Se med verdsettelse

HAR du noen gang sett en fugl eller et insekt fly? Før du svarer «naturligvis», vil vi gjerne forklare litt nærmere hva vi mener med «å se».

Mange mennesker som ser en fugl, betrakter den bare som en vakker, fjærkledd skapning. Men en katt som ser den samme fuglen, ser kanskje en god middag. En bonde som ser en fugl, la oss si en svale, ser kanskje et tegn på at våren nærmer seg. Det at en «ser», kan følgelig bety mye mer enn at det danner seg et bilde på øyets netthinne.

Tenk på en dyktig urmaker som undersøker et ur som er laget av en ekspert. Hva «ser» han? For ham er det ikke bare et spørsmål om å ta en titt inn i urkapselen. Han bedømmer nøyaktigheten, vurderer positive og negative trekk ved konstruksjonen og fastsetter urets yteevne. Han «ser» kanskje til og med hva urets konstruktør har tenkt, når han samholder resultatet med de problemer konstruktøren har måttet overvinne. Det er nesten som om han blir kjent med konstruktøren gjennom produktet.

Etter dette eksemplet på hva det kan innbefatte «å se», skal vi «se» litt nærmere på fuglenes og insektenes flukt. Disse skapningene er uten tvil grasiøse flygere, men hvilket resultat kommer en til når en sammenligner dem med flygemaskiner? Og hvilke egenskaper hos sin konstruktør gjenspeiler de?

Allsidighet

Hva så du egentlig sist du så en øyenstikker eller gullsmed? Du ble kanskje oppmerksom på den da den sto stille i luften foran øynene dine. Sannsynligvis beundret du den for dens praktfulle farger, som glitret i solen. Plutselig skjøt den med overraskende fart av sted i en retning som ingen ville ha gjettet på. Hvis du hadde vært interessert i flyging, ville du kanskje ha lurt på hvordan et slikt lite insekt kan være i stand til både å holde seg stille i luften på et sted som et helikopter og å fly av gårde i stor hastighet som et vanlig fly. For en allsidighet!

Jo mer du tenkte på det, jo mer imponert ble du. De militære strateger i denne verdens konkurrerende stormakter ville uten tvil ha betalt en høy sum for å få avlurt dette lille insektet dets hemmeligheter. Hvis du «så» med et våkent blikk, ville du derfor ikke bare ha sett et vakkert insekt, men også et vidunderlig eksempel på allsidighet i naturen.

Denne ettertraktede allsidighet er vanlig i skaperverket. Tenk for eksempel på spurvehauken, som har en vingebygning og -mekanisme som er ganske annerledes enn øyenstikkerens. Den er også i stand til å stå stille i luften og så skyte av sted i stor hastighet, to egenskaper som menneskene stadig arbeider for å utvikle i de flyene de konstruerer.

Omgivelsenes innvirkning

Det er verdt å merke seg at en mesterkonstruktør tar alle ting i betraktning, også omgivelsenes innvirkning. Han lar seg ikke hindre av kapitalinteresser eller av sneversynte oppfatninger angående teknisk effektivitet. En dyktig konstruktør kjennetegnes ved at han bevarer en enestående likevekt mellom tekniske og estetiske krav og tar begge sider i betraktning i så stor utstrekning som mulig.

La oss med dette i tankene se på et annet trekk ved flygende skapninger. Har du lagt merke til at de ikke sjenerer sansene? De lydene de frambringer, er som regel lyder vi liker. Hvor annerledes er ikke de nerveslitende lydene fra et fly eller et helikopter! Menneskelagde fly forurenser dessuten den luften vi puster i, og forårsaker derved sykdom og død. For en kontrast!

Aerodynamisk effektivitet

Men hvordan er en fugl sammenlignet med et fly når det gjelder aerodynamisk effektivitet? La oss se på vingen. Hvor effektiv er den?

Det avhenger for en stor del av formen. Etter å ha gjort seg store anstrengelser, blant annet ved å anvende høyere matematikk og foreta eksperimenter i vindtunneler, har menneskene klart å konstruere en meget god vinge. Men, som en skulle vente, har fuglenes vinger akkurat den form som er ideell til det liv fuglen lever. Albatrossen og hauken har for eksempel to vidt forskjellige levemåter, og de har begge vinger som til fullkommenhet dekker deres spesielle behov. Ja, hvem har vel sett et fly som kan gjøre det som en fugl kan gjøre ved hjelp av sine vinger?

