Dyr som steller og pynter seg

KAMMER og hårbørster. Pudder og pudderkvaster. Tannpirkere og tannbørster. En skulle ikke tro at dyr hadde noe med slike ting å gjøre. Enkelte mennesker vil kanskje til og med synes det er latterlig å snakke om slike ting i forbindelse med dyr. Men faktum er at folk som studerer dyrenes atferd, har oppdaget at mange av sjødyrene, insektene og landdyrene er utstyrt med slike toalettsaker og bruker dem regelmessig for å holde seg rene og pene.

Våre venner i dyreriket har ikke funnet på dette selv. Nei, det er den allmektige Gud, Skaperen, som har gitt dem disse forskjønnende hjelpemidlene. Og det er han som har gitt dem de instinkter som de trenger for å kunne bruke disse toalettsakene i samsvar med hans hensikt. Dette gjør dyrene i stand til å følge et praktisk opplegg for personlig hygiene som hjelper dem til å holde seg sunne og friske.

Kammer og børster

Ta for eksempel maurenes toalettsaker. Disse små insektene har kammer, børster, såpe og pomade som de bruker ofte og med stor iver. Ja, maurene har både fintannete og grovtannete kammer, akkurat som vi mennesker. Disse kammene sitter på det fjerde leddet på maurenes bein.

R. Dixon og B. Eddy tar i sin bok Personality of Insects med en uttalelse av dr. McCook, som har brukt mange år på å studere maur. Han sier: «Dette (skinnebeinskammen) er en virkelig kam, som godt kunne ha vært modell for våre kammer, ettersom forskjellen i første rekke består i at den sitter fast på det lemmet som bruker den. Den har et kort skaft, stiv rygg og regelmessige tenner.» Tennene er «spisse i tuppen og kraftigst ved roten. De er stive, men elastiske og svinger tilbake når de blir bøyd, akkurat som tennene i en vanlig kam».

Maurenes børster er uhyre praktiske hjelpemidler. De består av bløte, hule hår som skiller ut et klebrig stoff, en slags pomade. Dette stoffet får små korn av støv og skitt til å klumpe seg sammen, og dermed blir det lett å fjerne dem.

Maurene steller og pynter seg vanligvis om morgenen, når de våkner. Det er da en ser dem ivrig opptatt med å kamme og børste seg. Som de kultiverte insekter maurene er, steller de seg også til andre tider, når de synes det er nødvendig. Det er interessant at de hjelper hverandre med å kamme, børste og vaske deler av kroppen hvor de ikke kan komme til uten hjelp. Ja, de driver også med massasje.

En annen skapning som er utstyrt med toalettsaker, er beveren. Den har både kam og hårkrem. Neglen på dens andre tå på hver bakfot er delt, og selve tåen, som er leddet, kan bøyes i alle retninger. Når beveren bruker denne kammen, sitter den på halen sin. Det ser ut til at dette får oljekjertlene som den har, til å skille ut den «hårkrem» den trenger for å stelle pelsen.

De haleløse flaggermusene, som hører til de bevingede skapninger, har også meget effektive hårbørster. På de ytterste tærne på føttene deres stikker det fram noen små hår. I tuppen er disse hårene bøyd i rett vinkel. Uansett hvilken vei flaggermusene beveger føttene, kan de derfor grave helt ned i hårroten. Og de tar seg god tid til å stelle seg. De bruker begge hårbørstene samtidig i en bestemt rytme, og når de er ferdige, har de laget en pen skill i håret på ryggen.

Børstene til en stor type av reker kan minne om flaskebørster. De sitter på de forreste klørne. Rekene børster alle deler av kroppen med dem, og de kommer til på steder som ligger forbausende langt inne under skallet. Når børstene blir skitne, rengjør de dem ved å dra dem fram og tilbake mellom kjevene.

Pudder

Et av de skjønnhetsmidler som våre venner i dyreriket bruker, er en form for pudder, som vanligvis består av støv. Men la oss nå se på toalettbordet i budoaret til hegren, en langbeint fugl som hovedsakelig lever av fisk og sjødyr. Fordi denne slimete kosten griser til hegrens fjær, trenger den å vaske seg straks den har spist. Den har to skjønnhetsmidler som den bruker for å greie dette.

På brystet har den en pudderkvast som består av korte, skjøre fjær dekket av et fett pudder. Kloen på den midtre tåen er takket. I et mikroskop ser den ut akkurat som en kam. Når hegren er ferdig med middagen, gnir den hodet og halsen mot pudderkvasten på brystet og får på den måten på seg en mengde pudder. Dette pudderet suger opp slimet. Etterpå står hegren på den ene foten mens den kammer bort pudderet på fjærene med den takkete kloen på den andre foten. Deretter gjør den ren nebbet, og så kommer turen til vingene, først den ene, og så den andre. Den strekker ut en vinge om gangen og stryker undersiden av den med den ene foten for at fjærene skal ligge pent.

