er ett kjøkken, vanligvis bygd som et skjul med to eller tre vegger. Når det er godt vær, og det er det for det meste, foregår matlagingen utendørs.

Etter hvert som eieren av et slikt familiebosted får flere hustruer, bygger han nye boliger med inngangen vendt innover mot gårdsplassen, én til hver ny hustru. Livet på et slikt sted er akkurat som livet i en liten landsby. Det at det bare er ett kjøkken, skaper ikke særlig store vanskeligheter, for maten blir ikke laget til faste tider. Vi spiste når vi ble sultne, og vi ble slett ikke sultne på samme tid.

Gode forsetter

Da den tid kom at jeg kunne begynne å tenke på ekteskap, hadde jeg allerede bestemt meg for å ha bare én hustru. Jeg hadde hatt god anledning til å veie fordelene ved et polygamt ekteskap mot ulempene. Polygamiet syntes å gi visse fordeler. Det var et tegn på rikdom og innflytelse å ha mange hustruer og stor familie. Familieoverhodet ble vist ærbødighet av sine hustruer og barn og nøt også stor respekt i samfunnet. Det var en alminnelig oppfatning at fetisjer hadde gjort en slik mann fruktbar.

Det hendte imidlertid at det var alt annet enn fredelige forhold i familiebostedet. Jeg husker hvordan det mange ganger oppsto tretter mellom min fars hustruer. Av og til så det ut som om far viste én hustru større oppmerksomhet enn de andre. Dette kunne føre til store vanskeligheter for dem som ble spesielt begunstiget. Hvis de andre hustruene ble sjalu, kunne det bli farlig for henne. Jeg hadde hørt om at hustruer hadde forgiftet en medhustru eller ektemannen på grunn av sjalusi.

Jeg hadde derfor de beste forsetter da jeg giftet meg; jeg skulle ha bare én hustru. Jeg og min hustru levde lykkelig sammen, men jeg fikk dessverre ingen barn med henne. Jeg hadde et meget sterkt ønske om å få barn. Etter omkring to år var vi fremdeles barnløse, og jeg syntes da at jeg måtte ta meg en hustru til, slik at jeg kunne få barn.

Flere hustruer

Ved spesielle anledninger ble det arrangert dans i landsbyen, og da møttes alle for å feste og drikke. En slik fest kunne, strekke seg over flere kvelder, og det ble da ofret til fetisjer for at det skulle bli et fruktbart år. På en av disse festene åpnet det seg en mulighet for meg til å få ikke bare én ny hustru, men to.

Først bestemte jeg meg for hvem jeg ville ha. Så sendte jeg, som skikken var hos oss, en venn til mine framtidige svigerforeldre. Han skulle blant annet forhandle om den medgift pikenes foreldre skulle betale. Han måtte også overbevise dem om at pikenes framtidige ektemann hadde gode egenskaper. Mine nye svigerfedre, som selv var familieoverhoder, ville forlange å få myndighet over meg, deres svigersønn. Svigerfedre kan forlange at brudgommen skal arbeide for dem, og senere kan de også forlange at han skal forsørge dem.

Når det hele er i orden, blir det fastsatt en dato for den endelige seremonien, og så forteller foreldrene kan hende sine døtre alt sammen. Døtrene vet kanskje ikke noen ting inntil noen få dager før bryllupet. Men de protesterer ikke, for de vil gjerne ha mann og barn, og de er tilfreds med at foreldrene ordner alt for dem. I de større byene forsvinner denne skikken etter hvert, men i landsbyene blir den fremdeles fulgt. Frieri og forlovelse er ikke vanlig.

Hjemmet mitt ble snart mye likt min fars. Etter hvert økte min anseelse og innflytelse i samfunnet, og etter en stund var jeg ikke lenger tilfreds med å ha tre hustruer. Jeg skaffet meg to til. Nå begynte historien å gjenta seg. Jeg oppdaget hvor vanskelig det er å være helt upartisk når en har flere hustruer. Det oppsto sjalusi, og det var ofte uvennskap på grunn av små ting.

Når en av mine hustruers slektninger døde, måtte jeg, som skikken var, kjøpe en geit som jeg skulle ofre. Men det måtte ikke være en bedre geit enn den jeg hadde kjøpt da en slektning av en av mine andre hustruer døde. Hvis jeg viste en hustru bare litt ekstra oppmerksomhet, gjorde de andre tilværelsen uutholdelig for henne. Kjeklet og trettingen irriterte meg ofte. Fordi det ikke var fred i hjemmet, begynte jeg å være sammen med andre kvinner, som ikke ble mine hustruer. Dette kom senere til å bli et stort problem for meg.

Det var ingen i vår landsby som syntes at det var noe umoralsk ved et polygamt ekteskap. Ikke engang det å ha forbindelser med ugifte piker ble ansett for å være galt. Mange piker hadde ett eller to barn før de ble gift. Dette var ikke noen hindring når det gjaldt å få en mann, men i mange tilfelle snarere en fordel, for mennene visste da at pikene kunne få barn.

Du lurer kanskje på hvor det ble av alle disse barna? Når en er klar over at det var meget ønskelig å ha stor familie, er det lett å forstå at foreldrene til en ugift pike gjerne så at deres familie ble forøket på denne måten. Men når en ung kvinne er blitt gift, stiller saken seg annerledes. Mannen tillater ikke at hans hustruer søker selskap med andre menn.