Framdrift

Og hva kan sies om framdriften? For å gjøre det helt enkelt skal vi se på propellen. Hvordan virker den?

Propellen skrur seg fram gjennom luften og gir således den nødvendige framdriftskraft til det flyet den er festet til. Det er imidlertid forskjell mellom den vei propellen ville skru seg fram i et fast medium, og den vei den virkelig går. Denne forskjellen kalles slipp og utgjør et kontinuerlig tap som et fast medium ikke ville ha.

For å forestille oss hvordan dette tapet foregår, kan vi tenke på en snørefisker som haler inn en stor fisk. Hvis båten er fast forankret, behøver han ikke gjøre noe annet enn å hale inn snøret. Men hvis båten ikke ligger for anker og han ønsker at den skal ligge på nøyaktig samme sted, må han la motoren gå akkurat så hurtig at den forhindrer at båten blir dradd mot fisken. All den kraft motoren da bruker, blir rent tap på grunn av omgivelsenes fluiditet.

Men hvordan er det med fuglevingen? Den unngår faktisk alt det slippet som en propell har, noe som skyldes dens flaksende bevegelser og glideteknikk, som på en enestående måte er koordinert. Det moderne flys framdrift ved hjelp av jet er på langt nær så effektiv som den framdrift fuglene oppnår ved hjelp av vingene.

Den måten en fugl skaper framdrift på ved hjelp av flaksing og gliding, kan i en viss grad sammenlignes med de bevegelser en skøyteløper gjør. Prøv å forestille deg en skøyteløper som glir nedover en svak skråning og så like før han kommer til enden av skråningen, klarer å stige opp på kanten til en annen skråning som løper langsmed den første. Det er dette prinsippet som blir anvendt når folk går på skøyter på vanlig måte. Det er bare det at de da sparker fra til siden med beina for å gi kroppen framdrift. I fuglenes tilfelle er det vingenes nedadgående bevegelser som driver fuglene framover.

Manøvreringsevne

For en forunderlig «flygemaskin» en fugl egentlig er! Den er uendelig sinnrikt utstyrt. Og for et enestående effektivt redskap vingen er!

Har du sett to måker stupe etter den samme godbiten og nesten kollidere? Men legg merke til at det er bare nesten, for vi ser et virvar av vinger og fjær mens de flakser omkring hverandre til taperen trekker seg.

Eller har du sett en kråke lande på et piggtrådgjerde? Steiling er ikke noe problem for den. Idet den kommer inn for landing, ser det ut som om den skal fly forbi målet, men så snur den spissen på den kraftige vingen, som nettopp har gjort en så god jobb som propell, og steilingen begynner. Kråka har alt under kontroll idet den sakte glir ned mot piggtråden. Men mistenksom som den er, hender det ofte at den likevel ikke lander, men at den plutselig stanser steilingen og skrikende flakser av sted med nonchalante vingeslag, tydelig klar over hvilken bemerkelsesverdig bedrift det den har prestert, er.

Flykonstruktører er klar over hvor mange fordeler det er ved bevegelige vinger og vinger hvis form kan varieres, enten nå formålet er å oppnå økt allsidighet eller få i stand de vanskelige bevegelser som må til ved landing. Men de dårlige resultater teknikere blant menneskene har oppnådd med bevegelige vinger og vinger hvis form lar seg variere, viser hvor langt menneskene har igjen før de kan utføre en kunstflyging som tilnærmelsesvis tilsvarer det mange flygende skapninger kan prestere.

Jo mer vi iakttar og studerer de flygende skapninger, jo mer vi tenker på deres allsidighet, aerodynamiske effektivitet og manøvreringsevne, jo bedre forstår vi å verdsette hvilken mesterkonstruktør deres Skaper må være. Når vi tenker på hvilken fryd disse skapningene er for øyet, og hvor lydløst og grasiøst de beveger seg, økes vår verdsettelse av den store Konstruktør som har frambrakt dem.