Rørdrumen steller seg på omtrent samme måte som hegren, ettersom den spiser omtrent samme slags kost. Den har imidlertid en bedre kam enn hegren. Rørdrumens kam har nemlig 36 velformede tenner!

Fasaner og rapphøns tar støvbad regelmessig. De lager «badekar» hvor de gjør dette. Fasanene bruker et slikt «badekar» så ofte at det blir fullt av et fint, nesten pudderaktig støv. Når de setter seg opp i det og begynner å flakse med vingene, står støvet som en sky omkring dem. Slik får de støvet inn mellom fjærene. Når det er tørt vær, avlegger rapphønsene daglige besøk i «badekarene» sine, som en kan finne på veier eller på tørre, bare steder ved foten av skråninger.

Elefanter liker også å ta støvbad. De gjør i stand til badet ved å skrape i bakken med de veldige føttene. Når de har skrapt opp en tilstrekkelig stor haug med støv, blåser de det over ryggen med snabelen. De gjør ofte dette når de er plaget av fluer, eller når de synes at det er for varmt. Elefantmammaen er spesielt påpasselig med å holde junior ren og pen. Hun tvinger ham ut i vannet, selv om han protesterer, og spyler ham ordentlig. Når han har badet, pudrer hun ham over det hele med fint støv og avslutter behandlingen ved å massere ham med snabelen.

Tannrensing

Vet du hva enkelte dyr gjør for å holde tennene rene? Du kan bare kikke inn i munnen på dem, så finner du svaret! På innsiden av leppene og kinnene har de noen utvekster som danner naturlige tannbørster. Enkelte pattedyr har slike utvekster på siden av tungen også. Hver gang dyret åpner og lukker munnen, beveger disse naturlige tannbørstene seg forbi tennene og renser dem.

Makien, en halvape, har i underkjeven seks fortenner som står rett framover. Disse tennene bruker den som kam. Men hvordan får den gjort ren kammen når den blir full av hår og skitt? På undersiden av tungespissen stikker det fram noen små horndannelser. Når den skal rense disse tennene, beveger den derfor tungen hurtig fram og tilbake over dem, og dette er meget effektivt.

Mungoene bruker sine skarpe klør som tannpirkere. Frank W. Lane forteller i sin bok Nature parade hva en mann sa om mungoen sin, som han hadde som kjæledegge: «Han var ytterst renslig, og når han hadde spist, renset han tennene med klørne sine så grundig at det var helt meningsløst.»

Papegøyefiskens sammenvokste, platelignende tenner blir stelt og renset av små leppefisker, som tilhører piggfinnefiskene. Disse fiskene renser også skjellene på enkelte fisker. Ja, de hjelper til og med den fryktede murenen, en slags ål, med munnhygienen. De svømmer inn i munnen på den og fjerner parasitter. Ålen pleier vanligvis ikke å angripe tannpleieren sin mens dette pågår.

Krokodillen har også levende tannpirkere, nemlig oksehakkere og lofugler. Når krokodillene ligger og soler seg på en elvebredd, holder de gapet vidt åpent og lar lofuglene rense tennene og munnen. Det sies at de skarpe sporene på lofuglenes vinger forteller krokodillene når «tannpirkerne» er på besøk, og derfor klapper de ikke sammen kjevene før fuglene er ferdige med jobben.

Frank Lane forteller at en gang var det en gammel krokodille som glemte seg bort og lukket gapet mens oksehakkerne holdt på med å rense tennene dens, og følgen ble at den drepte dem. De andre fuglene glemte tydeligvis aldri dette, for de skydde den gamle krokodillen som pesten.

Når andre hjelper til

Har du noen gang betraktet en apekatt som er ivrig opptatt med å plukke et eller annet som den finner i pelsen på en kamerat? Du har kanskje trodd at den lopper den andre, men da har du tatt feil, for den ser ikke etter lopper, men etter små hudstykker som skaller av, og som den liker å spise fordi de er salte. En apekatt som får en slik skjønnhetspleie, synes åpenbart at det er meget behagelig.

Kyr hjelper hverandre med å stelle deler av kroppen hvor de har vanskelig for å komme til selv. De står med hodene mot hverandre og slikker hverandre på hodet og halsen. En kan si at de gir hverandre en «make-up».

Den kanadiske naturforskeren Dan McCowan forteller at han en gang så en mulhjort som gjorde ren pelsen til en hare. Haren hoppet bort til mulhjorten, som gikk og gresset i utkanten av en skog, og satte seg foran den. Hjorten begynte straks å slikke hodet, ryggen og sidene på haren. Dette pågikk i mellom ti og 12 minutter. McCowan fant ut at også andre hadde sett hjorter behandle harer på denne måten. Hjorten liker tydeligvis de salte stoffene i harens pels, og haren synes på sin side at det er herlig å bli slikket av hjorten.

Ja, dyrene er nøye med hvordan de ser ut. Det er ikke bare menneskene som er det.