Religion og polygami

Det var mange religionsformer i vårt samfunn. Den gamle fetisjdyrkelsen var utbredt, og det var en stor katolsk menighet og en rekke protestantiske sekter på stedet. De sistnevnte hadde imidlertid ganske få medlemmer. Disse kirkesamfunnene uttalte seg aldri om polygamiet. De fleste av medlemmene fortsatte med fetisjdyrkelsen og levde videre i polygame ekteskap, men ble likevel godtatt av kirkesamfunnene.

Til å begynne med gikk jeg aldri i kirken, selv om jeg alltid har hatt respekt for Bibelen. Men så en dag sa presten til meg at jeg ikke kom til himmelen, ettersom jeg ikke var døpt. Dette bekymret meg, og jeg lot meg derfor døpe som katolikk. I mange år var jeg et trofast medlem av den katolske kirke, men jeg hadde fremdeles flere hustruer og dyrket fetisjer.

I 1947 så jeg for første gang en av Selskapet Vakttårnets publikasjoner. En av mine venner hadde fått tak i boken «Sannheten skal frigjøre eder». Han ville ikke ha den lenger, og derfor byttet jeg den til meg, for jeg ville vite mer om Bibelen. Etter å ha lest denne boken var jeg overbevist om at den var i samsvar med Bibelens lære. Jeg forsto at den religion kirkesamfunnene på vårt hjemsted utøvde, ikke var bedre enn fetisjdyrkelsen når det gjaldt å lære folk å leve i samsvar med Bibelen.

Jeg sluttet å gå i kirken og ble mindre og mindre interessert i fetisjdyrkelsen. Lenger enn det kom jeg imidlertid ikke, for jeg forsto at hvis jeg skulle følge det jeg lærte ut fra Bibelen, måtte jeg forandre min livsførsel i vesentlig grad. Jeg ville ikke bryte forbindelsen med alle venninnene mine. Og så gikk årene.

Jeg oppnår virkelig frihet

En dag ble noen kristne vitner for Jehova som gikk fra hus til hus i byen vår, arrestert og fengslet. Det gjorde et dypt inntrykk på meg. Dette var uten tvil de sanne kristne, som var villige til å forkynne Bibelens budskap selv om de ble forfulgt! Jeg fant ut at nå måtte jeg gjøre noe, selv om det betydde at jeg måtte foreta gjennomgripende forandringer i mitt liv.

Det ble startet et bibelstudium med hele min familie, og ikke lenge etter, i 1960, skilte jeg meg fra alle mine hustruer unntatt én og bestemte meg for å innvie mitt liv til Jehova. Tidligere, mens jeg var tilsluttet den katolske kirke, hadde jeg aldri fått høre at jeg måtte slutte med fetisjdyrkelsen. Men jeg ble snart klar over at det ble stilt helt andre krav til meg som Jehovas vitne. Jeg måtte innrette mitt liv i samsvar med Bibelens krav. Det var imidlertid en glede og en styrke å vite at jeg virkelig tjente den sanne Gud.

Hvordan gikk det med mine andre fire hustruer? Og hva med alle barna mine? Jeg er glad for å kunne fortelle at to av mine tidligere hustruer også ble Jehovas vitner og innvigde sitt liv til Jehova Gud. Alle barna mine fortsatte å bo hos meg, og to av dem er nå heltidstjenere. Seks andre har også innvigd seg, og de tjener nå Guds rikes interesser sammen med de andre forkynnerne i Jehovas vitners menighet her på stedet. Det var også en stor glede for meg å gifte bort den yngste av mine tidligere hustruer til en heltidstjener. I dag er de reisende representanter for Selskapet Vakttårnet.

Jeg er i sannhet blitt frigjort. Jeg treller ikke lenger under religiøs overtro eller læresetninger som vanner ut Bibelens krav. Jeg har en ren samvittighet fordi jeg følger Jesu veiledning og bare har én hustru. (Mark. 10: 6—9) Jeg vet at jeg oppfyller Herrens krav til kristne i ansvarsfulle stillinger. — 1 Tim. 3: 2.

Videre har jeg fått erfare sannheten i Herren Jesu ord i Markus 10: 29, 30. Min familie er blitt mye større enn jeg noen gang kunne ha håpet at den skulle bli. Overalt har jeg brødre og søstre, fedre og mødre og også mange barn. Hvordan kan jeg si det? Jeg kan si det fordi Jehova Gud har vist meg barmhjertighet og opptatt meg i sin store, jordiske familie av mennesker som bor sammen i fred.

I dag har jeg bare én hustru. Det er nå en glede for meg å komme hjem, for det er fred i hjemmet, den fred som det å følge Guds Ord bringer. Jeg er riktignok ikke lenger noen betydningsfull eller innflytelsesrik mann i samfunnet. Men jeg bruker med glede den innflytelse jeg har, til å gi andre den hjelp de trenger for å bli kjent med og begynne å tjene den sanne Gud og oppnå åndelig frihet.

Det gir meg stor glede og fred i sinnet å dele min lykke med andre. Noen har allerede fått del i den glede det er å tilhøre Jehovas store familie, hvor fellesskapet ikke blir ødelagt av sjalusi og umoralske tendenser. Det er mitt oppriktige ønske at jeg må kunne hjelpe mange flere til å oppnå frihet i Guds menighet før Jehova tilintetgjør alle som holder fast på skikker som ikke er i harmoni med hans fullkomne vilje.

[Bilde på side 17]

En mann som har flere hustruer, oppdager snart hvor vanskelig det er å være upartisk; det oppstår sjalusi blant hustruene