Hvorfor de flyr i V-formasjon

TO SPESIALISTER i aerodynamikk ved Institute of Technology i California har nylig kommet til den konklusjon at det er av praktiske grunner store trekkfugler flyr i V-formasjon. Det ser ut til at fuglene ved å fly på denne måten presser hverandre til å fly strekninger som er opptil 71 prosent lengre enn normalt. Teorien er nesten utelukkende basert på aerodynamiske lover og ikke på observasjoner av fugler i flukt. Men den størrelse på vinkelen og den avstand mellom hver fugl som spesialistene har regnet ut, stemmer godt overens med det en kan se når en iakttar trekkfugler i flukt.

Ifølge denne teorien blir det under flygingen dannet en oppadgående luftstrøm etter hver fugls vingespisser. Ved at den neste fuglen inntar en posisjon i formasjonen hvor den får utnyttet denne oppadgående luftstrømmen fullt ut, blir det lettere for den å fly framover. Det er omtrent det samme som skjer når en hauk eller et glidefly benytter seg av oppadgående luftstrømmer for å holde seg svevende i luften. En slik flygeteknikk reduserer riktignok fuglenes hastighet, men fører til gjengjeld til at de kan fly lenger. Og når en tenker på hvor mange hundre kilometer trekkfuglene flyr, forstår en at denne måten å fly på er den mest praktiske.

Det kan se ut som om det er den fuglen som flyr først i en V-formasjon, som har det største arbeidet. Men spesialistenes utregninger viser at den oppadgående luftstrømmen som dannes av fuglene på begge sider bak den første, rekker så langt fram at den også er til hjelp for den. Dette er imidlertid avhengig av avstanden mellom fuglene og formen på V’en. Det er sannsynlig at lederfuglen virkelig har det største arbeidet og derfor må være den sterkeste fuglen eller kanskje den beste navigatøren. De fuglene som befinner seg bakerst, kan lette sin byrde ved å sakke litt akterut.

Men hva er det som får fuglene til å holde seg på sin plass når de flyr på denne måten? En mener at en fugl som kommer foran sin rette plass, straks føler at arbeidet blir tyngre. Dette vil få den til å gli tilbake på sin rette plass. Hvis den blir liggende etter, utfører den mindre arbeid, men en tror at de andre da øver press på den for å tvinge den til å følge med. Forskerne tror at de stadige skrikene fra kanadiske villgjess på flukt i virkeligheten kan være en oppfordring til de mer dovne fuglene om å holde seg på sin plass.